Da Regjeringen besluttet å stenge bygningene våre, måtte vi på bare noen få dager skifte til digital undervisning. Det fikk vi til, takket være en stor kollektiv innsats og dugnadsånd. Nå har vi bedre tid til å planlegge så godt det lar seg gjøre, selv om vi gjør det under betydelig usikkerhet om hva situasjonen blir til høsten.
De mange tusen nye studentene og de enda flere studentene i år to og tre av bachelorgraden skal ha forelesninger og gruppetimer, de skal gjennom laboratorieøvelser og de skal møte pasienter, dra på feltkurs med mer. Med signaler fra helsemyndighetene om at det trolig blir betydelige restriksjoner på hvor mange mennesker som vil kunne møtes fysisk også til høsten, har vi svart med ansvarlighet. Beslutningen er diskutert og har bred støtte hos dekaner og studiedekaner. Studietilbud ved Senter for utvikling og miljø som Bjørkedal er spesielt opptatt av, er koplet inn i linjen via Det humanistiske fakultet.
Beslutningen er diskutert og har bred støtte hos dekaner og studiedekaner.
Vi må planlegge for et worst case-scenario og jobbe med undervisningsformer, evalueringsformer, læringsmiljø og få tid til å finne løsninger på både store og små problemer. Samtidig legger vi planer som vil muliggjøre fysisk undervisning, hvis situasjonen blir bedre enn fryktet. Vi håper og tror at emner med få studenter, ofte lagt sent i studieløpet vil kunne undervises mer normalt kommende høst, men vi vet ikke. Alle bør derfor planlegge for at vi kan tilby et godt digitalt tilbud, dersom retningslinjene fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet fortsatt blir restriktive. Jeg vil understreke at vi har tydelige retningslinjer pr i dag. Campus er ikke åpen for studenter.
Samtidig legger vi planer som vil muliggjøre fysisk undervisning, hvis situasjonen blir bedre enn fryktet.
For våre potensielle nye internasjonale masterstudenter er det viktig å merke seg at opptaket skjer i disse dager. Vi mener det er riktig at søkerne vet hva de kan forholde seg til. Derfor går vi nå ut og sier at disse tilbudene blir digitale. Det er i skrivende stund høyst usikkert om studentene vil kunne komme til Norge i august, siden det avhenger av det enkelte lands reiseråd/-bestemmer, oppholdstillatelse etc. Det vil også ta tid fra en eventuell beslutning om åpning til de reelt vil kunne møte i Norge, siden oppholdstillatelse, bolig osv. tar tid å avklare.
Vi får mange positive tilbakemeldinger på at vi nå legger planer for en digital høst. Det reduserer usikkerheten og gir tid til forberedelser. Vi håper og tror på lysere tider, men mener det er viktig og riktig å planlegge for worst case.
Jeg leste om spørreundersøkelsen til Malcolm Langford, professor ved Det juridiske fakultet, hvor han leder CELL, et senter for fremragende utdanning, og Crina Damşa, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved UiO. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i Facebookgruppa «Digital dugnad i høyere utdanning», som Langford var med på å starte, og drive.
Noen av funnene i undersøkelsen var utfordringer med hjemmesituasjonen, som ansvar for barn, isolasjon og dårlige arbeidsforhold. I tillegg pekte svarene på en psykisk dimensjon dvs. at en mister den menneskelige kontakten, ved en såkalt digital "detox". Noen oppga at de ble deprimerte."
Det er denne urovekkende siden ved digitaliseringen Kristian Bjørkdahl peker på i sitt innlegg. Han peker på skillet mellom undervisning og nettkurs, og den sosiale dimensjonen som ikke er problematisert i planen om en heldigital undervisning til høsten. ( Det er imidlertid mye snakk om sikkerhet og personvern)
Jeg synes det er betenkelig at Langford og Damsa ikke tar hensyn til sine funn når de foreslår en heldigitalisering til høsten. De kjører på og etterspør "høyere ambisjoner" og mer ensretting gjennom "likt tilbud" som vern mot professorens "privatisering", selv om de understreker at de jo ikke vil "trampe på undervisers frihet" Men det tror de visst at de kan.... Jeg siterer fra deres uttalelser i Uniforum 16. april:
Neste semester må planlegges, sier de, "om ikke heldigitalt, så i hvert fall med sterke innslag av digital undervisning. Da, mener Langford, må ambisjonene bli høyere."
– Slagordet for mange av oss dette semesteret er "så godt vi kan". Men fra neste semester må vi sørge for at kvaliteten blir lik og høy overalt, sier han.
For å få til dette mener han at ledelsen på fakulteter og institutter må på banen i større grad. Det vi vet fra forskning om overgang til digital undervisning er at man ikke kan overlate det til den individuelle underviser, sier han.
– Vi skal ikke trampe på den enkelte undervisers frihet, men vi må nok gripe litt inn på et høyere nivå for å sørge for likt tilbud. Vi kan ikke privatisere det helt." Uniforum 16. april
Heidi Thorp Stakset, Trondheim
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere