200 millioner til internasjonal Abel-pris

Regjeringen har besluttet å sette av 200 millioner kroner til et fond for utdeling av en ny internasjonal pris i matematikk. Prisen blir oppkalt etter den betydningsfulle norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Abel-prisen skal utdeles årlig, og vil gi matematikkfaget en internasjonal pris av høyeste rang.

Det eneste eksisterende autentiske portrettet av Niels Henrik Abel, tegnet av Gørbitz i Paris i 1826. (Fra «Niels Henrik Abel. Et geni og hans samtid», Øystein Ore, Gyldendal 1954)

Statsminister Jens Stoltenberg annonserte opprettelsen av fondet under en forelesning på Universitetet i Oslo torsdag. Prisen har vært forberedt av en arbeidsgruppe ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Fondet for utdeling av Abelprisen vil bli opprettet i forbindelse med 200-årsjubileet for Abels fødsel i 2002. Fondet får en startkapital på 200 millioner kroner. Dette er et statlig fond, der den årlige avkastningen skal gå til å dekke prispenger og et større arrangement i forbindelse med utdelingen. Prisvinneren vil bli utpekt av en egen komité bestående av internasjonale matematikere.

- Regjeringen ønsker å sette fokus på matematikk og realfag i langt større grad enn det er gjort til nå. Etablering av en Abel-pris kan gi positiv virkning på flere områder: rekruttering av unge mennesker til matematikk og realfag, styrking av norske forskningsmiljøer innen matematikk, bevisstgjøring av Norge som kunnskapsnasjon og prisen kan gi positiv internasjonal oppmerksomhet, sier statsministeren i en pressemelding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Store deler av den vestlige verden opplever sviktende interesse for realfagene. En pris til Abels minne skal bidra til å synliggjøre betydningen av matematikk og naturvitenskap. Tanken om å opprette en Abel-pris har fått stor oppslutning, både i norske og internasjonale fagmiljøer. Blant annet har European Mathematical Society og International Mathematical Society stilt seg bak initiativet. Prisen får dermed både en nasjonal og en internasjonal forankring.

Ideen om å opprette en Abel-pris ble første gang lansert av kong Oscar II i 1902. Planene ble imidlertid skrinlagt på grunn av unionsoppløsningen. Siden den tid har matematikkfaget manglet en internasjonal pris av samme dimensjon og betydning som Nobelprisen.

Gledelig

- Dette gleder meg veldig. Får man til stipendier i tillegg til selve prisen er det ekstra bra, sier stortingsrepresentant Rolf Reikvam fra SV til Aftenposten. Også stortingsrepresentant Inge Lønning er fornøyd med denne nyheten.
- Bevare meg vel, det var storartet. Det er glimrende at man slår på stortromma, sier Lønning til Osloavisa Aftenposten. Rektor Kaare R. Norum ved UiO er også glad for at det er tildelt penger til en Abel-pris.
- Det er veldig hyggelig for det matematiske miljøet i Norge. Vi mangler en nobelpris i matematikk, og dette vil være en påminnelse om Abels plass i historien, sier Norum.

Fenomenalt

- Dette er noe av det mest fenomenale som har skjedd for norsk forsking, og selvsagt spesielt for matematikk. Dette vil gi en internasjonal oppmerksomhet til norsk forskning og til Det norske VitenskapsAkademi som skal forvalte prisen. Også mange andre institusjoner i norsk vitenskap vil dra stor nytte av dette, sier Arnfinn Laudal i arbeidskomiteen for Abel-prisen ved Matematisk institutt, UiO til Uniforum. - Vi håper at dette kan bli starten på en utvikling lik den i Sverige der det er opprettet flere fond som bevilger penger til uavhengig, forskerstyrt grunnforskning som en slags knoppskyting av de ulike nobelprisene. Nå kan vi invitere norske kapitalister og institusjoner til å henge seg på dette. Det svenske vitenskapsakademiet har rundt 1,5 milliarder svenske kroner på bok, og Det norske VitenskapsAkademi har bare Nansen-fondet. Vi trenger en uavhengig finansiering av grunnforskning i Norge , og denne Abel-prisen ser jeg på som en mulig start på en slik utvikling. Dette vil åpne øynene til folk, håper matematikkprofessor Arnfinn Laudal.