DEBATT: Reelt dekanvalg på MN vil være godt for universitetsdemokratiet

Det er mange dyktige og erfarne forskere ved fakultetet, som kan gjøre en utmerket jobb som dekan. Jeg håper at flere av disse vil stille slik at vi får en debatt om veien videre, skriver professor Finn-Eirik Johansen.

En mann står på talerstolen til Universitetet i Oslo og har begge armene delvis løftet

MÅ PRIORITERE: Det finnes ingen åpen pengesekk hos rektor, livsvitenskapssatsningen har lite frie midler å stille opp med og det er ikke sannsynlig at andre fakulteter går med på kutt i sine rammer for å drifte det som i stor grad vil være et MN-bygg, skriver professor Finn-Eirik Johansen.

Foto: Ola Sæther

I 2020 skal Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) velge ny dekan til å etterfølge Morten Dæhlen, som ved årets utgang har sittet to perioder. Dæhlen har vunnet to valg uten motkandidat og har i hele perioden hatt nåværende prodekan for forskning og likestilling, Solveig Kristensen med i dekanatet, mens andre pro- og vise-dekaner har kommet og gått.

Mye har skjedd. Utdanning, som vår store felles oppgave har blitt løftet frem av dekanatet med «Interact-general», nå utdanningsdekan, Knut Mørken i spissen. Det har vært en storstilt satsing på kommunikasjon med egen nettavis (Titan.no) og profesjonalisering av formidling og promotering, inkludert reklamekampanjer for studieprogrammene. Tverrfaglighet har vært styrket gjennom etablering av Endringsmiljøer og flere MN-sentre tildelt på bakgrunn av fakultetets egne prioriteringer. Et hovedfokus i Dæhlen og Kristensens periode har vært satsingen på teknologi og på strategiske partnerskap med næringsliv. MN har iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til mer innovasjon, mer industrirelevant forskning og økt samarbeid med næringslivet.

Nysgjerrighetsdreven grunnforskning må røktes

Noen utfordringer peker seg ut for Dæhlens arvtager. Den nysgjerrighetsdrevne grunnforskingen, spesielt den disiplinære grunnforskningen, er under et særlig stort press i vår tid. I iveren etter å være samfunnsrelevant er det viktig å huske at det ofte er den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen som står for de store gjennombruddene. Som eksempel kan nevnes at CRISPR/Cas9 ikke ble oppdaget av de som arbeidet med utvikling og forbedring av metoder for genredigering, men av forskere som prøvde å forstå noen «rare» DNA-sekvenser de hadde oppdaget i bakterier.  Nysgjerrighetsdreven grunnforskning må røktes skal fakultetet bevare og forsterke sin posisjon som et ledende europeisk forskningsfakultet. 

Like viktig som balansen mellom «den forskning som samfunnet etterspør» og nysgjerrighetsdreven grunnforskning er balansen mellom eksperimentell og in silico forskning. Begge er nødvendige. Å utføre eksperimenter i laboratoriet eller felt kan være ekstremt kostbart, men finansieringsmodellen ved MN skiller ikke mellom ulike typer forskning eller undervisning annet enn ved det historiske grunnbeløpet i instituttenes basistildeling. Dette medfører at finansieringsmodellen på MN disfavoriserer kostnadskrevende forskning og utdanning, noe som har drevet frem en reduksjon av laboratorieundervising og feltarbeid i studiet. Samtidig vet vi at disse formene for undervisning er viktig for å utvikle faglig forståelse og tilegne seg ferdigheter for senere virke. Denne praktiske tilnærmingen til faget gir innsikt i forskningsmetoder og er særlig motiverende for mange studenter. Det er derfor avgjørende at den neste dekanen jobber for bedre rammebetingelsene for eksperimentell forskning og utdanning på MN.

  Det finnes ingen åpen pengesekk hos rektor

En annen utfordring som vil prege fakultets prioriteringer i neste periode vil være livsvitenskapsbygget som tas i bruk mot slutten av perioden. Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt skal inn i sin helhet pga. HMS-utfordringer i eksisterende bygg. Det største livsvitenskapsinstituttet ved MN, Institutt for biovitenskap (IBV), skal imidlertid ikke flytte. Det er sannsynlig at deler av IBV, sammen med grupperinger fra noen andre institutter, vil flytte inn i livsvitenskapsbygget, bl.a. for å drifte kjernefasiliteter, som er planlagt etablert i bygget. Kunnskapsdepartementet investerer over syv milliarder kroner i livsvitenskapsbygget, men er tydelige på at driften må håndteres over UiOs ordinære budsjett. Det finnes ingen åpen pengesekk hos rektor, livsvitenskapssatsningen har lite frie midler å stille opp med og det er ikke sannsynlig at andre fakulteter går med på kutt i sine rammer for å drifte det som i stor grad vil være et MN-bygg. Dermed vil driftsutgiftene bygget påfører fakultetet måtte dekkes av fakultetet selv uten noen form for rammeforsterkning. Hvordan dette løses vil i stor grad påvirke alle instituttene på MN og ikke bare de som får nye lokaler. Å løse dette på en god måte for hele fakultetet blir en formidabel utfordring for neste dekanat.

Det vil være godt for universitetsdemokratiet

Det er ikke uvesentlig hvilket mannskap en ny dekan har med seg, men det er unektelig dekanen selv som representerer fakultetet på de viktigste arenaene på UiO og eksternt, og vedkommende vil stå ganske fritt til å foreta endringer i dekanatet underveis. Det er stadfestet i fakultetets strategi – Realfag og teknologi mot 2030 – at «Grunnforskning er bærebjelken i fakultetets virksomhet». Jeg håper vi får en debatt om hvordan den neste dekanen skal ivareta og styrke denne bærebjelken. Selv tror jeg det best vil gjøres av en dekan som selv representerer bærebjelken. MN har en svært dyktig og profesjonell administrasjon, som vil stå til den nye dekanens disposisjon. Det er av mindre betydning hva dekanen har av administrativ erfaring, men vedkommende må kunne jobbe godt sammen med administrasjonen. Det er mange dyktige og erfarne forskere ved fakultetet, som kan gjøre en utmerket jobb som dekan. Jeg håper at flere av disse vil stille slik at vi får en debatt om veien videre. Det vil være godt for universitetsdemokratiet.

 

Emneord: Dekanvalg, Valg, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetspolitikk Av Finn-Eirik Johansen, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO
Publisert 24. jan. 2020 10:38 - Sist endra 24. jan. 2020 10:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere