UiO kan få nasjonalt etikksenter

"Hvor langt skal leger kunne gå i sin forskning på pasienter? Og hvordan forholder vi oss til et nazistisk motivert drap i Norge?" Dette er bare to av mange etiske problemstillinger, som ville kunne debatteres ved et senter for etikk ved universitetet.

Et eksempel på uetisk forskning (Tegning av Astrid Aakra)

I snart 10 år har Norges forskningsråd (NFR) drevet et program for etikkforskning. Dette avvikles imidlertid i løpet av året og Forskningsrådet ønsker å få etablert et nasjonalt senter for etikk. Universitetet i Oslo (UiO) har blitt forespurt om å være vertsinstitusjon for sentret og gitt positiv respons, men fortsatt er ingen avgjørelse tatt.

Samlet etikkompetanse

- I løpet av de ti årene etikkprogrammet har eksistert, har vi både fått bygget opp og samlet etikkompetansen i Norge, sier forskningsleder for Etikkprogrammet, Ulla Schmidt.
- Vi har fått er laget et godt opplegg for forskerutdanning i etikk, som har høstet internasjonal anerkjennelse, og vi har fått etablert et tverrfaglig etikkmiljø. Det ville være synd om ikke dette arbeidet skulle videreføres.
- Hvorfor er etikk så viktig?
- Vi møter daglig etiske spørsmål: I forhold til bioteknologi og annen teknologi, medisin og helse, i forhold til fordeling - for eksempel av oljeformuen, og i forhold til utøvelsen av ulike profesjoner, for bare å nevne noe. For å kunne behandle slike spørsmål på en god måte trengs det også et faglig arbeid med etikk. Spesifikt for universitetet gjelder ellers synet på forskning og undervisning: Det er viktig å reflektere kritisk over hvordan man kan forske og undervise på en etisk forsvarlig måte, sier Schmidt.

En tverrfaglig forskergruppe bestående blant annet av førsteamanuensis i biologi Reidunn Aalen og professor i statsvitenskap Raino Malnes, kom allerede i fjor vår med et innspill overfor universitetsledelsen om å etablere et senter for etikk ved institusjonen.

Dobbeltskolering etterspurt

- Et senter vil på en systematisk måte kunne samle kunnskap om verdispørsmål som genereres nasjonalt og bruke kunnskapen i en større sammenheng. Innenfor min disiplin, biologien, er det en voldsom utvikling innen kjennskapen til gener i alle organismer, inkludert menneskene. Vi blir hele tiden konfrontert med mange spørsmål som ikke kan avklares utfra biologisk kunnskap, understreker Aalen.

Hun tror at det å dobbeltskolere seg og ha en type tverrfaglig kompetanse basert på etikk og andre fag vil bli en etterspurt "vare" i samfunnet.

- Kall det gjerne anvendt etikk.Vi trenger ikke bare fagfilosofer som arbeider med etiske grunnlagsproblemer. Jeg tror det er viktig at det etikkforskningen foregår både blant filosofene og i nær tilknytning til andre fagområder, sier hun.

Aalen tror også at et senter for etikk vil være nyttig for "den ensomme etikkstudent i et biologimiljø "for å kunne treffe likesinnede og få den støtten hun/han mangler i eget miljø.

Mer argumentasjon, mindre synsing og retorikk
Også professor Malnes er opptatt av muligheten til å videreføre den tverrfaglige tenkningen, som han mener kan favne absolutt alle fagområder.

- Det er en voksende bevissthet omkring etikk og etisk argumentasjon, og det er alltid en påtrengende oppgave å heve kvaliteten på etiske begrunnelser. Når folk fra forskjellige fagområdet oppøver seg i etisk argumentasjon, vil det forhåpentlig føre til mindre synsing og større skepsis til retorisk manipulasjon. Utenfor Norges grenser er systematisk etikk et stort og rikt fagfelt - ikke minst i USA.
- Etikk har jo blitt veldig moderne de siste fem årene?
- Etikk ble moderne lenge før det. Utover i 1980-årene vokste fagfeltet raskt. Men impulsen kom fra USA, som mange år tidligere var blitt kraftig vekket av Vietnamkrigen, som var en av flere hendelser som ropte på anvendt etikk.
- Anvendt etikk kunne kanskje også brukes på Holmliadrapet her hjemme?
- Ja, spørsmålet om hvordan man best kan håndtere kriminalitet og politisk terror, fører med seg vanskelige avveininger som folk med øvelse i etisk begrunnelse bør kunne kaste lys over.

Hva er etikk?

Filosofisk ordbok, Tanum: (ethos på gresk: sedvane, skikk), morallære; kritisk lære om prinsippene for bedømmelse av menneskets handlinger som gode eller dårlige; søken etter forståelse og forklaring av moralske og rettslige fenomener.

Ulla Schmidt, forskningsleder Etikk-programmet, NFR:
Etikk er refleksjonen over hvordan handlingene og holdningene våre bør være for å være gode eller rette.

Reidunn Aalen, professor, biologi, UiO:
Etikk er en systematisk refleksjon over verdispørsmål og verdivalg.

Raino Malnes, professor, statsvitenskap, UiO:
Å tenke etisk er å formulere en problemstilling og føre en argumentasjon som hvem som helst skal kunne forstå - og å fremføre et standpunkt som har en begrunnelse som kan tale til alle og overbevise hvem som helst. Begrunnelsen skal kunne kan nå dem som står fjernt fra ens eget standpunkt. Begrunnelsen må ikke være tuftet på personlige preferanser, gruppetilhørighet eller nasjonale interesser.