– Dette er en enorm satsing. Ett av de største byggene i sitt slag i Norge. Mye folk og utstyr skal flytte på seg. Her på IBV er vi mange som lurer på hva dette vil bety for oss, sier instituttleder Rein Aasland ved Institutt for biovitenskap.
Aasland har bare vært på UiO i litt over ett år, og trekker fram satsingen på livsvitenskap som en viktig grunn til at han flyttet fra UiB og hit. Samtidig er det mange spørsmål som må besvares, påpeker instituttlederen. Da rektoratet nylig arrangerte infomøte om gangen i prosjektet, hadde Aasland dagen i forveien levert viserektor Per Morten Sandset et fem siders langt notat med spørsmål om veien videre.
Dette er UiO: Livsvitenskap
* Livsvitenskap er Universitetet i Oslos (UiOs) største satsing noensinne. Det overordnede målet for satsingen er ifølge UiO: Livsvitenskaps egne nettsider å bringe sammen spisskompetanse fra medisin, biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, statistikk, informatikk og en rekke andre fag, inkludert samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Dette for å skape tverrfaglig forskning og utdanning som gir ny kunnskap, nye ideer og betydelig innovasjon innen livsvitenskap.
* Det planlagte livsvitenskapsbygget antas å stå innflyttingsklart i Gaustadbekkdalen i 2024.
Egen planlegging på vent
Foreløpig er det klart at hele Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt skal inn i livsvitenskapsbygget. Det samme skal NCMM – Norsk senter for molekylærmedisin. I tillegg skal bygget huse kjernefasiliteter og forskningsgrupper fra ulike institutter på MatNat-fakultetet, Det medisinske fakultetet og Det odontologiske fakultetet.
IBV-lederen regner med at en del av hans 320 ansatte kommer til å flytte opp dit. Men det er fortsatt ikke avgjort hvem eller hvor mange dette blir og hva slags utstyr som eventuelt blir med over. Det er også uklart om de ansatte flyttes permanent eller på en form for åremål. Konsekvensen av de mange avgjørelsene som ikke er tatt, er at instituttets egen planlegging har vært satt noe på vent. For hvordan legge strategier for eget institutt, når disse må korrespondere med planene for livsvitenskapsbygget, som enda ikke eksisterer?
I notatet formulerer Aasland seg slik:
«Et institutt som IBV må lage strategier og planlegge ansettelser og økonomi som bestemmer vår retning på adskillig lengre sikt enn til 2024. Vi trenger derfor å ha et veikart for LV-byggets utvikling som kan hjelpe oss i å gjøre gode strategiske valg. Det er begrenset hvor lenge en utsettelse er en klok strategi.»
Fikk et viktig signal på møtet
Et eksempel på noe som Aasland mener krever en rask avklaring, er byggets forskningsprofil. Dette vil nemlig påvirke hvilken profil IBV vil satse på, poengteres det i notatet:
«Det er særlig viktig for vår strategiske planlegging å vite hvorvidt LV-bygget vil fa en avgrenset overordnet forskningsprofil. Human biomedisin har vært nevnt. Strengt fortolket vil en slik definert profil kunne ha stor innflytelse på strategiske valg ved vårt institutt. IBV vil kunne vurdere å rendyrke en komplementar profil, dvs ikke-human biologi, som IBV i dag har omfattende forskning innenfor.»
Å vente stort lengre på avklaringer, blir «uholdbart» konstateres det.
– Dere er litt utålmodige?
– Ja. Men her oppfattet jeg at viserektor Per Morten Sandset kom med en viktig avklaring på infomøtet. Det han sa, var at nå ligger ballen i stor grad hos de deltakende institutter og fakulteter, som blir bedt om å spille inn forslag til hva som skal være med. Før møtet var det uklart om det ville komme flere overordnede føringer fra toppledelsen, forklarer Aasland.
– Så vårt institutt kommer til å jobbe mye med dette framover nå: vi, sammen med kjemi, farmasi, og fakultetsledelsen. Og så snakker vi selvfølgelig også med viserektor og våre kolleger på medisin og odontologi, fortsetter instituttlederen.
– Så nå skal dere komme med forslag og innspill, men det er ikke sikkert at dere får gjennomslag?
– Det er riktig. Men nå sitter vi ikke lenger og venter på at det kommer signaler om hvordan det skal bli. Vi har oppfattet invitten fra viserektor og tar den i mot med åpne armer.
Disse skal inn i LV-bygget:
* Hele Kjemisk institutt (med unntak av kjernekjemi) og Farmasøytisk institutt skal inn. Det samme skal NCMM – Norsk senter for molekylærmedisin.
* Det anbefales at man avsetter plass i nybygget til «Computational life science» med tre pillarer: bioinformatikk, biostatistikk og biomodellering, men uten å nevne spesifikke miljøer fra dagens landskap.
* Det anbefales at man avsetter betydelig plass i nybygget til tidsavgrensede tverrfaglige miljø som skal fremme konvergens – minst 25 % av disponibelt LV-areal (ca 125 personer).
* Det anbefales at man gir plass i nybygget til teknologitunge, faglig sterke miljøer innen: Strukturbiologi, Bionanoteknologi og Chemical biology.
* Foreløpig udefinerte kjernefasiliteter og forskningsgrupper fra ulike institutter på MN-fakultetet, MED og OD-fakultetet skal inn.
* Livsvitenskapsbygget skal også huse en «Enhet for innovasjon om samfunnskontakt»
Kilde: Livsvitenskapsledelsens presentasjon på infoallmøtet om livsvitenskapsbygget
Vil unngå A-lag og B-lag
Med Livsvitenskapsbygget tar UiO på seg et nasjonalt ansvar for å dyrke fram et internasjonalt ledende livsvitenskapsmiljø, ifølge satsingens nettsider. I notatet spør Aasland om hvordan man kan «unngå at utflytting av teknologimiljøer med både fagfolk og utstyr fører til en utarming av miljøet ved moderinstituttet».
– Er det slik at det kun er hvilket tema man jobber innenfor som avgjør om man skal inn i det nye bygget, eller er det A-laget som skal dit, og B-laget som blir igjen?
– Kvalitet er jo et av kriteriene som er bestemt for aktivitetene i Livsvitenskapsbygget. Men vi skal unngå A-lag/B-lag-tankegang, understreker Aasland.
– Er det en fare for at det blir slik likevel?
– Det kunne ha blitt det. Man kunne ha rigget en sånn prosess. Men det er vi fullt ut enige om at vi ikke skal gjøre. Det kan riktignok hende at noe av det mest avanserte utstyret vil bli plassert der, men vi skal sørge for kvalitet i teknologi og fagmiljøer, både her og der.
– Vil det være lettere å rekruttere folk til å jobbe i livsvitenskapsbygget, enn nede hos IBV i Kristine Bonnevies hus?
– Alt som er nytt og stort blir et gravitasjonspunkt, det er klart. Men kvaliteten på fagmiljøet på IBV er høy, og forskningen herfra er kjent langt utover Norges landegrenser. Min oppgave blir å lede aktivitetene vi skal ha både her og der, slik at vi opprettholder kvaliteten begge steder, sier instituttlederen.
Skremt av tiden
I notatet beskriver han at instituttet registrerer en voksende uro blant de ansatte for hva livsvitenskapsbygget vil bety for dem. Denne situasjonen kan være uheldig for oppslutningen om satsingen, påpekes det.
– Hva er de ansatte urolige for?
– Det varierer nok litt. Men først og fremst vil jeg si det handler om engasjement og nysgjerrighet. Det har vært jobbet mye med satsingen i mange år og flere av instituttets fagfolk har vært involvert i dette arbeidet. Så det er klart at folk er utålmodige, sier Aasland.
Her er Rein Aaslands spørsmål til ledelsen for planlegging av livsvitenskapsbygget:
* Skal LV-delen av nybygget organiseres rundt en avgrenset forskningsprofil? I så fall, hvordan defineres, tolkes og avgrenses en slik profil?
* Hvordan tenkes balansen mellom temporære og permanente ansatte i LVdelen av nybygget?
* Hvem skal bære det faglige og finansielle ansvaret for kjernefasilitetenes hub i LV-bygget?
* I hvilken grad vil kjernefasilitetene bli bestemmende for den faglige aktiviteten i LVbygget?
* Når teknologimiljøer (fra institutter som ikke flytter til LV-bygg) flytter til LV-bygget og blir del av en hub, hvordan vil det sikres at moderinstituttet samtidig opprettholder en nødvendig funksjonell Node?
* Forutsettes det at dagens instituttstrukturer opprettholdes, og at institutter som ikke flytter til LV-bygg etablerer satellitter (outstations) i LV-bygg (med ansettelsesforhold i moderinstituttene)?
* Hvordan tenker man seg at LV-bygget skal bidra til og inkorporeres i undervisningsløpene for livsvitenskap ved moderinstituttene?
Selv er han også utålmodig – samtidig som han synes ting nå går veldig fort framover.
– Vi blir litt skremt av tiden, det må jeg si. Ifølge Statsbygg blir de fleste detaljene om byggets infrastruktur låst i starten av 2019. Det kan bety at avgjørelser om brukerutstyr for rundt 1 milliard kroner skal tas det neste halve året.
Faren ved dårlig tid, er at prosessene kan bli dårlige, påpeker instituttlederen.
– Å lage gode prosesser krever alltid tid. Man skal forberede, presentere, vurdere og folk må få tenke seg om. Så er det ulike beslutningsnivå som er involvert. Men vi ser veldig fram til at Livsvitenskapsbygget nå skal realiseres, understreker Aasland.
– Ingenting i notatet var ukjent for oss
«Gode prosesser» er et viktig stikkord også for viserektor Per Morten Sandset, rektoratets mann i livsvitenskapssatsingen og medlem i styret for UiO: Livsvitenskap siden 2015.
– Vi håper på gode prosesser fram til innflyttingen i 2024. Det er viktig at alle som skal inn, blir fornøyde, og at alle som ikke skal inn, blir fornøyde, sier Sandset til Uniforum.
– Hva synes du om notatet fra IBV-lederen?
– Jeg synes han kommer med gode og konstruktive innspill til videre arbeid!
– Var det noe i notatet som dere i rektoratet eller livsvitenskapsstyret ikke hadde tenkt på før?
– Nei, det var det egentlig ikke. Ingenting i notatet var ukjent for oss, sier viserektoren.
Selv om notatet ikke ga Sandset så mye nytt å tenke på, har han per i dag ikke svar på alle spørsmålene Aasland ber om en avklaring på (se boks til høyre).
Å organisere på tvers av institutter, er krevende, medgir viserektoren.
– En ting som ikke er kommet så langt, er for eksempel instituttenes egne strategier for livsvitenskapssatsingen. Og som jeg sa på infomøtet, ber vi nå instituttene om å bli med på diskusjonen. Nå må miljøene selv spille inn og delta i prosessen, oppfordrer Sandset.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere