Dekanvalg på MN: – Vi ønsker oss flere kandidater og et reelt valg

Anne Krag Brysting i valgkomiteen er ikke i tvil: Skal MN-fakultetet få en ordentlig diskusjon om prioriteringer, er det nødvendig med et reelt dekanvalg denne gang.

Anne Krag Brysting smiler

TAR OPPDRAGET PÅ ALVOR: – Vi er innstilt på å jobbe aktivt og bruke tiden helt fram til forslagsfristen går ut. Og folk må gjerne kontakte oss, sier professor og medlem i dekanvalgkomiteen på MN-fakultetet Anne Krag Brysting.

Foto: Ola Gamst Sæther

Etter snart åtte år med Morten Dæhlen, er søket etter ny dekan i gang på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Dersom det blir et reelt valg mellom flere kandidater, vil det være første gang siden på begynnelsen av nittitallet. Den gang var vant Ingolf Kanestrøm over motkandidat Arne Bjørlykke, får Uniforum opplyst fra fakultetets kommunikasjonsseksjon.

Med valget i april har fakultetet også mulighet til å få sin første kvinnelige dekan noensinne.

Dekanvalg på MN-fakultetet

*Studenter og ansatte på MN-fakultetet skal snart velge dekan og prodekan for perioden 1. januar 2021 –31. desember 2024.
* Fristen for å foreslå kandidater er 25. mars klokka 12:00.
* 27. mars blir kandidatene presentert av valgkomiteen på de offisielle valgsidene. Deretter blir det valgkamp fram til valget åpner.
* Det elektroniske valget er åpent fra 22.–29. april. Vinneren kunngjøres 29. april klokka 14.
* Nåværende dekan Morten Dæhlen har snart sittet i to perioder, og er derfor ikke valgbar.
* Valgkomiteen som er oppnevnt i anledning valget består av professorene Anne Krag Brysting og Atle Jensen, student Didrick Kruse og kontorsjef Kristine Aall S. Knudsen.

Les mer på fakultetets valgsider

Har hørt rykter 

Fredag 31. januar gikk det ut en e-post til alle fakultetets studenter og ansatte med informasjon om det kommende valget og en oppfordring om å foreslå kandidater. Samme dag startet valgkomiteen formelt arbeidet med å søke etter kandidater.

Uniforum har snakket med professorene Anne Krag Brysting og Atle Jensen, som representerer de vitenskapelige ansatte i komiteen.

Delvis kan de to sies å ha kommet til dekket bord. Allerede skal nemlig ett dekanlag være klart – helt uten valgkomiteens innsats. Uniforum har vært i kontakt med den aktuelle dekankandidaten, som foreløpig ikke vil stå fram.

Det er ikke mye Brysting og Jensen heller kan si om det varslede dekanlaget, men de bekrefter å ha hørt om dem.

– Jeg har hørt rykter, men foreløpig er det ikke levert noe formelt forslag til valgstyret, sier Jensen.

– Det stemmer at dette laget har funnet sammen uten valgkomiteens innsats?

– Det er riktig. De kom av seg selv, sier professoren.

Slapper ikke av

– Så nå kan dere egentlig bare setter dere ned og slappe av, om dere skal følge tradisjonen på fakultetet?

– Nei, det er ikke riktig. Vi vil gjøre vårt ytterste for å få flere kandidater til valget. Hvis vi får bare ett lag, blir det ingen valgkamp og de ansatte vil ikke få vite hva den ene kandidaten egentlig står for, poengterer Jensen.

– For oss i valgkomiteen er det viktig å få flere kandidater. Ellers vil vi ikke ha gjort jobben vår, fortsetter han.

– Hvor viktig vil du si det er med et reelt valg?

– Det sier seg selv. Det har med demokrati å gjøre, sier Jensen.

– Viktig for demokratiet

Anne Krag Brysting er like opptatt av å få et reelt valg som sin komitékollega.

– Hvordan vil det påvirke arbeidet i valgkomiteen at det allerede finnes en kandidat?

– Vi forholder oss til mandatet vi har fått fra fakultetets valgstyre. Både valgstyret og vi ønsker oss flere kandidater og et reelt valg, svarer hun.

– Hvor viktig er det med et reelt valg?

– Hvis vi skal få en ordentlig diskusjon om de lange linjene og prioriteringene for den neste perioden, er det nødvendig med et reelt valg. Jeg tror også det vil være en fordel for kandidatene selv å få en mulighet til å presentere seg for velgerne og vise hva de står for, argumenterer Brysting.

– Det er viktig for demokratiet, slår hun fast.

– Det er flere tiår siden forrige gang MN-fakultetet hadde dekanvalg mellom flere kandidater. Er det spesielt viktig for nettopp dette valget at trenden med én kandidat brytes?

– Nei. Det var for eksempel like viktig ved valget for fire år siden. Utfordringen da var særlig at ingen ville stille mot sittende dekan, minnes Brysting som også var medlem i valgkomiteen i 2016.

– Generelt så er det nok slik at folk gjerne er opptatt med andre viktige oppgaver, som forskning og undervisning. Dermed blir det å skulle stille til valg som dekan oppfattet som for ressurskrevende i en ellers travel hverdag, antar Brysting.

Forslagsfristen er 25. mars

Hvor lett det blir denne gang å finne kandidater, gjenstår å se, understreker Jensen.

– Jeg har ikke sittet i valgkomiteen tidligere, men mandatet vårt er altså å finne flere kandidater. Det vil vi gjøre vårt ytterste for å få til, og vi er allerede godt i gang med å sondere i de ulike nettverkene, sier han.

Fristen for å foreslå kandidater er 25. mars. Forslagene sendes valgstyret ved Jarle Nygard, men det er også mulig å spille inn kandidater overfor valgkomiteen.

– Vi er innstilt på å jobbe aktivt og bruke tiden helt fram til forslagsfristen går ut. Og folk må gjerne kontakte oss, sier Brysting.

Både Jensen og Brysting beskriver idealdekanen som en som er samlende og som har bred oppslutning på fakultetet.

– Dekanen bør dessuten være realistisk med tanke på de utfordringene fakultetet står overfor, sier Jensen.

– Hva med ledererfaring, for eksempel som instituttleder? Er det nødvendig om man vil bli dekan?

– Ikke nødvendigvis. Det er viktigere at man har visjoner og ambisjoner for hvordan fakultetet skal utvikles, synes Brysting.

Heller ikke Jensen mener at erfaring som instituttleder kan være et krav.

– Det er sikkert ikke en ulempe. Om man har vært instituttleder er man vant med å jobbe tett sammen med dekanatet, og vet en del om de pågående sakene på fakultetet, sier han.

– Men det kan ikke være et krav. Nå er det vel også mange instituttledere her på fakultetet som er ansatt, og som ikke har professorkompetanse, legger han til.

Finn-Eirik Johansen: – Jeg stiller ikke til valg som dekan

En annen som ønsker seg et reelt valg mellom flere kandidater, er tidligere forskningsdekan på MN Finn-Eirik Johansen.

Sist uke innledet han et debattinnlegg i Uniforum med å minne om at sittende dekan Morten Dæhlen har vært valgt til dekan i to perioder uten motkandidater. Like lenge har han hatt nåværende forskningsdekan Solveig Kristensen ved sin side, påpeker Johansen. De to var for øvrig Johansens kollegaer fra 2017 og fram til han selv gikk ut av dekanatet i begynnelsen av 2019.

Johansens overordnede poeng i innlegget er at det er nødvendig med et reelt valg mellom flere kandidater slik at fakultetet kan få en debatt om veien videre.

Men ville han også noe mer med innlegget?

– Flere har spurt meg om debattinnlegget var en måte å lansere mitt eget kandidatur på. Men det kan jeg avkrefte. Jeg stiller ikke til valg som dekan, understreker Johansen overfor Uniforum.

En annen måte å lese debattinnlegget på er som en argumentasjon mot en konkret kandidat som kan tenkes å stille. Johansen skriver eksempelvis både at den nye dekanen bør representere grunnforskningen og at administrativ erfaring er av mindre betydning. Men heller ikke det er riktig måte å forstå innlegget på, ifølge professoren.

– Dette er ting jeg har tenkt på lenge, sier han.

– Ikke nødvendig med linjeledererfaring

I debattinnlegget minner Johansen om at fakultetet «har en svært dyktig og profesjonell administrasjon, som vil stå til den nye dekanens disposisjon».

– Du mener at ledererfaring ikke er viktig om man vil bli dekan?

Mange tror at det er nødvendig å ha vært instituttleder for å bli dekan. Det mener jeg er feil. Man trenger etter mitt syn ikke formell linjeledererfaring for å bli en god dekan. Det betyr likevel ikke at enhver dyktig forsker nødvendigvis vil bli en god dekan. Men det er mange som har egenskaper og flere som har erfaringer som gjør dem egnet til å være dekan, argumenterer Johansen.

– Så rekrutteringsgrunnlaget er større enn mange tror?

– Ja, det er det. Men som jeg skriver i innlegget, man må kunne samarbeidet godt med administrasjonen.

– Er det ikke en selvfølge at en dekan gjør det?

– Jo, men ikke alle forskere hadde greid det like godt, tror Johansen.

Av Helene Lindqvist
Publisert 6. feb. 2020 05:40 - Sist endra 10. feb. 2020 10:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere