Formidler naturfag til en hel verden

UNESCO kaller det eksemplarisk markedsføring på Internett. En amerikansk nettjeneste har anbefalt at nettsidene benyttes i det amerikanske skoleverket. NRK, BBC og Discovery Channel er flittige brukere av dem. Det er tusener andre også: elever, studenter, forskere og nettsurfere av ymse slag. Mange har forstått at Paleontologisk og Zoologisk museums Internett-sider er noe helt for seg selv. Det har Universitetet i Oslo også - som nå har tildelt opphavsmennene årets formidlingspris.

Hedret med forskningsformidlingsprisen: Jørn Hurum, Geir Søli og Hans Arne Nakrem.
Foto: Ståle Skogstad

Det er tre usedvanlig opplagte, glade, ja, bent fram lystige unge menn Uniforum møter på Paleontologisk museum på Tøyen, nærmere bestemt på et av de ærverdige, 80 år gamle kontorene med original innredning. Her er hyllene tettpakket med bøker om fossile virveldyr, en kasse på gulvet er fylt til randen med leketøydinosaurer i plast, og dinosaurer i fineste italienske porselen reflekterer sollyset fra vinduet. En datamaskin står sentralt plassert på skrivebordet.

Bak den sitter Norges eneste dinosaurforsker og innehaver av kontoret, førstekonservator Jørn Harald Hurum. På hver side av seg har han sine gode kolleger, førstekonservatorene Hans Arne Nakrem, Paleontologisk museum og Geir Søli, Zoologisk museum. Det er disse tre som er tildelt Forskningsformidlingsprisen ved Universitetet i Oslo 2001. Den har de fått for sine oppsiktsvekkende presentasjoner på fjernsyn - og, framfor alt, på Internett.

- Gratulerer med prisen! Hvordan føles det?
- Det føles godt! Svaret kommer kontant og samstemmig. - Vi synes det er stort at det vi har gjort, er blitt akseptert og anerkjent av UiO sentralt. Formidling har ingen høy status ved UiO, den er lite meritterende. Og i det akademiske miljøet vanker det sjelden ros, konstaterer Nakrem.
- Ledelsen her ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage har imidlertid hele tiden hatt klokkertro på oss, legger Hurum til.

Verdens største

Og det har de gjort rett i. For det er usedvanlige ting de tre prisvinnerne har utrettet siden 1997. Det var nemlig da det startet for alvor. Den gang var hjemmesidene til Paleontologisk museum og Zoologisk museum ikke egnet til å fange særlig interesse, begrenset som de var til knusktørr administrativ informasjon og tilfeldige henvisninger til utstillinger.

Siden den gang har det skjedd en aldri så liten revolusjon. Nå kan Paleontologisk museum skilte med verdens største nettpresentasjon om generell paleontologi. Og Zoologisk museums "Norges sommerfugler", for å ta et eksempel, går for å være i den uoffisielle verdenstoppen blant vitenskapelige nettpresentasjoner. "Endelig et museum som forstår hva Internett er", skrev Aftenposten i fjor.

- Vanvittig gøy

Paleontologisk museums utstillinger omfatter 74 montre og 600 utstilte fossiler. Alle gjenstandene, fra dinosaurer til ørsmå insekter innkapslet i rav, er fotografert og tilrettelagt for Internett. Museet har nå så mye som 2000 nettsider. Av disse er 700 på engelsk. Zoologisk museum har 900. Og sidene har lenker til mange andre steder. Målinger viser at 80 000-100 000 av nettsidene til Paleontologisk museum blir lest hver måned, og om lag 10 000 brukere er innom i løpet av samme periode. Halvparten av disse er utenlandske - fra hele 80 land.

- Hvorfor gikk dere i gang med dette?
- Vi synes faget vårt er vanvittig gøy, sier Hurum.
- Når vi er så glad i faget vårt, bare må vi formidle det! skyter Søli inn.
- Da vi begynte å tenke på å gjøre noe med museets Internett-sider, ble vi gitt frie tøyler. Vi hadde vel knapt noen rollemodeller å se til. Alt har vi derfor laget selv fra bunnen av, forteller Hurum.

- Men dette må da ha kostet masse penger å få til?
- Nei. Vi vet jo at UiO har dårlig råd. Litt penger trengte vi for å komme i gang. Som universitetsmuseum sorterer vi inn under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Men der var det ikke penger å hente. Isteden ble det Kulturdepartementet som ble fødselshjelper for prosjektet vårt. Derfra fikk vi 100 000 kroner, sier Nakrem. - Og fra Miljøverndepartementet fikk vi tilsvarende sum for å utvikle presentasjonen "Norges sommerfugler", legger Söli til.

- 100 000 kroner- ikke akkurat den rene overflod?
- Nei. Men det var et puff til å starte. Eksterne konsulenter og Internett-leverandører har vi ikke benyttet oss av. Jobben har vi gjort selv: tekster, bilder, html-kodingen - alt er utført internt. Vi har ikke hatt samvittighet til å bruke vanlig arbeidstid til dette. Mye har vi derfor lagd på fritida. Jeg kan forsikre om at det har blitt mange seine kvelder på oss de siste årene. Mange ganger har vi sittet og lest korrektur til langt på natt. Og helgene har vi ofte benyttet til å svare på henvendelser vi har fått på nettet. Det har ikke vært uvanlig med 50-60-timers uker, sier Nakrem.

Unngå teknisk fiksfakseri

- Vi har valgt å holde oss unna masse teknisk fiksfakseri. Vi kunne selvfølgelig ha brukt større bilder, mer film og bevegelser. Men for oss har det hele tiden vært et mål at nettsidene enkelt skal kunne tas ned på modem. Når folk finner fram til sidene våre, skal de kunne bruke dem, understreker Nakrem.
- Vår målgruppe er vanlige folk, ikke minst barn og unge, skole og hjem. Vi har særlig ønsket å appellere til ungdom ved bruk av spesielle effekter, sier Søli.
- Det er sikkert noen hårsåre designere der ute som gremmer seg over det vi har gjort. Selv har jeg dårlig fargesyn, og kan ikke påstå at alle fargekombinasjoner har vært like vellykkede, medgir Nakrem.
- I begynnelsen hadde vi mye mer "knæsje" farger. Nå har vi tonet sidene ned, sier Hurum.
- Vi har lært, forsikrer Nakrem.

Egne nettutstillinger

De siste tre årene har Geir Søli stått for ideene og utformingen av flere utstillinger for Zoologisk museum - svært avanserte utstillinger som bare finnes på nettet: "Edderkopper!", "Ekle kryp", "Våre minste husdyr", "Norges sommerfugler" og "Norges gresshopper". På disse sidene finnes store mengder fakta om de forskjellige dyrene og en rekke bilder og illustrasjoner.

Zoologisk museums nettsider er nesten utelukkende på norsk, noe som selvfølgelig begrenser antall internasjonalt besøkende.
- Det arbeides med å få oversatt sidene til engelsk. Men det krever ekstra ressurser. På denne viktige oppgaven bør UiO satse mer penger, mener Søli.

Spør en paleontolog!

Nettsidene er interaktive, det vil si at de gir mulighet for å sende spørsmål per e-post. Alle innsendere får personlige svar innen to-sju dager, og alle svarene tas vare på for seinere bruk.

- Vi har hatt enorm respons på dette tilbudet, ikke minst fra skoleelever, forteller Hurum. - "Hvorfor døde dinosaurene ut?" Det spørsmålet fikk vi hver dag. Helt til jeg laget et fem siders faktaark om dette og la det ut på nettet. Da stilna det helt, gitt!

Emneord: Priser, Museene Av Trine Nickelsen
Publisert 5. sep. 2001 08:59 - Sist endret 10. des. 2008 15:01

Logg inn for å kommentere