Solveig Kristensen vil bli dekan på MN-fakultetet

Etter sju år i fakultetsledelsen går Solveig Kristensen for toppvervet på MN-fakultetet. Sammen med Bjørn Jamtveit vil hun videreføre dagens politikk.

KAN BLI FAKULTETES FØRSTE KVINNELIGE DEKAN: – Jeg mener fakultetet er klar for en kvinnelig leder, sier dekankandidat Solveig Kristensen. Bjørn Jamtveit vil gjerne være prodekan for fakultetets første kvinnelige dekan.

Foto: Ola Gamst Sæther

I april skal studenter og ansatte på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet velge ny dekan og prodekan for perioden 2021– 2023.

Først ute med å kunngjøre offentlig at de stiller, er Solveig Kristensen og Bjørn Jamtveit. Når Uniforum møter de to, er forslaget fremdeles ikke formelt levert inn til valgstyret. Men planen om å stille til valg sammen har de hatt lenge. Faktisk i over ett år, røper de.

Dekanvalg på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

*Studenter og ansatte på MN-fakultetet skal snart velge dekan og prodekan for perioden 2021–2024.
* Fristen for å foreslå kandidater er 25. mars klokka 12:00.
* Det elektroniske valget er åpent fra 22.–29. april. Vinneren kunngjøres 29. april klokka 14.
* Nåværende dekan Morten Dæhlen har snart sittet i to perioder, og er derfor ikke valgbar.
Les mer på fakultetets valgsider

– Fordel med tung lederbakgrunn

Om Kristensen blir fakultetets nye dekan, trenger hun ikke flytte langt på seg. Professoren i galenisk farmasi har nemlig allerede lang fartstid i fakultetsledelsen. I 2013 ble hun utpekt til studiedekan av Morten Dæhlen, og hun har sittet i dekanatet siden. For tiden er hun forskningsdekan.

– Hvorfor vil du bli dekan?

– Jeg har sittet i fakultetsledelsen i sju år, og jeg tenker at jeg har noe å tilføre som dekan. Jeg har vært studiedekan i seks år, forskningsdekan i ett år og jeg er dekanens stedfortreder. I tillegg har jeg sittet i de aller fleste ledelsesorgan på universitetet, oppsummerer Kristensen.

– Noen vil si at når de har gjort alt det der, så har de gjort sin plikt og noen andre kan overta. Men det tenker ikke du?

– Nei, jeg tenker ikke det. Jeg tenker at det å være dekan er en så tung jobb at det er en fordel med tung lederbakgrunn fra universitetet. Ikke minst på et så stort fakultet som vårt er det slik, argumenterer dekankandidaten.

Blant Kristensens bidrag i dekanatet, er arbeidet med å bygge opp fakultetets likestillingssatsing fra bunnen av. En prioritert oppgave har vært å jobbe fram kvinner i toppstillinger. Nå kan hun selv bli fakultetets første kvinnelige dekan.

– Du kan bli fakultetets første kvinnelige dekan. Er det viktig å få inn en kvinne i den posisjonen?

– Ja, jeg tenker at det er viktig. Det er ikke i seg selv driveren for meg, men jeg mener fakultetet er klar for en kvinnelig leder. Det er godt om vi kan vise at kvinner kan komme seg opp i toppledelsen også her. Og jeg synes det er fint hvis jeg kan være et forbilde for andre kvinner!

Stiller til valg:

* Dekankandidat: Solveig Kristensen (f. 1965) er professor i galenisk farmasi og prodekan (nestleder) på MN-fakultetet fra 2017. Studiedekan på MN fra 2013–2017.
* Prodekankandidat: Bjørn Jamtveit (f. 1960) er professor i petrologi og leder for Njord-senteret ved MN-fakultetet fra 2018.

– Utfyller hverandre godt

Da Kristensen spurte Jamtveit på nyåret i fjor, om han kunne tenke seg å bli hennes prodekan med ansvar for forskning, tok det ikke lang tid før han sa ja:

– Jeg tenkte at nå har jeg vært forsker og forskningsleder i nesten hele karrieren. Så muligheten til å få se verden fra fakultetsledelsens side var fristende. Dessuten syntes jeg det kunne passe å være prodekan for fakultetets første kvinnelige dekan, framhever han.

De to kandidatene er enige om at de utfyller hverandre svært godt. Mens geologen Jamtveit har tung bakgrunn innen forskning og forskningsledelse, har Kristensen lang fartstid innen fakultetsledelse. Som prodekan for undervisning har hun dessuten ledet fakultetets utdanningssatsing InterAct, som hun beskriver som en revisjon av studieprogrammene og en satsing på læringsmiljø.

Står for kontinuitet    

En omfattende prosess som vil prege både dekanatet og store deler av fakultetet de kommende årene, er flyttingen til Livsvitenskapsbygget i 2023–2024.

Men studentene og de ansatte på MN kan ikke vente seg store omveltninger om Kristensen og Jamtveit blir valgt. De er tydelige på at de står for kontinuitet.

– Vi bygger plattformen vår på 2030-strategien fakultetet vårt utga i fjor: «Kunnskapsutvikling for en verden i endring». Den er ett år gammel, og jeg har vært aktivt med på å utforme den. Strategien blir veldig viktig for det videre arbeidet vårt, konstaterer Kristensen.

– Hva vil du si er det viktigste poenget i plattformen?

– Grunnlaget for hele plattformen er fri forskning og grunnforskning. Det er der universitetet er godt og sterkt, og det er der vi må profilere oss tydelig. Basert på dette skal vi utvikle topputdanning, vi skal drive kommunikasjon med omverden og vi skal drive innovasjon. Men alt baserer seg på forskningsdelen av oppdraget. Så det vil jeg si er et grunnleggende poeng i plattformen, oppsummerer dekankandidaten.

Verdivalg

Blant forpliktelsene i den foreløpig upubliserte plattformen, er formuleringen «Bærekraft skal danne et viktig grunnlag for alle prioriteringer ved fakultetet.»

Jamtveit peker på at fakultetet i årene som kommer vil måtte gjøre flere verdivalg:

– Verden står i dag overfor en rekke utfordringer som vi er nødt til å forholde oss til i større grad enn tidligere. Vi må begynne å ta disse samfunnsutfordringene mer seriøst også på ledernivå i fakultetet, sier han og utdyper:

– Nesten all forskningen vår er eksternt finansiert. I mitt fagområde, geofag, har store deler av den eksterne finansieringen innenfor mer anvendt forskning kommet fra oljeindustrien. Skal vi fortsette sånn? Eller skal vi for eksempel la de utfordringene vi har innen klimaproblematikk, legge sterkere føringer på valgene vi gjør i forskningen?

Vurderer å erstatte Kristin Vinje

Blir Kristensen og Jamtveit valgt, vil de peke ut nåværende prodekan for studier Knut Mørken i samme rolle som han har i dag. Mørken kom inn i dekanatet for om lag et år siden, for å overta det som til da hadde vært Solveig Kristensen oppgaver. 

Det kan også bli aktuelt å ansatte en ny Kristin Vinje-type i fakultetsledelsen. Høyre-politikeren Vinje ble headhuntet til UiO og fakultetet i 2017, i midlertidig stilling som visedekan for innovasjon og samfunnskontakt. Høsten 2019 forlot hun UiO.

– Vi har snakket om at vi er nødt til å ha et fokus på det eksterne samarbeidet og vi må nok styrke ledelsen på en eller annen måte her. Men det er ikke sikkert det trenger å bli en dekan, sier Kristensen.

– Dette vil vi vurdere nærmere om vi blir valgt, tilføyer hun.

SPENTE PÅ OM DE FÅR MOTKANDIDATER: – Demokratisk sett så er det fint om det blir flere kandidater. Da vil vi få reelle og gode diskusjoner som vi ellers ikke vil kunne få, sier Solveig Kristensen.

To milliarder i omsetning

Dekanlaget vil også fortsette med det de beskriver som vellykkede endringer i organiseringen på fakultetet.

– Tidligere har linjestrukturen styrt virksomheten, med inndelingen i fakulteter og institutter og forskningsgrupper. Men i de siste dekanperiodene har vi begynt å organisere forskningen mer på tvers. Sentersatsinger, mange av dem tverrfaglige, er blitt en del av 2030-strategien, sier Kristensen.

Løsningen med å samle alle instituttlederne til en felles ledergruppe har også vært en suksess, ifølge dekankandidaten. Dette er en gruppe som ikke bare utveksler informasjon, men som også tar felles beslutninger om viktige prioriteringer og forvaltning av ressursene:

– Vi er svære, bikker to milliarder i omsetning. Så det ligger en enorm kraft og stort handlingsrom i å koordinere oss og ha gjensidig forpliktende samarbeid mellom instituttene, framhever hun.

– Fint om det blir flere kandidater

–  Er det viktig at det kommer flere kandidater til dekanvalget?

– Demokratisk sett så er det fint om det blir flere kandidater. Da vil vi få reelle og gode diskusjoner som vi ellers ikke vil kunne få. På den andre siden som er det ikke noen tradisjon for flere dekankandidater på fakultetet vårt. Så vi er spente, sier Kristensen.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. feb. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere