- Eldre kvinner forbigås

Uniforum har vært i kontakt med flere ansatte i lavere teknisk-administrative stillinger som er frustrerte over arbeidssituasjonen sin. Til felles har de at de har jobbet ved UiO i mange år og at de savner tilbud om kompetanseutvikling. Flere har mistet varierte arbeidsoppgaver som de hadde tidligere og sitter igjen med mer rutinemessige oppgaver. Mange opplever dette som svært frustrerende. Dette synes i særlig grad å gjelde kvinner.

Aldri fått tilbud om kompetanseheving

Én av dem Uniforum har vært i kontakt med, har vært ansatt ved UiO i ti år i en lavere administrativ stilling. Hun har 30 år bak seg i arbeidslivet. I løpet av den tida hun har vært ansatt ved universitetet, har hun aldri fått tilbud om kompetanseutvikling. I steden for å øke kompetansen til de ansatte i lavere stillinger, mener hun, ansetter UiO heller nye folk - som går inn i stillinger med høyere lønn og bedre betingelser.

En annen kvinne, som også har vært ansatt i en lavere administrativ stilling ved UiO i mange år, opplever sin nåværende arbeidssituasjon som lite meningsfylt. Hun har lenge ønsket andre og mer utfordrende arbeidsoppgaver. Gjennom sin fagforening har hun i løpet av de siste fire årene gjort arbeidsgiver oppmerksom på at hun har fått stadig mindre å gjøre. 40 prosent av arbeidstiden har hun ingen ting å fylle med. Hun har ikke fått nye arbeidsoppgaver. Dette opplever hun så frustrerende at hun er blitt syk.

- UiO rendyrker arbeidsoppgavene

- Vi har hatt en endring i kjølvannet av Effektiviseringsprosjektet ved UiO. Når institusjonen lyser ut en stilling, kreves det nå utdanning på cand.mag.-nivå eller mer. Opparbeiding av realkompetanse over mange år synes ikke å telle. Det at UiO får løst oppgavene bedre og mer effektivt ved å hyre inn annen kompetanse, er slett ikke sikkert. Denne arbeidskraften viser seg i praksis å være mer ustabil, påpeker Anita K. Solhaug, leder i lokallaget av Norsk Tjenestemannslag på Blindern, NTL/forening 90.

Hun peker på at Effektiviseringsprosjektet har trukket opp klare linjer mellom arbeidsoppgavene. - Nå er det om å gjøre å rendyrke alt. Før kunne en jobbe litt med regnskap, litt med personalsaker osv. Oppgavene var mer varierte. De av arbeidsoppgavene som en måtte strekke seg etter, bruke seg selv på, er borte. Det er bare det rutinemessige igjen, som å sitte med fakturaer og punche inn tall, sier Solhaug.
- Disse arbeidstakerne opplever at de ikke blir verdsatt, at de stagnerer, og de fortviler. Beskjeden fra arbeidsgiveren er egentlig denne: "Du er ikke noe å satse på, du har ikke potensial for å utvikle deg."

- Under omstillingsprosesser opplever vi at voksne damer blir skrekkslagne når de får høre at de ikke har noen muligheter, sier nestleder i NTL, Ruth Norseng.

De mener at om UiO ikke makter å løse disse problemene på et tidlig tidspunkt, blir resultatet sykmelding og uføretrygd. - Jo lenger nede i hierarkiet du er, jo strengere personalbehandling får du og jo mindre er viljen til å finne nye arbeidsoppgaver til deg, sier Solhaug. - På ledernivå ser det derimot alltid ut til å finnes muligheter, legger Norseng til.

- Opplæringsbudsjettet ved UiO er halvert med et pennestrøk. Hvordan tenker UiO å kunne løse de store oppgavene institusjonen står overfor når det ikke finnes penger til kompetansehevende tiltak? spør Norseng.

Trakassering ved UiO

Et annet tilfelle Uniforum kjenner til, er en mann fra et asiatisk land som har vært tilsatt ved et institutt ved UiO i 13 år. Han har opplevd systematisk mobbing og trakassering gjennom alle de årene han har vært tilsatt. Han har ikke fått mulighet til å utvikle seg faglig. Arbeidsoppgavene har vært begrensede. Han tok opp saken med sin lokale arbeidsgiver for seks år siden. Det resulterte ikke i noe. Det har aldri vært gjennomført noen medarbeidersamtale eller personalsamtale med ham. Han føler at hans faglige kvalifikasjoner er svekket og at arbeidsgiver har sviktet ham. Nå er han sykmeldt.

- Den som tror at UiO er et sted der det ikke eksisterer problemer med mobbing og trakassering, lever i en villfarelse, sier Solhaug.
- Mange av de henvendelsene som vi får, er fra personer som kommer fra andre land. Det er en helt klar og tydelig tendens, understreker Norseng.

Ansvarsfraskrivelse

Solhaug påpeker at en sak alltid har to sider. - En er så opptatt av hvem som har rett og hvem som har feil. Det spørsmålet er på en måte uinteressant så lenge mennesker går rundt og er dypt ulykkelige over sin situasjon. Det at en ikke tar tak i sakene, løfter dem opp og finner er løsning, det er det dypt beklagelige. UiO sentralt, ved Organisasjons- og personalavdelingen (OPA), burde gripe inn og finne en løsning.

Hun mener at UiO ikke har et stort nok apparat til å behandle sakene. - Det finnes en rekke eksempler på at personalsaker har gått i årevis, uten at en finner en løsning. I mellomtiden blir den berørte arbeidstakeren ofte nedbrutt og syk. Svaret blir som regel langtidssykmelding og uføretrygding. Det mener jeg må kalles utstøting. UiO er en mangfoldig og svær arbeidsplass hvor det bør finnes muligheter for den enkelte. Det bør være en felles kampsak å skape et godt arbeidsmiljø for alle ved UiO, sier Solhaug.

Arbeidstakernes ve og vel

Hun mener at lokal arbeidsgiver blir ikke pålagt å ha personalansvar i praksis. - Å ha et personalansvar betyr ikke bare å sette folk i arbeid. Det innebærer at en også har ansvar for arbeidstakernes ve og vel. Ofte opplever vi en total ansvarsfraskrivelse mellom institutt, fakultet og OPA. UiO står nå overfor virkelig store utfordringer. Da er det viktig å vite hvem som skal beslutte hva, og få ryddet opp langs linjene. Det bør være en felles kampsak å skape et godt arbeidsmiljø for alle ved UiO.

- Vi gjør vårt beste

- Har OPA/UiO planer om å gjøre noe for dem i lavere administrative stillinger som føler at deres arbeidssituasjon er utilfredsstillende, personaldirektør Grethe Fjeld Heltne?
- OPA forsøker å gjøre sitt beste for problemområder som dukker opp. Vi har generelle opplæringstiltak som dessverre i år har vært sterkt redusert på grunn av en presset budsjettsituasjon. Vi tar initiativ til opplæringsprogrammer for spesielle grupper som studiekonsulenter og studieveiledere. Vi har hatt et prosjekt for sekretærgruppen ved Det medisinske fakultet.

- Uniforum kjenner til at personalsaker har pågått i lang tid. Det etterlyses en tydeliggjøring av hvor ansvaret ligger - hos OPA eller hos fakulteter/institutter.
- OPA har rådgiver- og opplæringsansvar innen sitt område, personalansvaret som sådan ligger i linjen. Det er linjen som må henvende seg til oss hvis de mener vi har enten lært opp for dårlig eller ikke gitt gode nok råd. For øvrig ligger ansvaret for den enkeltes arbeidsmiljø, medarbeidersamtaler og kompetanseutvikling, hos nærmeste overordnede leder.

- Mangler OPA kapasitet til å løfte saker opp og finne en løsning på dem innen en tidsramme som de berørte partene kan "leve med"?
- Så lenge jeg ikke kjenner de konkrete saker, er det vanskelig å svare på. For øvrig viser jeg til ansvarsforholdet som jeg nettopp skisserte.

- Flere Uniforum har snakket med, etterlyser en tydeligere personalpolitikk - en overordnet politikk som gjelder for alle arbeidstakere på universitetet som virker i praksis og som ikke bare er fine ord på et papir.
- Dette er også vanskelig å forholde seg til uten å ha konkrete eksempler samt vite hvem disse "flere" er. Vi er en stor institusjon, det sier seg selv at hele ansvaret ikke kan ligge sentralt. Jeg er enig i at utøvelse av personalansvar ikke kan utøves gjennom fine ord, men med handling. Det forutsettes at den enkelte leder påtar seg dette ansvaret. For øvrig er hver personalsak spesiell og må løses ut fra sine forutsetninger til beste for arbeidstaker, men også ut fra de krav arbeidsgiver må stille.

- På en stor institusjon som vår kan vi ikke unngå personalproblemer selv om vi selvfølgelig vil legge til rette for å minimalisere dem. Vi har nå satt i gang en større arbeidsmiljøundersøkelse nettopp for å kartlegge hvordan vi faktisk har det, samt å integrere helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i linjen. Videre har EVA, den omfattende institusjonsevalueringen av UiO, også spørsmål omkring arbeidsmiljø som vil kunne si noe om de faktiske forhold for de ansatte ved UiO. Foreløpig kjenner jeg ikke resultatene.