DEBATT: Om engelskkravet for utenlandske stipendiater

Jeg har siden tenkt mitt om dette og er rimelig sikker på at hvis jeg hadde vært fra et annet land, kanskje lenger øst i Europa eller et annet kontinent, ville prosessen neppe gått i min favør, skriver Désirée Treichler.

En kvinne står ved et gelender med en kopp kaffe.

RETT:: Så jeg tror Johanne Sundby har absolutt rett. Det er fint og nødvendig med krav om engelskkunnskap - men vurderingskriteriene er overfladiske, laget til å fungere i et utdanningssystem og en kultur som vi har i Norge, men ikke i verden forøvrig, skriver postdoktor Désirée Treicheler i dette innlegget. 

Foto: Ola Sæther

Jeg har lest kronikken til Johanne Sundby og ønsker å dele min historie som belyser problemet fra et annet perspektiv.

For å bli tatt opp som PhD-student ved UiO i 2013, måtte jeg bevise at jeg oppfylte engelskkravet. Etter at jeg ankom her og ble fortalt hvilke krav jeg skulle innfri for offisielt å kunne bli tatt opp i PhD-programmet, ble det fort klart at jeg ikke ville kunne det – selv om det overrasket alle – fordi reglene for å slippe unna en test var *at engelsk måtte være første andrespråk i skoleløpet, og jeg måtte hatt engelsk på skolen i minst 6 år eller noe slikt (husker ikke eksakt).

Jeg er oppvokst i Sveits, og på 90-tallet var det slik at vi startet med fransk i 5. klasse. Deretter måtte jeg ta latin i 7. klasse, og engelsk kom først i 9. klasse - da ble dette tredje andrespråk, og jeg rakk bare 4 år med engelskundervisning før jeg var ferdig med skolen. Det var heller ingen valgmuligheter, bortsett fra at jeg i 9. klasse også kunne tatt gresk, italiensk, spansk eller russisk i tillegg.

Det lå an til at jeg skulle måtte vente med å kunne bli tatt opp i PhD–programmet til jeg hadde tatt en TOEFLS–test noen måneder senere ett eller annet sted i Norge, selvsagt betalt selv, og det var uklart hva jeg skulle gjøre i mellomtiden (jeg hadde jo allerede begynt i PhD–jobben på UiO).

Offisielt skulle jo alt dette ikke telle, det var undervisningen på barne-/videregående skole eller en dyr test som gjaldt

Etter en del diskusjoner, slapp jeg til slutt gjennom med en "English CV" som jeg hadde laget som vedlegg - jeg har jo selvfølgelig hatt flere kurs på BSc/MSc i Sveits på engelsk, vært utvekslingsstudent i Finland med engelsk som arbeidsspråk, og bodd ett år i Australia hvor jeg underviste BSc-studenter på universitetet på engelsk, før jeg skulle ta en PhD i Norge.Offisielt skulle jo alt dette ikke telle, det var undervisningen på barne-/videregående skole eller en dyr test som gjaldt.

Jeg tror det som skjedde i mitt tilfelle er at de valgte å bare overse at jeg ikke hadde tilstrekkelig med engelskskolering, fordi det kunne jo antas at folk fra Mellom-Europa skulle oppfylle kriteriene NOKUT eller hvem det måtte være har laget. Det ble i hvert fall plutselig stille om problemet, og søknaden gikk rett gjennom, mens veilederne og kollegene mine ristet på hodet av hele saken.

Jeg har siden tenkt mitt om dette og er rimelig sikker på at hvis jeg hadde vært fra et annet land, kanskje lenger øst i Europa eller et annet kontinent, ville prosessen neppe gått i min favør. På den andre siden har jeg møtt flere stipendiater (oftest fra land i Asia) som sikkert oppfylte kravene uten problemer, men sleit med å holde en enkel, vanlig samtale på engelsk, og derfor også med publisering og konferanser.

Det er fint og nødvendig med krav om engelskkunnskap - men vurderingskriteriene er overfladiske

 

Så jeg tror Johanne Sundby har absolutt rett. Det er fint og nødvendig med krav om engelskkunnskap - men vurderingskriteriene er overfladiske, laget til å fungere i et utdanningssystem og en kultur som vi har i Norge, men ikke i verden forøvrig. Den er diskriminerende mot ikke-vestlige og fattigere land, og klarer ikke å bedømme engelskkunnskapen i praksis.

*NB, i mellomtiden har MatNat visstnok endret sine regler, og nå står det ingenting om engelskskolering av EU/EØS-borgere lenger. Alle europeere er nå unntatt fra engelskkravet, mens andre verdensborgere må enten ha studert i et vestlig engelsktalende eller nordisk land eller kunne fremvise en kommersiell test.
https://www.mn.uio.no/forskning/phd/soknad-opptak/soknad-om-opptak-til-phd.programmet.html

Emneord: Språk, Internasjonalisering, Arbeidsforhold Av Désirée Treichler, postdoktor, Institutt for geofag, UiO
Publisert 2. jan. 2020 04:30 - Sist endra 2. jan. 2020 08:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere