DEBATT: Trenger vi universitetspedagogisk basiskompetanse?

Ved UiO er programmet i universitetspedagogisk basiskompetanse (Uniped) nettopp revidert. En viktig endring er at det bare tilbys til ansatte i faste stillinger hvor dette er lovpålagt. Med andre ord: postdoktorer og stipendiater tilbys som hovedregel ikke pedagogisk opplæring. Dette på tross av at de er minst erfarne og utfører betydelige deler av undervisningen. Det ser ut til at UiO sentralt enten mener at pedagogisk kompetanse ikke er nødvendig for å tilby god undervisning eller at programmet i universitetspedagogisk kompetanse ikke bidrar til å øke den pedagogiske kompetansen.

Ordinære faste vitenskapelige stillinger kombinerer forskning og undervisning. Søkere til slike stillinger må kunne dokumentere kompetanse på svært høyt nivå for å nå opp. I de senere årene har kompetanse innen undervisning blitt tillagt økt vekt i ansettelsesprosesser ved våre institutt. Kort sagt er pedagogisk kompetanse viktig for å få en fast vitenskapelig stilling. Vi lurer på hvordan ansatte i kvalifiseringsstillinger skal få tilegnet seg denne pedagogiske kompetansen som nå nærmest er en forutsetning for å kvalifisere seg til en fast vitenskapelig stilling, nå som den bare skal tilbys de som allerede har fått en fast stilling, og formodentlig ble funnet pedagogisk kompetent da de ble ansatt.

Vi har mange postdoktorer som utfører mye og viktige deler av undervisningen ved våre institutter. De har typisk 25% undervisning, og utfører seminarundervisning, forelesninger og noen har til og med emneansvar. Mange er også uerfarne av naturlige grunner. De opplever ofte undervisningen som svært krevende på flere måter, og man skulle tro at et kurs i universitetspedagogikk ville være noe de ville hatt nytte av. Vi reagerer derfor på at UiO sentralt nedprioriterer denne gruppen ansatte. Når de gjør dette valget, er det vanskelig å forstå annet enn at de mener at kurs i universitetspedagogikk ikke har vesentlig betydning for undervisningskvaliteten. Kanskje det bare er et lovkrav som må oppfylles?

Kapasitetsproblemer

Det er selvsagt mulig at prioriteringen av fast ansatte også skyldes kapasitetsutfordringer. Men hvis Uniped er innrettet slik at det ikke dekker kapasiteten, så må man gjøre noe med kapasiteten. Vi skjønner at det er budsjettmessige begrensninger, og foreslår ikke en økning i budsjettposten. Et høyt antall studenter er ikke unikt for dette programmet. Det er tvert imot ganske vanlig på universitetet å ha store studentgrupper, noen ganger med flere hundre studenter i salen. Det er en krevende undervisningsform, men vi har helt klart eksempler på undervisere som gjennomfører forelesninger i store grupper med mye studentaktivitet – og som får strålende tilbakemeldinger fra studentene.

Vi har inntrykk av at forelesninger for større grupper er mindre vanlig på programmet i universitetspedagogikk. Men hvorfor det? De kan vel skalere opp og ta mer i bruk undervisningsformer som er vanlige på universitetet?  I læringsmålene til programmet nevnes dessuten både kompetanse i valg av egnede digitale verktøy og evne til å skape digitale læringsmiljø. Det går vel an å ta mer i bruk digitale verktøy og undervisningsformer også i dette programmet?

Med en kombinasjon av store forelesninger og digitale undervisningsformer bør Uniped kunne tilpasse et opplegg som tar unna kapasiteten uten at det bør gå ut over nevneverdig ut over kvaliteten. Det er en av de mest vanlige universitetspedagogiske utfordringene å tilby god undervisning til store grupper. Digitale undervisningsformer er etter hva vi forstår et satsningsområde hos LINK. Underviserne på Uniped bør være i stand til å demonstrere slike ferdigheter ved å selv ta i bruk undervisningsformer som egner seg for store grupper, enten i store forelesningssaler eller digitalt.

Hva bør gjøres?

Postdoktorer må prioriteres og få innpass på fullskala versjon av Uniped. Det bør de få på en forutsigbar måte og tidlig i ansettelsesperioden. De fast ansatte har tross alt blitt ansatt blant annet på bakgrunn av at de har undervisningskompetanse, så egentlig bør det være mindre prekært behov for dem. Postdoktorene bør derfor kanskje til og med prioriteres foran de faste ansatte.

Våre stipendiater utfører tilsvarende undervisningsoppgaver som postdoktorene, men har enda mindre undervisningserfaring fra før. De er også nedprioriterte for kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse. Det haster mindre for dem å kvalifisere til faste stillinger, men de underviser altså 25%. På SV-fakultetet har man tatt behovet på alvor og på eget initiativ nå laget et enklere og praktisk rettet kurs for ferske stipendiater. Dette kurset har en praktisk og fagnær innretning. Mulig det faktisk er en bedre løsning, men vi synes ikke det er riktig at Uniped fraskriver seg ansvaret for disse, og vi skal ikke måtte dekke opp for mangler ved Uniped.

Tilpassede kurs for midlertidige?

Vi har blitt informert fra vår studiedekan at det er arbeid på gang med å tilby kortere og mer tilpasset tilbud til midlertidige ansatte, men uklart når det skjer. For postdoktorer er det i utgangspunktet ikke godt nok. For stipendiater er det kanskje en bedre ide. For øyeblikket mangler det informasjon om hva, når det blir, og om det blir god nok kapasitet. Dette vanskeliggjør planlegging og reduserer dermed de praktiske mulighetene for å styrke den pedagogiske kompetansen blant midlertidige ansatte. Et tilbud til stipendiater må på plass umiddelbart da det allerede er i seneste laget. 

Er målet med universitetspedagogiske basiskompetanse bedre undervisning?

Mens vi skriver dette, sjekker vi selvsagt programsiden for universitetsspedagogisk basiskompetanse og leser læringsmålene. De er vage, men det mest slående er at det skal litt godvilje til å se at det er et formål å gjøre deltakerne til bedre undervisere. I svært bred forstand kan det kanskje tolkes innunder «Bidra til å styrke utdanningskvaliteten ved egen institusjon» eller «Engasjere studentene i varierte læringsformer». Vi er åpne for at en del av læringsmålene muligens kan bidra til bedre undervisning, men legger merke til at det i seg selv altså ikke er en målsetting.

Vi er åpne for at vi kan ha misforstått hensikten med universitetspedagogisk basiskompetanse, og at den enkelte underviser vil kunne gjøre sine tildelte arbeidsoppgaver på like god måte uten dette. Det vil i så fall forklare dagens prioriteringer. Men da kan ikke slik kompetanse vektlegges ved ansettelser i ordinære faste stillinger.

• Les svaret fra ledelsen ved LINK - Senter for læring og utdanning: 

Ja, vi trenger universitetspedagogisk basiskompetanse!