KRONIKK: Akademisk språk eller språkmakt?

Det er ikke slik at de fleste vi slipper inn er for dårlige i engelsk. Det er nærmere slik at de er mye flinkere enn de fleste middelmådige norske byråkrater. Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Ei kvinne ser mot kameraet

ENKELERE OG BILLIGERE: Jeg synes vi skal lage enklere og billigere tester, og at vi skal godkjenne attester fra språkkyndige mentorer, slik at ikke språktester blir enda en måte å diskriminere på, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby.

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I K K

Da jeg var ung – og det er lenge siden- sa vi: Snakk dialekt og skriv nynorsk. Jeg snakker oftest en bred Oslo/Østland dialekt fordi jeg vokste opp og har jobbet mellom Oslo og Telemark for det meste; og jeg fikk brevene mine til morfar sendt i retur, pent rettet til det han kalte riksmål. Jeg lærte å skrive både bokmål og nynorsk, og ble tidlig helt grei i engelsk fordi jeg fikk et «high school» år i Texas. Ett år uten å snakke ett ord norsk – det hjalp!

Og så er vi gode i engelsk, så vi kan publisere på begge språk, om vi må

Mitt instruksjonsspråk i all skolegang og alle studier har vært norsk. Det er et språk jeg synes er fint å bruke, som flyter bra og der jeg kan være nyansert, ironisk, spisset og presis. Språket vårt, som sikkert egentlig var en utkant- og jordnær og praktisk versjon av det mer akademisk nordiske, er vel utviklet som akademisk språk, og selv om vi importerer mange ord fra engelsk (noen ganger blir jeg kjempeirritert over at folk sier «implementere» når de mener sette i verk, - for eksempel), så kan vi uttrykke det meste på norsk. Og så er vi gode i engelsk, så vi kan publisere på begge språk, om vi må. Selv underviser jeg på et av våre engelskspråklige masterstudier og en engelsk termin på medisinerstudiet, og har glede av at jeg faktisk kan engelsk ganske så bra. Jeg blir aldri flytende, men «god nok».

Men en ting som har slått meg, er at vi i større grad enn før driver med utstrakt språklig rasisme. For å komme inn på sommerskolen eller engelskspråklige studier krever UIO og noen andre læresteder at søkere har en godkjent engelsk språktest. Det høres greit ut på papiret. Men slike språktester er kommersielle, dyre, og slett ikke alltid tilgjengelige der vanlige folk bor. Jeg har i årevis undervist studenter fra enkelte land i Afrika. Dette er tidligere koloniland, og mange av dem har et svært utbredt tospråkssystem. I Gambia, for eksempel, er alle lærebøker i grunnskolen på engelsk og all undervisning på alle trinn i utdanningen på engelsk også. Likevel krever vi språktest hvis de vil studere i Norge.

Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig

En slik test krever at man er borte fra jobben, reiser til et sted der testen selges, og betaler – en månedslønn – for å få den. Jeg er helt for at folk som skal studere bør skjønne hva som foregår, men det finnes faktisk andre måter å verifisere språkkunnskaper på. Jeg synes vi skal godkjenne studenter fra land der høyere utdanning er på engelsk, jeg synes vi skal lage enklere og billigere tester, og at vi skal godkjenne attester fra språkkyndige mentorer, slik at ikke språktester blir enda en måte å diskriminere på.

Mange land har engelsk som nasjonalspråk, fordi det er så mange språk og dialekter ellers at det ikke går å basere seg på morsmål. Over femten gambiere har tatt M.Phil eller dr.grad eller sommerskoleeksamen på UIO før de ble enda strengere. Tanzanianere, botswanere, zambiere, kenyanere og malawiere likeså. Det er ikke slik at de fleste vi slipper inn er for dårlige i engelsk. Det er nærmere slik at de er mye flinkere enn de fleste middelmådige norske byråkrater. Jeg synes faktisk dette urimelige språktestkravet er både flaut og unødvendig. Dessuten er ikke testene vanntette, når man har strenge tester har man også folk som fusker på dem. Realkunnskap om språklig forståelse er faktisk utrolig mye bedre enn en falsk test.

Emneord: Språk, Språkpolitikk Av Johanne Sundby, medisinprofessor ved UiO
Publisert 13. des. 2019 07:18 - Sist endra 13. des. 2019 07:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere