Ved Universitetet i Oslo har vi fortsatt en valgt rektor, i motsetning til en ansatt rektor slik som de har ved NTNU. Dette skal gjøre at rektoren kan bevege seg mer fritt og kan gjøre mer for å svare på akademiske verdier og faglige vurderinger. En viktig del av dette er forskningsetikken, som inkluderer gjerne å ikke bidra til en økt risiko for skade knyttet til menneskerettigheter. Allerede på bachelornivå begynner man å kreve av studenter at man skal kunne dette, så man burde kunne kreve at de kan dette på høyeste hold.
Valglistene ved Studentparlamentet har debattert prosessene og tolkning av regelverk i Studentparlamentets organer heftig. Studentene ved UiO kan og bør si langt mer i rektorvalget, samtidig som disse listene har lagt fra seg sitt ansvar til å gjøre det. En passiv nøytralitet tar oss ingen steder, og studentene er ikke nøytrale om hva deres rektor bør si og gjøre. Problemet er at ingen av kandidatene svarer på våre krav.
Vi krever en fullstendig akademisk boikott av institusjoner eller universiteter som bidrar til menneskerettighetsbrudd, inkludert en boikott av forskningssamarbeid gjennom Horizon Europa-programmet.
Like saker bør håndteres likt. Da Russland invaderte Ukraina, fulgte sanksjoner som påvirket akademisk samarbeid. De etiske verdiene vi skal følge ved dette universitetet gjelder også i denne saken, og krever av oss lignende handling. Studentene har mobilisert seg på en skala ikke sett på mer enn et tiår, og har engasjert seg sterkt i solidaritet med palestinerne på hvert eneste lærested på universitetet. Problemet er at ingen av kandidatene svarer på våre krav. Det er langt flere studenter enn studentpolitikere, og diffuse debatter om verdigrunnlag er helt uleselig for velgerne som skal kunne fokusere på deres studier.
Valglistene ved studentparlamentet må stå sammen om fullstendig akademisk boikott, og et rektorteam som ønsker reel studentmedvirkning må lytte til det mest sentrale kravet fra studentmassen.
Logg inn for å kommentere