Tøyen invadert av giftige edderkopper!

De har åtte øyne og åtte bein, de er hårete, giftige og kjøttetende. Onsdag denne uka kom 25 små monstre til Zoologisk museum på Tøyen - høyst levende taranteller fra Sør-Amerika, Afrika og Asia.

I Bond-filmen "Dr. No" spilte edderkoppen "Mexican Redknee" en ikke ubetydelig rolle. Nå kan du se den på Tøyen.
Foto: Ståle Skogstad

- Vi venter de kjempestore edderkoppene hit hvert øyeblikk. Håper bare ikke det er forsinkelser på Gardermoen. Edderkoppene, som skal vises fram her hos oss de nærmeste ukene, kommer nemlig fra Bergen med fly, forteller prosjektleder Eva Mæhre Lauritzen. Uniforum var til stede på Zoologisk museum for å ta imot de myteomspunne nettspinnerne. Og vi måtte ikke vente lenge: nedpakket i en stor eske av isopor, liggende i hver sin plastboks, kom de levende, om enn noe forvirret, fra reisen, for å bli beundret av nye publikumsskarer. Fredag 19. januar åpner den store edderkopputstillingen på Tøyen.

Finere enn i Bergen

- Å, her var det fint. Mye finere enn i Bergen, utbryter direktør for Akvariet i Bergen, Stig Sægrov, som har fulgt de 25 tropiske edderkoppene på flyturen. - Vi har vært mange steder med edderkoppene, men dette er det mest forseggjorte og flotteste oppsettet, sier han, og ser seg begeistret omkring i lokalet der edderkoppene skal bo og la seg beglo de nærmeste ukene, fram til 11. mars. Det er satt opp 25 montre, et til hver av de store edderkoppene, som er nydelig innredet med et stykke natur utstillingsobjektene forhåpentlig føler seg hjemme i.

Det er designer ved Universitetets naturhistoriske museer, Bjørn Vidar Johansen, som har laget utstillingen. - Vi har valgt sterke farger og kontraster for å understreke det dramatiske. Før utstillingen åpner, skal vi få hengt opp masse kunstig spindelvev i taket, og vi skal ha blå belysning i rommet her, sier han, og smiler over de rosende ordene fra vest.

300 millioner år gamle skapninger

Hovedmann bak den store edderkopputstillingen er stud.scient. Petter Jordan ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på taranteller i Mellom-Amerika. Det er tarantellene som er de mest kjente av de store edderkoppartene. - De amerikanske artene er spesielle ved at de har glassfiberaktige tråder med mothaker på bakkroppen. Disse trådene børster edderkoppene av seg når de føler seg truet og sender dermed en sky av tråder mot angriperen, en øgle eller et pattedyr, som får trådene i øyne og svelg, forteller han.

I mer enn 300 millioner år har disse hårete skapningene vandret på sine åtte bein omkring på jorda. Og de finnes overalt, i tropisk klima så vel som i områder med bitende kulde. - Edderkoppene er nærmere deg enn du aner. Ute i naturen er du aldri mer enn en halv meter fra en edderkopp. De finnes i vanvittige mengder, og hver enkelt setter til livs en hel masse insekter. Edderkoppene sørger for at vi ikke drukner i insekter her på jorda, sier Jordan.

Giftige, men stort sett ikke farlige

Nesten alle edderkopper er giftige, og mange har sågar en svært kraftig gift. - Forskerne har beskrevet 37 000 arter av edderkopper. Men bare omkring 20 er farlige for mennesker, sier Jordan. I Norge er det til dags dato påvist 555 arter. Kun én av disse er ikke giftig. Edderkoppene finnes fra nord til sør i landet. Særlig mange arter finnes langs Oslofjorden. Den største norske edderkoppen som lever fritt ute i naturen, er Myredderkoppen, som har en to cm stor kropp.
- De norske edderkoppene er små, og de aller fleste har ikke hoggtenner som er lange nok til at de klarer å bite gjennom huden vår. Et par arter vil riktignok kunne bite oss, men ikke uten at vi plager og terger dem først. I andre land finnes det edderkopper med tenner så lange som to centimeter. Om man skulle bli bitt, finnes det i dag effektiv motgift og god behandling å få. Få mennesker dør av edderkoppbitt i dag.

Edderkopper er ikke insekter

Til edderkoppdyrene hører også skorpioner, midd og vevkjerringer. Edderkoppdyrene har åtte bein, insektene bare seks. De har heller ikke vinger. Alle edderkopper er rovdyr, men ikke alle lager nett for å fange bytte. De har godt syn, noe som er viktig for edderkopper som jager etter byttet sitt istedenfor å sette opp nett.
- En art av blant tarantellene kan bli 40 år, og mange blir gjerne opp mot 30 år gamle. Norske edderkopper lever imidlertid ikke lenge, mange ikke mer enn to år, de fleste ikke mer enn en sommer, sier Jordan.

Angst for edderkopper

Den meste kjente edderkoppen er sannsynligvis Sort enke. - Vi hadde en Sort enke i utstillingen vår, men den døde forleden dag. Nå jobber vi for å skaffe en ny til utstillingen. Til tross for at den er lite aggressiv, er denne edderkopparten svært beryktet, og folk har derfor stor lyst til å se den, forteller Jordan.
Mennesket har til alle tider betraktet edderkoppene med en blanding av frykt og beundring. Det går også fram av navnene disse åttebeinete skapningene har fått: Eksempel: En av edderkoppene på utstillingen, som på engelsk heter Colombian Pinkboom, har det latinske slektsnavnet Pamphobetus ornatus, som betyr "bare frykt". Og den kan utvilsomt virke fryktinngytende med et beinspenn på 20 cm. Det er likevel "Regnskogkjempe" som innehar den uoffisielle verdensrekorden i størrelse med et beinspenn på 25-30 cm. Den er attpåtil aggressiv og kaster ut sine forsvarshår som kan gi irritasjoner. Også denne er å se på Tøyen i disse dager.

Bleik Bond

Utstillingen gir oss også et glimt fra filmhistorien: En av Hollywoods A-kjendiser innenfor edderkoppstanden, er "Belinda". Det var nemlig hun som krøp nedover brystet på den sovende superagent James Bond i filmen "Dr. No". Til tross for at Belinda var en høyst fredsommelig og snill edderkopp ved navn Mexican Redknee, forlangte Sean Connery stuntmann da denne scenen skulle filmes. For en tøffing!

Håper på mye folk

- Vi håper utstillingen vil bli en publikumssuksess, og venter ikke minst mange barnefamilier og skoleklasser hit de nærmeste ukene. Vi har utarbeidet et drama-pedagogisk opplegg for alle klassetrinn. Og hver onsdag og søndag framover vil det være foredrag, hvor de som er modige også kan få holde de hårete åttefotingene, sier Eva Mæhre Lauritzen. - Om utstillingsobjektene er i humør til det, da, legger hun til og smiler.

Emneord: Tøyen Av Trine Nickelsen
Publisert 18. jan. 2001 13:54 - Sist endret 10. des. 2008 15:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere