DEBATT: Ny dekan på MN – nytt håp for livsvitenskap

De samlede endringer over syv år viser tydelig at livsvitenskap ikke har vært prioritert på MN, sier Finn-Eirik Johansen. 

Finn-Eirik Johansen er tidligere direktør for UiO:Livsvitskap, og tidligere forskningsdekan på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Foto: Ola Sæther

Solveig Kristensen blir i neste uke formelt godkjent som påtroppende dekan på MN, og den første kvinne til å inneha vervet. Det er absolutt ikke for tidlig at det rokkes ved mannsbastionen. Med seg på teamet får hun Bjørn Jamtveit som prodekan for forskning og Knut Mørken som utdanningsdekan. Til sammen danner de et sterkt team med komplementære kompetanser og et erfaringsgrunnlag som gjør dem vel rustet for jobben. I sin programplattform varsler de en satsing på fri forskning og på livsvitenskap. Det lover godt.

Les programplattformen her: Dekanvalget 2020: Kristensen-dekanatet

Mye av det strategiske handlingsrommet på fakultetsnivå består i dag av disponeringen av de rekrutteringshjemler fakultetet besitter (stipendiat- og postdoktorstillinger som jeg heretter vil omtale med fellesbetegnelsen KD-stillinger). I 2013 disponerte MN 257 KD-stillinger. Dette tallet vokste kraftig før det flatet ut på 319 hjemler i 2019 og faller til 301 hjemler i 2020. Den siste nedgangen skyldes at noen av hjemlene MN har fått i perioden har vært midlertidige. Noen få hjemler benyttes til å fullfinansiere EU-finansierte MSC-stillinger, som ellers ville vært et solid underskuddsforetakende for instituttene. For 2020 er derfor antallet stillinger fordelt til instituttene på 296 hjemler, en 15% økning fra 2013-nivået. 

I 2024 skal to av fakultetets institutter, Farmasøytisk og Kjemisk institutt flytte til det nye livsvitenskapsbygget. Sammen med Institutt for biovitenskap (IBV), det største livsvitenskapsinstituttet ved MN, utgjør disse kjernen i MNs livsvitenskapsforskning. I 2013 var 46% av fakultetets KD-stillinger tilsatt ved ett av disse tre instituttene mens i 2020 har andelen av fakultetets KD-hjemler til livsvitenskap blitt redusert til 36,5% av totalen. Hardest har det gått ut over IBV, som har hatt en nedgang på 14% (fra 51 til 44 KD-stillinger) samtidig som det har vært en oppgang på 15% på fakultetet (fra 257 til 296 KD-stillinger). Andelen av fakultetets KD-stipendiater som er tilsatt på IBV er derfor redusert fra 20% til 15% de siste syv år.

KD-stillinger ligger i fakultets budsjett som en basistildeling til forskning, men påvirker også i stor grad utdanning og ordinær drift. Innbakt i syv tapte KD-stillinger ligger også 1,75 årsverk tapt undervisningskapasitet. Overskuddet fra tildelingen for disse syv stillingene utgjør omtrent to millioner kroner per år til instituttet basis.

Livsvitenskap har ikke derfor bare fått færre KD-stillinger de siste syv år, men også redusert undervisningskapasitet og evne til å drifte nødvendig forskningsinfrastruktur.

Hvor har så MN satset? Først og fremst overtok fakultetet i 2017 Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), som tidligere var et studiested for master- og ph.d.-studenter fra UiO og NTNU. Dette var et strategisk grep for å styrke teknologiforskning og samarbeid med næringsliv og forskningsinstituttene på Kjeller. Institutt for teknologisystemer (ITS) ble født og hit går nå ni (3%) av fakultets KD-stillinger i 2020. Hvis vi grupperer instituttene på MN etter hovedaktivitet (jeg er klar over at dette ikke blir helt korrekt fordi mange institutter er aktive på ulike fagområder) er det naturlig å gruppere ITS sammen med Matematikk og Informatikk. Disse utgjorde en andel på 28% av fakultets KD-stillinger i 2013 og er økt med fem og en halv prosent til 33,4 % i 2020. Fysisk institutt steg med 11 stillinger i de gode årene, men har falt med 9 de siste årene. Instituttet er tilbake til start og har en litt mindre andel av fakultetets KD-stillinger i 2020 enn i 2013. Astrofysikk har hatt en vekst på 44%, men fordi det er et lite institutt utgjør dette en økning av instituttets andel av fakultetets totale pott på under 1%. Geofag har økt fra 21 til 37 KD-stillinger i 7-årsperioden, fra 8,2% til 12,5% av fakultetets totale antall KD-stillinger.

Det er sammensatte årsaker bak endringene i fordeling av KD-stillinger mellom instituttene på MN. For eksempel har Astrofysikk fått et Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden og gjort flere nyansettelser de siste årene. Lovede egenandeler i SFF og KD-stilling som del av startpakke står derfor for hele veksten. Institutt for geofag har historisk hatt få stillinger i forhold til faste vitenskapelig ansatte og forskningsaktivitet, så det er rimelig at de har hatt noe vekst, men 76% vekst i perioden er formidabelt. De øremerkede stillingene til IKT i statsbudsjettet havnet naturlig på IFI. 

De samlede endringer over syv år viser tydelig at livsvitenskap ikke har vært prioritert på MN. UiOs ambisjoner for livsvitenskap forventer noe ganske annet. Det påtroppende dekanats lovnad om å overta stafettpinnen og holde stø kurs gjør meg derfor bekymret.

Jeg håper Kristensen og Jamtveit heller vil se til sin egen plattform og satse på livsvitenskap slik de lover.

Det er viktig at en slik satsing inkluderer kjernen av eksperimentelle livsvitenskapsmiljøer og ikke bare teoretiske og beregningsorienterte fag i randsonen av livsvitenskapsfeltet. Først da vil MN være med på å løfte UiOs satsing slik det er forventet.
 

Av Finn-Eirik Johansen
Publisert 29. apr. 2020 04:30

Enda mer uheldig er nok hvordan man har brukt KD-stillingen de siste årene. I stor grad har de blitt delt ut gjennom ulike «strategiske satsninger», så som utviklingsmiljø, satsningsmiljøer, konvergensmiljøer, etc. En forutsetning har her vært «tverrfaglighet» på tvers at fakulteter og institutter, noe som har resultert i den ene papirtigeren etter den andre, fint på papiret men ofte uten reelt samarbeid. (Det siste initieres typisk nedenfra og ikke ovenfra, som man hele tiden prøver på her). Instituttene og til syvende og sist seksjonene burde i stedet få full selvråderett over KD-stillingene.

Håvard Kauserud - 29. apr. 2020 13:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere