Faktasjekking i løgnens tid

Trumps serieløgner og misvisende påstander har imidlertid i dag en karakter som heller kan knyttes til et annet begrep: bullshit, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern.

Det er for så vidt ingen tvil om at den amerikanske presidenten i mange sammenhenger vet, eller burde vite, at han lyver om faktiske forhold. Trumps serieløgner og misvisende påstander har imidlertid i dag en karakter som heller kan knyttes til et annet begrep: bullshit, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

K RO N I K K

1. april i år publiserte Washington Post en Fact Checker Analysis som oppsummerte at president Trump hadde framført 9451 falske eller misvisende påstander i løpet av 801 dager i embetet. Det var ingen aprilspøk, men basert på registreringen i avisens database for faktasjekking. Tallet representerer et gjennomsnitt på knapt 12 per dag. Løgnaktighetens intensitet har dessuten økt i siste del av perioden. Mens Trump i sitt første president-år nøyde seg med et gjennomsnitt på 5,9 fishy claims per dag, har han det siste halvåret økt gjennomsnittet til 22.

Dette er, også for Trump-kritiske observatører, et tall som er vanskelig å tro. Tross alt må det, selv for en mann som leser like lite som han sover, være vanskelig å få tid til å serieprodusere løgnaktigheter og villedende påstander i et sånt omfang. Forklaringen er i følge avisens avdeling for faktasjekking to forhold: For det første er dette en bruttotelling, dvs. at bare en del av materialet er nyproduserte feilaktigheter. Mange av påstandene er for lengst avslørt som løgner, men Trump gjentar likevel påstandene, gang på gang. Journalistisk faktagranskning preller av som vann på gåsa. For det andre øker opptellingen av løgner kraftig hver gang han holder en offentlig tale. Ved et Make America Great Again-stevne for Trump-supportere i Grand Rapids, Michigan 28 mars i år, framførte han ifølge Washington Post 64 påstander som allerede var dokumentert eller kunne dokumenteres som feilaktige. De av Uniforums lesere som selv vil overhører vekkelsesmøtet finner det på YouTube (https://www.youtube.com/watch?v=Px2OG-ren-s).

Heidi Skjeseth, Dagsavisens USA-korrespondent gjennom mange år, har skrevet en interessant bok om dette fenomenet, og ga boka tittelen Løgn. Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss (Res Publica, 2018). Hun nevner der at Trump selv (blant annet i  bestselgeren The Art of the Deal om hans forretningsmetoder, som kom ut i 1987) konstaterer at folk kanskje ikke klarer å tenke stort selv, men de kan likevel la seg begeistre av dem som gjør det. Derfor skader det ikke med ”en liten hyperbol”, dvs. en talemåte der overdrivelser brukes som et retorisk virkemiddel. Problemstillingen er velkjent både fra politikkens og markedsføringens verden.

Men usannheter er ingen ”overdrivelse”, de representerer et forsøk på å forlede eller svindle

Problemet er at Trumps overdrivelser knapt nok fanges inn av det klassiske hyperbol-begrepet. Ja, han overdriver selvsagt, og mer enn de fleste politikere. Men usannheter er ingen ”overdrivelse”, de representerer et forsøk på å forlede eller svindle. Det er for så vidt ingen tvil om at den amerikanske presidenten i mange sammenhenger vet, eller burde vite, at han lyver om faktiske forhold. Trumps serieløgner og misvisende påstander har imidlertid i dag en karakter som heller kan knyttes til et annet begrep: bullshit. Filosofen Harry G. Frankfurt drøftet og levendegjorde det i essayet On Bullshit (1985). Teksten fikk samme tittel på norsk, selv om Lars Fr. Svendsen konstaterte i forordet at vi her i landet har et dekkende og velkjent ord: pisspreik.

Skjeseth nevner som et eksempel at Trump våren 2018 møtte Canadas statsminister, Justin Trudeau og han påstod da plutselig at USA hadde et handelsunderskudd med Canada. Det stemmer ikke, noe en overrasket Trudeau raskt konstaterte. Trump insisterte på at han hadde rett. Litt senere avslørte Washington Post (15. mars 2018) at Trump i en tale til potensielle donorer skrøt av at han i dette møtet bare hadde sagt noe som falt han inn, og at han ikke hadde hatt noen anelse om hva som var fakta i saken. Sant eller falskt er like gyldig, altså likegyldig.

Den britiske journalisten James Ball konstaterer i boka Post-Truth: How Bullshit conquered the World (2017) at Trump ikke er en enslig svale i dette terrenget. Han er på mange måter et symptom på en samfunnsutvikling der den politiske polariseringen undergraver tilliten til samfunnsinstitusjoner av alle typer, inkludert til muligheten for å drøfte og fatte avgjørelser om politikk med utgangspunkt i felles kunnskapsforståelse. Mange av oss tror det vi vil tro, og søker bare de kildene som støtter opp om ønsket virkelighetsoppfatning. Ideologisk fundert mistillit mot nyhetsmedienes og offentlige institusjoners autoritet som informasjonskilde er en del av dette bildet.

Faktasjekking av hjemlige politikere har høy prioritet

Et av svarene fra ledende medieorganisasjoner, i USA og mange andre land inkludert i Norge, har blitt en satsing på faktasjekking som en ny journalistisk sjanger. Mens tradisjonell kildegransking er et internt redskap for å kvalitetssikre redaksjonens nyhetsartikler og reportasjer før publisering, handler den nye sjangeren om å faktasjekke påstander etter at de er publisert. Resultatet av granskningen legges så fram for offentligheten gjennom en konkluderende vurdering der sannhetsgehalten i påstanden er evaluert. Faktasjekking av hjemlige politikere har høy prioritet.

Framveksten av faktasjekking i dette nye formatet kan ses som et svar på utfordringer som nettmedier og sosiale medier har bidratt til, spesielt innen politisk kommunikasjon. Nyhetsprodusentene har blitt flere og de etablerte, redaktørstyrte medienes hegemoni er svekket. Gjennom å demonstrere og framheve den profesjonelle og redigerte journalistikkens kildekritiske dyder søker både redaktører og journalister en fornyet legitimering av nyhetsmedienes samfunnsrolle. Dagens profesjonelle fakta-sjekkingsredaksjoner er både formelt og reelt sterkt knyttet til objektivitetstradisjonen i journalistikken, inkludert kravet om upartiskhet. Fakta-påstandene som tas opp til vurdering er som regel avgrenset til svært spesifikke spørsmål og sjelden knyttet til noen bredere samfunnskritikk. Profesjonell faktasjekking representerer samtidig et klart brudd med gamle, overflatiske ”han sa, hun sa”-journalistikken hvor kildekritikken erstattes av en overflatisk ’balanse’ mellom parter som representerer ulike synspunkter og interesser.

Undersøkelsene som deretter gjøres, følger tradisjonelle kildekritiske metoder: bedømming av kildenes troverdighet og kompetanse og en kritisk vurdering av påstandene som granskes, vurdert opp mot tilgjengelig verifiserbar kunnskap, for eksempel offentlig statistikk eller forskning på området. Ofte krever vurderingen innhenting av ekspertvurderinger.

Resultatet er ofte interessant lesning, og representerer på sitt beste en form for folkeopplysning. Det er likevel liten grunn til å tro at dette har noen særlig effekt når det gjelder tillit og mistillit i politikken. I politiske sub-miljøer hvor myter og vrangforestillinger dyrkes, er det få som leser faktasjekker og enda færre som ser noen grunn til å la mediert kunnskapskritikk rokke ved tilliten til høyrepopulismens demagoger.

Les mer i Uniforum:

Donald Trump er ein notorisk løgnar

 

                       

           

 

Emneord: Media, USA Av Sigurd Allern, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Publisert 26. apr. 2019 00:42 - Sist endra 3. mai 2019 10:20

Denne kronikkens mening blir fullstendig synlig når vi ser hva som skjer med universitetspressen. Den uavhengige og seriøse universitetsavisa Uniforum har bevart sin integritet og sitt måtehold, mens UIB har tatt en avgjørelse som er skjebnesvanger for universitetsavisa og har satt sitt preg på både innhold og form. Det er trist å se at  På Høyden under Khrono  er preget av populistiske bilder, dyrkelse av ledere og studenter, pluss lettere stoff som de tumler mellom ( "det mest populære studiet ved UIB"), og kun med et skinn av selvstendighet

Denne kronikken  er ekstremt viktig og jeg vil bruke den i undervisningsøyemed

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

heist@webid.uio.no - 29. apr. 2019 19:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere