DEBATT: Engelsk fortrenger norsk fagspråk, og lederne lar det skje

Man kan spørre seg om hvor tungnem man må være for ikke å oppfatte klare signaler, selv i akademia. Navnespørsmålet kunne løses så enkelt som å ha et norsk navn og en engelsk undertittel.

ENGELSK DOMINERER: Ni av ti vitenskapelige artikler fra norske universiteter og høyskoler er på engelsk, skriver Trond Vernegg.

Foto: Stig Michaelsen/Riksmålsforbundet
 
– Fremveksten av engelsk i norsk akademia vil medføre at vi får kunnskapshull om nasjonale og lokale forhold. Det er alvorlig for samfunnsutviklingen her hjemme, sa direktør Åse Wetås i Språkrådet i et intervju nylig. I april vedtok Stortinget Norges første språklov. Lovens formål er å styrke norsk språk. I mai gikk det ut et opprop: Norsk språk er blitt ein truga art. Avsendere var et samlet språk-Norge med Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum og Riksmålsforbundet, samt Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.
 
Ni av ti vitenskapelige artikler fra norske universiteter og høyskoler er på engelsk. Dette er den største trusselen mot norsk som samfunnsbærende språk i fremtiden. Universiteter og høyskoler må ta større ansvar for norsk fagspråk. Når ansatte ved disse institusjonene bruker engelsk fagspråk i forskning og formidling, blir også det norske hverdagsspråket fattigere.                                                                                                       
 
Nå har Språkrådet bedt Oslo Science City om å bytte til et norsk navn. Tidligere har også Ocean Space Centre ved NTNU fått samme beskjed. Oslo Science City er et innovasjonsdistrikt tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO).
 
UiO-rektor Svein Stølen er styreleder for Oslo Science City. I et svar til Språkrådet viser han til at utenlandske innovasjonsdistrikter bruker lignende navn. Men han foreslår å legge til en norsk forklaring. Innovasjonsdistriktet skal da hete «Oslo Science City – Kunnskapsbyen i Oslo». Man kan spørre seg om hvor tungnem man må være for ikke å oppfatte klare signaler, selv i akademia. Navnespørsmålet kunne løses så enkelt som å ha et norsk navn og en engelsk undertittel.
 
Nevnte rektor Stølen satt også i panelet for debatten Fremtiden for norsk fagspråk i akademia under Arendalsuka. Der de fleste andre er dypt bekymret, snakker Stølen om balanse, balanse mellom å ta vare på norsk fagspråk og internasjonalisering. Han har rett i at balanse må til, men han må se ubalansen som hersker. Der andre ønsker incentiver for å fremme norsk fagspråk i akademia, snakker rektoren om at det dreier seg om ledelse. Det kan godt være at han har rett i det også, men med ledelse som ikke lytter, må det sterkere lut til. Det er åpenbart nødvendig her. Instruks og styring.
 
Norske institusjoner skal ha norske navn. Det dreier seg om å opprettholde det norske språkets stilling. Vi har en kultur og verdier å ta vare på.  
 
Emneord: Språkpolitikk, Språk Av Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet
Publisert 25. aug. 2021 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere