UiOs kunst forsømmes

- Kunsten ved Universitetet i Oslo er et nedprioritert og forsømt område, mener Jan Edgar Lunde, kunstkonsulent ved Universitetet i Oslo. Samlingen tilsvarer samlingene ved landets største kunstmuseer og har stor kulturell, historisk og dokumentarisk verdi.

Jan Edgar Lunde foran et av universitetets mest kjente kunstverk. Edvard Munchs maleri Solen i Universitetets Aula er fortsatt i forholdsvis god forfatning.
Foto: Ståle Skogstad

- Universitetets kunstsamling er en av landets største og viktigste og består av rundt 1300 registrerte kunstverk i tillegg til et ukjent antall ikke registrerte verk, forteller Jan Edgar Lunde. I nærmere tretti år har han hatt
arbeidsoppgaver knyttet til denne kunsten, og få kjenner samlingen bedre enn ham. Kunsten befinner seg i hovedsak i og omkring universitetetsrundt 100 bygninger.

Alle kunstarter og de fleste stilarter er representert. Her er faste veggutsmykninger, grafikk, tekstilarbeider, malerier og skulpturer. Et bredt utvalg av 1800-tallets og vårt eget århundres kjente norske kunstnere er representert. - Samlingens kunstneriske, kulturelle historiske og dokumentariske verdi er uvurderlig, sier Lunde og trekker særlig fram portrettsamlingen med blant annet portrettet av Kong Frederik VI, universitetets grunnlegger, i tillegg til alle maleriene av rektorer og vitenskapsmenn gjennom hele universitetets historie.

Ukjent perle

De fleste av universitets kunstverk er utført av norske kunstnere. Et viktig unntak er, ifølge kunstkonsulenten, skulpturen Constructed Head nr.2 utført i 1916 av den russiske kunstneren Naum Gabo. Skulturen ble kjøpt inn i 1972 for plassering utendørs, men ble senere flyttet inn i vestibylen i Vilhelm Bjerknes hus på grunn av rust og forvitring. Mange studenter og ansatte har nok beveget seg i denne bygningen uten å legge merke til eller stoppe opp og reflektere over Gabos vakre konstruktivistiske kvinnehode. Kanskje har en trist plassering og dårlig belysning vært en medvirkende årsak? Lunde har bedt om at skulpturen må bli bedre opplyst. - Brusautomatene som dukker opp rundt omkring er også et estetisk problem, bemerker han.

Maleri i ferd med å gå i oppløsning

Tvers over gaten for Historisk museum ligger Oldsakssamlingens restaureringsatelier. Her møter vi Svein Wiig, seksjonsleder ved konserveringsseksjonen ved Universitetets kulturhistoriske museer. Han forteller at atelierets konservator først og fremst har ansvar for å restaurere og vedlikeholde samlingene i Historisk museum og i Vikingskipshuset på Bygdøy, men konservatoren restaurerer også malerier fra Universitetets øvrige samlinger. - Her dreier det seg i første rekke om malerier som står i fare for å bli ødelagt, sier han. - Vi har ikke kapasitet til å foreta generelt vedlikehold og tilsyn med universitetets malerier. For å kunne utføre et slikt arbeid trenger atelieret større bemanning, og Wiig mener det naturlige ville være om Teknisk avdeling stilte en slik stilling til rådighet for atelieret. Han anslår at i overkant av to tredjedeler av UiOs nærmere 400 registrerte malerier trenger behandling.

Et maleri som er i ferd med å gå i oppløsning er Henrik Sørensens portrett av professor Knut Liestøl fra 1931. - I dette tilfellet er det nødvendig å impregnere overflaten for å hindre den resterende malingen fra å falle av, før partiene uten malingen retusjeres, opplyser Wiig. Maleriet hang lenge på et mørkt og bortgjemt sted. Først da kunstverket fikk en lysere og mer sentral plass på et pauserom ved Institutt for kulturstudier, oppdaget man dets elendige forfatning. Denne gang kom redningen heldigvis i tide.

Finnes det en fullstendig oversikt over universitetets kunst Jan Lunde?

- På midten av 90-tallet ble det gjennomført et registreringsprosjekt, og det ble opprettet en database med opplysninger om kunstverkene og deres forfatning, svarer han, men legger til at prosjektet aldri ble fullført. - Registrering er ikke et engangsprosjekt, understreker Lunde og forklarer at det er en stadig bevegelse i kunsten på grunn av flytting og ommøblering og fordi nye verker stadig kommer til blant annet gjennom fond, gaver og regulære innkjøp. En kontinuerlig registrering er påkrevet. Nylig er 75 grafiske blad av kjente norske kunstnere innkjøpt og rammet inn og mye av kunstkonsulentens tid i de neste ukene vil gå med til montering av denne grafikken.

Ikke forsvarlig

Lunde er ansatt i en deltidsstilling. - Det er tilnærmet umulig for en person i halv stilling å holde oversikt over og oppdatere databasen over kunsten som finnes ved universitetet, sier han. Han har ansvar for forvaltning, planlegging og informasjon i tilknytning til kunsten, men føler at rammevilkårene for stillingen ikke gir ham mulighet til å ivareta kunsten på en forsvarlig måte.

Hva mener du universitetet bør gjøre?
- Det bør ansettes en teknisk konservator for systematisk registrering, tilsyn og konservering av universitetets kunstsamling. - Når man tenker på at Museet for samtidskunst har over 30 ansatte, er det hårreisende at UiO ikke har råd til å ansette en konservator til å ta vare på en samling som tilsvarer samlingene ved Norges største museer.

Av Grethe Tidemann
Publisert 22. mars 2001 10:36 - Sist endret 10. des. 2008 16:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere