- Slipp de unge til!

De to nyutnevnte fakultetsdirektørene er begge hentet utenfra - Kruse fra Norges forskningsråd, Moen fra Norgesnettrådet. Ingen av dem har tidligere arbeidet ved universitetet. Moen har i sin tid studert her og har hovedfag i statsvitenskap og mellomfag i historie. "Jeg håper servicen og kvaliteten på undervisningen er forbedret siden den gang", sier han megetsigende.

Inge Øystein Moen sier han i sin nye rolle ønsker å bidra til å foredle fakultetet og universitetet i retning av sterkere orientering mot samfunnet og studentene. Han karakteriserer to og et halvt år som avdelingsdirektør ved Norgesnettrådet som "spennende voksenopplæring i de store utfordringene som vil komme blant annet i kjølvannet av Mjøs-utvalget".

Tidligere har Moen jobbet innenfor kommunal og statlig forvaltning mange steder rundt i landet, blant annet som assisterende fylkesmann i Nordland.
Birger Kruse er dansk og har vært i Norge og Forskningsrådet i seks og et halvt år - den siste tiden som avdelingssjef i Strategiområdet. Han har doktorgrad i biologi fra i Aarhus universitet, og har også arbeidet som rådgiver i ledelsessekretariatet for Danmarks Miljøundersøkelser.

- Mens vi i Forskningsrådet arbeidet politisk, skal det nå bli interessant å jobbe mer operativt, sier Kruse. Han er opptatt av å lokke flere kvinner til de tunge realfagene.
- Dessverre tror jeg at noe så banalt som at mange av bygningene ved vårt fakultet er så gamle og nedstøvet at de virker lite tiltrekkende på unge kvinner som er opptatt av estetikk, moderne kafeer og den nye medieverdenen. Et dårlig betalt professorat i matematikk i en fjern fremtid, er ikke det som tenner dem. Jeg tror vi må finne nye og utradisjonelle måter å kommunisere på for å nå denne gruppen, sier Kruse.

- Hvordan kan man gjøre universitetet attraktivt for forskere og studenter utenfra?
Kruse: Vi må ha forskningsmiljøer som er gode nok, og vi må ha instrumenter og utstyr som er godt nok til at personer får lyst til å komme hit. Med andre ord: det er ikke enkelt.
Moen: Vi må være gode på kvalitet og service, ta godt imot folk og følge opp både når det gjelder studie- og læringsmiljø.

- Er det en fordel å komme utenfra i de jobbene dere to nå har fått?
Kruse: Det at man har et fugleperspektiv utenfra, kan være en fordel. Samtidig er det jo en ulempe ikke å kjenne universitetet godt. Jeg regner med å ha en steil læringskurve.
Moen: Jeg kjenner høyere utdanningsinstitusjoner som student, som arbeidsgiver for uteksaminerte kandidater og som samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette tror jeg er viktige erfaringer for meg også i denne nye stillingen.

Dialog viktig

Både Moen og Kruse understreker at endringer er viktige, men at ingen endringer kan skje ved en institusjon uten grundig dialog. Dialog og prosess er ord som går igjen i begges vokabular. Ingen av dem har imidlertid noe klart svar på hvor tilpasningsdyktig et universitet skal være, på hvor grensen går for at det mister sin egenart.

- Det universitetet særlig bedriver i dag og fortsatt skal drive med på utdanningssiden, er grunnutdanning. Fremover blir det viktig å finne ut hvordan man skal gripe an utfordringene som kommer, med økt fokus på livslang læring, sier Moen.

- Jeg tror studentene vil "shoppe" mer og mer og skape sin egen utdanning. Når Mjøs-utvalget prøver å strømlinjeforme studiene, kan det sees som å skru tiden litt tilbake. Mange unge som velger universitetet, ønsker fordypning, og tenker ikke så mye på hva de skal bli, som på hva som er meningsfullt nå, mener Kruse.

- Hva blir det viktigste å ta fatt i en tid med knappe ressurser?

Moen: De tradisjonelle budsjettmidlene er meget trange, men til tross for dette, er det viktig å satse på faglig kvalitet og å ha et bevisst forhold til hvilke fagområder man skal være god på. Man kan ikke være god på alt! Og ikke minst vil et kompetent og motivert personale være en viktig forutsetning for å lykkes med omstillingene til den nye universitetshverdagen.

Kruse: Heldigvis er realfagene noe som prioriteres på bevilgningene, men uansett er det viktig å satse på spissmiljøer der kvaliteten er spesielt god. Ved MN-fakultetet er mange av miljøene på et høyt nivå blant annet på grunn av skarp konkurranse både internasjonalt og nasjonalt.

Det som bekymrer meg, er rekrutteringen av yngre krefter til fakultetet. Vi har en høy gjennomsnittsalder, og folk blir her gjennomsnittlig i mange år. Vi må finne noen spesielle ordninger og stipend for å kune beholde de unge forskerkreftene. Den administrative staben på MN-fakultetet, har jeg ellers en følelse av at er litt for liten, i hvert fall hvis de administrative skal bidra til at universitetet i sterkere grad blir en forskningspolitisk aktør- noe Forskningsrådet stadig etterspør.
- Ser dere muligheter for samarbeid mellom HF og MN?

Moen: Organisasjonsstrukturen ved universitetet ble skapt i en situasjon da den var formålstjenlig, men det er viktig at strukturen ikke forhindrer oss fra å tenke nye tanker på tvers av denne. Det kan for eksempel være mulige koblinger mellom humaniorafag og naturvitenskapelige fag, så vel som andre typer koblinger og samarbeid på tvers av bokser i organisasjonskart.

Kruse: Tverrfaglighet er viktig, dersom det er spissmiljøene - og ikke de halvgode miljøene - som bedriver den.