Juristene forbereder seg til UiO:Livsvitenskap

Juristene er selvsagte deltakere i UiOs største satsing noensinne: – Det blir ikke god livsvitenskap hvis vi bare tenker matnat og medisin, påpeker dekan Dag Michalsen.

KAN BY PÅ UTFORDRINGER: – Dersom forskningen fakultetet vårt bidrar med kun blir et påheng til naturvitenskaplige forskningsprosjekter, kan det på sikt føre til at man overser spennende forskningsspørsmål, advarer førsteamanuensis Jakob Elster (t.h.). Her sammen med dekan Dag Michalsen.

Foto: Ola Sæther

Den tverrfaglige satsingen UiO: Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne. «Livsvitenskap» defineres av UiO som å omfatte alle disipliner innen vitenskapene som studerer oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Men tverrfagligheten stopper ikke der.

På Det juridiske fakultet er dekan Dag Michalsen og førsteamanuensis Jakob Elster godt i gang med å planlegge fakultetets deltakelse. Elster har vært koordinator for arbeidsgruppen bak rapporten «Livsvitenskap på Det juridiske fakultet», som var klar tidligere i høst.

– Har eksplodert de siste tiårene

Dekanen er entusiastisk:

– Vi satser veldig på dette og har tro på at det er viktig for fakultetet å delta. Livsvitenskap som fenomen har jo eksplodert de siste tiårene i global forskning. Ved de fleste større universiteter finnes det nå et center of life Sciences, som betrakter ting i en naturvitenskapelig, bred sammenheng man ikke tidligere har sett. Her glir også juridiske perspektiver naturlig inn, sier Michalsen, og nevner patentretten som eksempel.

UiO: Livsvitenskap

* Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. UiOs strategi for livsvitenskap favner også samfunnsvitenskap og humaniora «når disse undersøker sammenhenger mellom adferd eller bevissthet og det biologiske grunnlaget, eller analyserer utfordringer som oppstår i møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer.»
* Livsvitenskap er Universitetet i Oslos (UiOs) største satsing noensinne. Den tverrfaglige satsingen skal favne de fleste av UiOs fakulteter.
* UiOs nye bygg for livsvitenskap kan stå ferdig i Gaustadbekkdalen i 2023.
* UiO: Livsvitenskap har vært uten direktør etter at Finn-Eirik Johansen forlot stillingen 31. juli i år for å bli forskningsdekan på matnat. Nå er han styreleder for satsingen.
* Direktørstillingen ble lyst i høst, og det meldte seg seks søkere. Kort tid etter søknadsfristen gikk ut besluttet rektoratet å stanse ansettelsesprosessen. Stillingen er nå lyst ut på nytt, med søknadsfrist 19. januar.

Kilder: Uniforum og UiO: Livsvitenskap

Direktørstillingen i UiO: Livsvitenskap er lyst ut med søknadsfrist 19. januar 2018. Det juridiske fakultet har også vedtatt å lyse ut en egen stilling tilknyttet satsingen. Det vil trolig skje i løpet av 2018, antar dekanen.

– Er det kontroversielt i det hele tatt at Det juridiske fakultet nå skal satse på livsvitenskap?

– Nei. Det finnes ikke kontroversielt dette her. Ingen har protestert på dette og jeg vet ikke hvilket argument de i tilfelle skulle bruke, sier Michalsen.

Relevant for mange

I UiOs definisjon på livsvitenskap utgjør fagfeltene medisin og biologi kjernen, støttet av kjemi, fysikk og matematiske fag. Strategien for UiO: Livsvitenskap favner i tillegg samfunnsvitenskap og humaniora «når disse undersøker sammenhenger mellom adferd eller bevissthet og det biologiske grunnlaget, eller analyserer utfordringer som oppstår i møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer.»

Elster er ikke ukjent med at folk kan være usikre på koblingen mellom jus og livsvitenskap.

– Mange her hos oss tenkte nok først at livsvitenskap ikke er noe de driver med. Men etter å ha sett nærmere på saken, har flere kommet fram til at jo, det gjør de faktisk. På UiO er livsvitenskapssatsingen veldig bredt definert, og inkluderer også samfunnsvitenskap og humaniora. Hos oss jobber folk blant annet med patentspørsmål, miljøspørsmål og økologi, og flere ser nå at de også kan se på det de gjør i et livsvitenskapelig perspektiv, sier arbeidsgruppekoordinatoren.

På nyåret arrangerer fakultetet såkalte rundebordsamtaler, der forskere som jobber med tema relevante for livsvitenskapssatsingen, kan fortelle hverandre hva de holder på med. Dekanen anslår at om lag 20 av de 90 faste, vitenskapelige ansatte på fakultetet potensielt vil kunne bli involvert i satsingen i større eller mindre grad. 

Favner alle instituttene

I arbeidsgruppens rapport er det laget en oversikt over hvordan livsvitenskap kan knyttes til de ulike instituttenes forskningstemaer:

* Institutt for privatrett: Her er det først og fremst tre rettsfelt som har betydning for livsvitenskapen: Immaterialretten (særlig patentretten), kontraktsretten og vernet av personopplysninger.
* Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Relevant for livsvitenskapen er blant annet forskning som kan plasseres innenfor feltet «grønn kriminologi». Et eksempel er dyremishandling som følge av genetisk modifisering av dyr i industrielt husdyrhold.
* Institutt for offentlig rett: Her nevnes blant annet nasjonal og internasjonal helse- og biorett, klimarett, overvåking med naturvitenskapelige metoder og digitalisering av helsetjenesten.
* Nordisk Institutt for Sjørett: Her trekkes det fram miljørettslige spørsmål som knytter seg til forvaltning av biologiske ressurser ved utbygging av energi- og petroleumsforekomster og relatert infrastruktur, og innenfor sjøfart og maritim virksomhet.
* Norsk senter for menneskerettigheter: Eksempler her er medisinsk forskningsetikk, reproduktive rettigheter og etiske utfordringer knyttet til nye former for reproduksjonsteknologi I tillegg tilgang til fordeler fra medisinsk og vitenskapelig forskning, f.eks. legemidler og patenter.

Ikke bare et påheng

Juristers deltakelse i UiO: Livsvitenskap kan også by på utfordringer, vedgås det i rapporten. For eksempel dersom alle premissene for forskningen hentes fra et naturfaglig miljø. «I mange prosjekter dreier det seg om store verdier og høy faglig prestisje som kan skape uheldige forventninger til den rettsvitenskapelige forskningen.», heter det blant annet.

– Dersom forskningen fakultetet vårt bidrar med kun blir et påheng til naturvitenskaplige forskningsprosjekter, kan det på sikt føre til at man overser spennende forskningsspørsmål, advarer Elster.

Førsteamanuensen bruker sitt eget fagfelt etikk som eksempel:

– Tidligere var det til tider slik at etikk ble et slags påheng til slutt, etter at alle premissene var satt. Jeg tror ikke vi kan si at det ikke kan komme god forskning ut av denne måten å jobbe på. Men den kan også føre til at det blir perspektiver og forskningsspørsmål man ikke ser. I livsvitenskapssatsingen blir det viktig at man også vurderer hva som er interessante spørsmål ut fra et rettsvitenskapelig ståsted, og ikke bare spør hva slags rettsvitenskapelig forskning andre miljøer trenger.

– Frykter dere at det vil bli slik i livsvitenskapssamarbeidet? At andre setter premissene og så kommer dere inn i etterkant?

– Det kommer an på flere ting. Hvis en snakker om å svare på utlysninger for eksempel, så vil det avhenge av hvordan utlysningene er rettet og om de er reelt tverrfaglige.  Det er ingen hemmelighet at det finnes uendelig mye mer penger til medisinsk forskning enn til tradisjonell juridisk forskning. Store utlysninger vil typisk være for medisinsk forskning, og da blir det unaturlig for dem som bevilger pengene ikke å la det skje på medisins premisser, sier Elster.

Ekte samarbeid

Dekan Michalsen er ikke interessert i å bli sett på som et vedheng til medisinsk forskning og synes heller ikke at tanken er så relevant.

– Denne gangen er det tydelig at UiO ser nødvendigheten av større, tverrfaglig virksomhet. Rektor sier igjen og igjen at livsvitenskapsbygget som kommer skal være noe mer enn bare et matnatbygg. Det skal være et omfattende, tverrfaglig bygg. Det blir ikke god livsvitenskap hvis vi bare tenker matnat og medisin. Satsingen skal eksistere i et samfunn, i relasjon til en normverden og til menneskers livsverdener. Da kan man ikke isolere fagfelt slik man har gjort tidligere. Det skal ikke være sånn at «så gjør juristene noe» og «så gjør biologene noe». Ekte samarbeidskonstellasjoner skal oppstå, poengterer han.

– Det vil være urimelig å tro at juristene skal få en stor plass i livsvitenskapssatsingen. Men at det er en nødvendig plass, det er sikkert, fremhever dekanen.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. des. 2017 14:18 - Sist endra 20. des. 2017 16:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere