Fanny Duckert om SV-tradisjonen: – Dekanvalg med én kandidat er den verste av begge løsninger

I fjor høst var det dekanvalg med to lag på HF. På jus er valgkampen i full gang mellom kandidatene Ragnhild Hennum og Trine-Lise Wilhelmsen. På SV derimot, holder de seg til tradisjonen med «valg».

Også denne gang har valgkomiteen innstilt kun én kandidat, Anne Julie Semb, og ved forslagsfristens utløp fredag 11. oktober var det ikke kommet noen flere forslag. Dermed er det fakultetsstyret som formelt «velger» den nye dekanen på sitt neste møte.

Leder Bjørn Erik Rasch i valgkomiteen på SV ser det ikke som noe nederlag at de ikke greide å finne flere kandidater.

• Les også: Derfor stiller ikke Nils-Henrik von der Fehr til gjenvalg

Kontaktet mange uten å lykkes

I følge mandatet skulle komiteen helst finne mer enn ett kandidatpar, altså par med dekan og prodekan.

– Hvorfor greide dere ikke det?

– Vi hadde mange møter og samtaler ved alle enhetene, og tok kontakt med en rekke potensielle kandidater uten å lykkes. Forklaringene vi fikk var at tidspunktet ikke var gunstig, at de akkurat hadde fått store forskningsmidler, eller at de ville støtte opp om Semb, som det tidlig var klart at ville stille, gjengir Rasch.

– Var det et nederlag ikke å finne flere kandidater?

– Nei, det er ikke noe nederlag å ha fått et godt team på plass. Det oppfyller den viktigste delen av mandatet, selv om det ville vært ønskelig med et team til.

– Var det noen av dem som svarte nei, som var veldig interessert?

– Noen av dem vi snakket med ville muligens stilt dersom det ikke allerede var klart at en de anså som en utmerket kandidat, ville stille. Det er nok slik at om man finner et kandidatpar som har bred støtte, så blir det mye vanskeligere å finne alternative kandidater, påpeker komitélederen.

• Slutter på UiO: Kristin Vinje med kritikk av UiOs valgsystem

Tror ikke folk er lettskremt

En ukes tid før forslagsfristen utløp, ble valgkomiteens innstilling på Semb som dekan og Tore Nilssen som prodekan kunngjort på SV-fakultetets nettsider. I teksten uttrykker Rasch stor forståelse for at det nå bare finnes én kandidat, og er blant annet sitert på følgende:

 «Det var klart i august at vi hadde én kandidat til dekanvervet, som høster bred tillit i mange miljøer. At Anne Julie Semb har denne tilliten har nok hatt betydning for at andre ikke har sett noen grunn til å melde seg i konkurranse med henne»,

– Det kan se ut som du forskutterer at det ikke skal komme noen flere kandidater innen fristen en uke senere?

– Jeg sier dette på det tidspunktet der det er klart at valgkomiteen har stablet ett team på bena, forklarer Rasch.

– Du er ikke redd for å ha skremt vekk andre potensielle kandidater?

– Jeg tror ikke folk er så lettskremt.

– Har folk på SV slått seg til ro med at dere har en tradisjon for å ha bare én dekankandidat?

– Det er en «tradisjon» i anførselstegn som ingen så vidt jeg har fått med meg, er veldig opprørt over. Jeg tror ikke det er så fryktelig mange som ønsker å legge bort forskningen og påta seg ansvaret med å være dekan. Det er heller ikke så mange som har den bakgrunnen som skal til, sier valgkomitélederen.

– Kanskje det er noen som ønsker seg reelle valg?

– Da må de fremme kandidater, poengterer Rasch.

• Les også: Valgkomiteen på jus spurte bare kvinner

– Det verste er slike kvasivalg

Tilhenger av tilsatt ledelse og tidligere SV-dekan Fanny Duckert har lite sans for tradisjonen med valg med én kandidat.

Duckert ble selv valgt uten motkandidater i 2011. Og det samme ble hennes dekanforgjengere så langt tilbake som hun kan huske.

Under Duckerts dekanperiode arrangerte fakultetet en rådgivende avstemming for å lodde stemningen for gå over til ansatt dekan. Resultatet viste at flertallet av studentene og de ansatte ikke ønsket dette. Det gjorde heller ikke flertallet i fakultetsstyret, som vedtok å fortsette ordningen med valgt dekan.

Selv om Duckert fremdeles er overbevist om at tilsetting er best, er hun ikke helt avvisende til valg:

– Jeg er fremdeles prinsipielt tilhenger av tilsatt ledelse. Det sikrer tydelige prosedyrer for kvalitetssikring både av prosess og kandidater. Alternativet må være reelle valg mellom flere kandidater, slik vi nå ser på jus. Det er veldig positivt det som skjer der nå, sier hun.

– Det verste er slike kvasivalg, der en komité har pekt ut en kandidat på uklare kriterier, fortsetter psykologiprofessoren.

• Uniforum 2015: SV har avrøysting om vald eller tilsett dekan

Ville stille, ble ikke innstilt

I 2007 havnet Duckert selv midt oppi et dekanvalg mange vil betegne som uryddig. Dette året var de tre stykker som hadde signalisert tydelig interesse for dekanvervet, deriblant Duckert. Men valgkomiteen innstilte bare én av dem, nemlig Knut Heidar. Resultatet ble at de andre to trakk interessen og Heidar fikk vervet uten motkandidater.

– Var det ved dekanvalget i 2007 du begynte å tvile på om valg er riktig utvelgelsesmåte av dekaner?

– Det var en avgjørende begivenhet som viste systemet på det verste, sier Duckert og fortsetter:

– Det som har skremt meg i de valgprosessene jeg har vært med i, både på dekan- og rektornivå, er all virksomheten på bakrommet som ikke kommer fram. Når jeg så hvordan det funket i praksis, innså jeg at dekanvalg med én kandidat er den verste av begge løsninger.

Innstillingen på Anne Julie Semb har hun ingen innvendinger mot:

– Semb er en glimrende dekankandidat! Det ideelle hadde likevel vært om sittende dekan stilte som motkandidat, slik at vi kunne fått fram motsetningene. Men det er dette som er SV-tradisjonen: Folk trekker seg om det er klart at det blir flere kandidater, konstaterer Duckert.

– Er folk på SV fornøyd med denne tradisjonen?

– Noen er helt sikkert fornøyd. Avstemmingen i 2015 viste jo at folk foretrekker valg selv om de ikke er reelle.

– Tror ikke mye går tapt

Valg med bare én kandidat er «ingen tilfredsstillende standardprosess for utpeking av ledere».

Det ble slått fast i rapporten til det såkalte Underdal-utvalget i 2016.

Gruppen ledet av professor i statsvitenskap Arild Underdal var en av flere grupper som var satt ned for å konkretisere rådene UiO hadde fått fra det internasjonale panelet Strategic Advisory Board (SAB). Formålet var å styrke UiO som et internasjonalt fremragende forskningsuniversitet.

– I økende grad var det blitt slik på UiO at når man rekrutterte valgte ledere, så stoppet prosessen opp når man hadde funnet én dyktig kandidat. Det gjaldt både for rektor, dekaner og instituttledere, beskriver Underdal.

At dette ikke er tilfredsstillende mener han fremdeles i dag.

– På SV-fakultetet har dekanvalg med én kandidat blitt «standardprosessen»?

– Å finne flere kandidater er vanskelig med mindre det er stor indre strid på fakultetet. Og det har vi ikke på SV nå. Tendensen er at det legger seg en slags demper så snart en dyktig og ukontroversiell kandidat er foreslått av valgkomiteen. Da er folk tilfreds, og andre legger vekk sine eventuelle forestillinger om å stille. Jeg mener fortsatt at det finnes andre måter enn dette å rekruttere dekaner på. Samtidig tror jeg ikke mye går tapt ved at fakultetet «snakker seg fram til» én kandidat.

• Les også: Ønsker ikke bikkjeslagsmål om ledelsesmodell

– Samtidig som du vurderer ordningen som ikke tilfredsstillende, synes du det fungerer greit på SV med «valg» med én kandidat?

– Den ordningen som hadde vært best, er vanskelig å få til. Så hvis man fortsatt får fram dyktige folk med bare én kandidat, så blir det løsningen, sier Underdal.

– Kan man egentlig kalle det valg når det er bare én kandidat?

– Det kan du godt spørre om. Jeg har spurt meg om det samme selv. Men sånn har det blitt. Men det er jo noe å tenke over. Hvis det alltid bare er én kandidat kan det bli stusselig etter hvert, synes statsviteren.