DEBATT: Forvirring med tall fra matematiker Morten Dæhlen

Finn-Eirik Johansen mener at Morten Dæhlen tar feil når han sier at egenandeler til eksternt finansierte prosjekter forklarer at livsvitenskap har fått stadig lavere andel av stipender og postdoktorater

En mann sitter foran et bord

SYKE MOR: Jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for å sende mitt første innlegg til Uniforum fordi jeg ikke ønsker å gråte for min syke mor, skriver biologiprofessor Finn Eirik Johansen i dette svaret til dekan Morten Dæhlen. 

Foto: Ola Gamst Sæther

 «MN satser på livsvitenskap» skriver Morten Dæhlen i en kommentar til min oppsummering av omfordelingen av KD-stillinger (UiO-finansierte ph.d.- og postdoktorstillinger) som er gjort under hans periode som dekan. Han begrunner dette med at «Livsvitenskap har fått tildelt ressurser, bl.a. i form av KD-stillinger, på anslagsvis samme nivå som de tre andre brede satsingsområdene på MN.» Når dette er utgangspunktet er jeg helt enig med Dæhlen. Livsvitenskap er faktisk det største av de fire satsingsområdene, selv om det nå tilgodeses med en mye mindre andel av fakultetets KD-stillinger enn det gjorde før Dæhlen ble dekan.

I mitt innlegg tok jeg tak i omfordelingene som er gjort under den forutsetning om at prioritering er å tilgodese noe på bekostning av noe annet. En villet endring over tid. Noe skal vokse, annet må krympe.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for å sende mitt første innlegg til Uniforum fordi jeg ikke ønsker å gråte for min syke mor. Dæhlen gjør også til et hovedpoeng i sitt innlegg at jeg ønsker mer til mitt eget fagområde, livsvitenskap, men det skriver jeg ikke. Videre noterer jeg at han oppsummerer min oppsummering av endringer i fordeling av KD-stillinger som et standpunkt. Det er det heller ikke. Fordelingen av KD-stillinger er beskrevet i en tabell jeg har fått fra fakultetet og er høyst reell.

 

Totalt antall KD-stillinger 2013

Totalt antall KD-stillinger 2020

Egenandel i eksternt finansiert prosjekt  (2019)

Institutt

Antall

Andel

Antall (endring)

Andel (endring)

Antall1

Andel2

Informatikk

49

19 %

58 (+9)

20 % (+0,5 %)

9

14 %

Biovitenskap

51

20 %

44 (-7)

15 % (-5%)

10

21 %

Fysikk

37

14 %

39 (+2)

13 % (-1,2 %)

11

26 %

Geofag

21

8 %

37 (+16)

13 % (+4,3 %)

11

27 %

Farmasi

35

14 %

35 (0)

12 % (-1,8 %)

1

3 %

Matematikk

23

9 %

32 (+9)

11 % (+1,9 %)

6

19 %

Kjemi

32

12 %

29 (-3)

10 % (-2,7 %)

11

34 %

Astrofysikk

9

4 %

13 (+4)

4 % (+0,9%)

7

54 %

Teknologisystemer

0

0 %

9 (+9)

3 % (+3 %)

1

14 %

SUM

257

100 % 

296 (+39)

100 %

67

21 %

Oversikt over fordeling av KD-stillinger på MN mellom instituttene i 2013 og i 2020. Andel er prosentvis andel av fakultetets totale pool. De to høyre kolonnene viser 1) Antall KD-stillinger tildelt det enkelte institutt som egenandel i eksternt finansiert prosjekt (SFF/SFI/ERC/Toppforsk/EU etc.). 2) Andelen av instituttets totale antall KD-stillinger som utgjøres av egenandeler i eksternfinansierte prosjekter.

Tabellen er gjengitt her og viser at fire institutter har fått sin andel av fakultetets KD-stillinger redusert de siste syv årene, biovitenskap, kjemi, farmasi og fysikk. På den andre enden av skalaen er det tre institutter, som nå tilsetter en større andel av fakultetets KD-stillinger enn før, geofag, matematikk og teknologisystemer. Informatikk og astrofysikk har begge under en prosent endring av sin andel.

Som jeg skriver i mitt innlegg er det sammensatte grunner til endring av KD-stillinger mellom instituttene og jeg poengterte faktisk at geofag historisk sett har ligget lavt. Dette var ment som en annerkjennelse av at det har vært riktig å prioritere instituttet. Jeg er også kjent med at IBV har mistet et SFF i perioden og at fakultetet har hatt suksess med ulike senterordninger, men dette forklarer ikke hvorfor KD-stillinger har flyttet seg vekk fra instituttene som ivaretar grunnleggende naturvitenskapelige disipliner som fysikk, kjemi og biologi. Det er også vanskelig for meg å se hvordan bortfall av ett SFF (med bortfall av 3 KD-stillinger) kan forklare mesteparten av en reduksjon på 7 stillinger ved IBV i en periode der totalen til fordeling på fakultetet er økt med 39 stillinger.

Dæhlen viser til excellence-tradisjon på MN og skriver at 1/3 av KD-stillingene går til egenandeler i eksternt finansierte prosjekter og at det er her vi finner hovedårsaken til de endringer jeg påpeker. Tallene fra fakultetet støtter ikke dette (tabellen over, de to siste kolonnene). I 2019 utgjorde «tredjedelen» som understøtter eksternfinansierte prosjekter 67 av 317 stillinger, eller bare 21%. De fem naturvitenskapelige instituttene (Astrofysikk, Fysikk, Kjemi, Geofag og Biovitenskap) tar alle godt for seg av potten fakultetet har avsatt til egenandeler. For disse utgjør «premiering for suksess» (dvs. egenandeler i eksternt finansierte prosjekter) 28% av KD-stillingene de har fått, mens for Matematikk og Teknologisystemer utgjør denne kategorien henholdsvis 19% og 14% av totalen de har fått (2019 tall). Det vil si at de to siste instituttene, som øker sin andel av fakultetets KD-stillinger mest (i tillegg til Geofag, som er gjort rede for over), gjør dette til tross for at de ikke hevder seg spesielt godt i kategorien «egenandeler som følger suksess i ekstern finansiering».

Jeg finner det interessant at Dæhlen ikke kommenterer det jeg beskriver som fakultetets største satsing i hans periode, et helt nytt Institutt for teknologisystemer, som nå deler KD-stillinger med de gamle instituttene. Jeg registrerer videre at han er fornøyd over å ha opprettet balanse mellom naturvitenskap, teknologi og matematiske fag ved å redusere støtte til grunnforskning innen naturvitenskap for å kunne øke støtten til teknologi og matematiske fag. Det er en ærlig sak.

 

 

Av Finn-Eirik Johansen
Publisert 7. mai 2020 16:46 - Sist endra 8. mai 2020 11:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere