Fenomenet "globalisering" - slik antropologene ser det

Etter grundig planlegging i høst, er Sosialantropologisk institutt nå i full gang med et omfattende forskningsprogram om globalisering.

Glad for 6 millioner til forskning om globalisering: programkoordinator Marianne Lien (t.v.) og dekan på SV, professor Marit Melhuus.
Foto: Trine Nickelsen

Det var i august i fjor at Norges forskningsråd fordelte 36 millioner kroner til forskning om Globalisering og internasjonalisering. 65 søknader om prosjektmidler fikk Forskningsrådet på sitt bord. Bare sju prosjekter innen humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ble tildelt midler, to av disse ved SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Sosialantropologisk institutt ble tilgodesett med hele seks millioner kroner til sitt program: Transnational flows of concept and substances.

-Vi er svært glade. Dette betyr et løft for store deler av vårt forskningsmiljø, sier førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Marianne Lien. Det er hun som er koordinator for programmet. Instituttet har fått penger til en bred satsing fra 2000 og til og med 2004.

Hva er "globalisering"?

Globalisering blir gjerne brukt om den prosessen som gjør hele verden til et felles marked hvor varer, tjenester og kommunikasjon flyter fritt. - Temaet "globalisering" er i tiden og på dagsorden. Antropologi har imidlertid ikke spilt noen aktiv rolle i den pågående debatten, og det til tross for at vi jobber med tematikk som er høyst relevant, sier Lien.

- Det ligger en global tilnærming i vår faghistorie. Antropologien har alltid vært opptatt av spørsmål som dreier seg om forhold mellom de andre der ute og oss selv.

Hun peker på at "globalisering" ikke er et godt analytisk begrep. - Det er snakk om mange ulike prosesser. Globalisering innebærer ulike former for bytte og flyt. Det skjer noe. Noe beveger seg, over avstander. Og det som beveger seg, kan være materielle fenomener som gjenstander, biologisk materiale, eller mennesker: sæd, egg, knokler og kapital. Eller det kan ha immateriell karakter som ideer, forestillinger eller begreper, sier Lien.

Forskningsprogrammet om globalisering retter fokus mot fenomener som "reiser", og mot de endringer som skjer idet ulike substanser og begreper rekonstrueres når de beveger seg på tvers av nasjonale grenser, territorielle, juridiske, kulturelle.

- Vårt utgangspunkt er å jobbe antropologisk med slike spørsmål. Vi ønsker å studere hva som skjer når noe beveger seg på tvers av grenser.

Antropologiens unike bidrag

- Hovedtanken bak hele dette store prosjektet, er at sosialantropologien har noe vesentlig å si om slike prosesser. Litteraturen om globalisering er full av hypoteser. Sosialantropologien er forankret i en fortolkende tradisjon, der sammenligning og solid empirisk materiale er vesentlig, understreker Lien.

Gjennom en systematisk sammenlignende og empirisk tilnærming, søker programmet å gi et antropologisk bidrag til samfunnsvitenskapelig forståelse av globalt samspill og transnasjonal flyt. - Hovedsatsingen vår er å bidra til teoriutvikling innenfor faget vårt på dette mye omtalte fenomen som refereres til som "globalisering", sier Lien.

Programmet omfatter seks ulike delprosjekter, hver med spesifikt fokus på bestemte gjenstander, mennesker eller begreper i bevegelse.

Positive ringvirkninger

- Vi ønsker å bruke dette programmet til å konsolidere ulike forskningstema og forankre disse i felles problemstillinger. Vi mangler tradisjoner for å arbeide sammen her på SV-fakultetet. Vi tror at dette programmet vil gi positive effekter internt. I tillegg håper vi at det skal gi ringvirkninger til fagmiljøet, til undervisningen, til våre studentstipendiater på hovedfag og i forhold til seminarvirksomhet, sier Lien.

- Vi har bygget inn i programmet svært mye internasjonalt samarbeid. Det er satt av midler til å få gjesteforskere hit til instituttet. Vi vil arrangere internasjonale konferanser og vi vil reise ut selv.

Emneord: Forskning Av Trine Nickelsen
Publisert 29. jan. 2001 10:06 - Sist endret 10. des. 2008 14:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere