Ellen Rees og Gjertrud F. Stenbrenden: - Det Amundsen og Welo skriver i sitt svar til vår kronikk er misvisende

– Vi er glad for at Fakultetsstyret fikk anledning til en åpen diskusjon om dekankritikken på møtet sist fredag; imidlertid ble diskusjonen vinklet til å handle om styret og dets arbeid, og ikke om dekanens arbeidsmåter, skriver avgått prodekan Ellen Rees og fakultetsstyremedlem Gjertrud F. Stenbrenden

KRITIKKVERDIG: – Vi mener det er kritikkverdig at ikke dekanen opplyste styret om at Rees hadde trukket seg som styremedlem og stedfortreder for dekanen, skriver fakultetsstyremedlem Gjertrud F. Stenbrenden (bildet) og avgått prodekan Ellen Rees i dette innlegget.

Foto: Ola Sæther
Vi viser til vår kronikk i Uniforum 21. oktober, hvor vi reiser kritikk mot saksbehandling og lederstil under dekan Amundsen. I sitt svar opplyser Amundsen og Welo om administrative prosesser, men tilbakeviser ikke våre mest kritiske punkter: at det har vært uryddig behandling både av ny finansieringsmodell for Senter Ibsen-studier og av Rees habilitet i saken, at prosessen rundt Faglige Prioriteringer III manglet ekstern faglig forankring, og at dekanen unnlot å formidle det faktum at Rees hadde trukket seg fra sine konstitusjonelle oppgaver til Fakultetsstyret 21. september 2018. 
 
Vi er glad for at Fakultetsstyret fikk anledning til en åpen diskusjon om dekankritikken på møtet sist fredag; imidlertid ble diskusjonen vinklet til å handle om styret og dets arbeid, og ikke om dekanens arbeidsmåter. Vi har ingen problemer med å støtte alt det gode som ble sagt om styrets arbeid, men det er jo ikke styret kritikken i vår kronikk retter seg mot. Dette opplyste Stenbrenden om på møtet og det burde fremgå av kronikken: kritikken gjelder hvordan det til tider er blitt lagt føringer på diskusjonen, og fremfor alt at styrets klare signaler ikke er blitt tatt til følge og ikke har kommet til uttrykk i senere sakspapirer.
 
Senter for Ibsen-studier
Det beste eksempelet på dette er saken om Senter for Ibsen-studier (IS). Vi understreker at vi ikke ønsker omkamp om utfallet av styrets vedtak  det er prosessene vi er bekymret over. Styret ga klar beskjed på aprilmøtet om at det ønsket å opprettholde øremerking til IS; det var implisitt at øremerkingen skulle opprettholdes på noenlunde samme nivå, eller med mindre kutt. I junimøtet ble Styret så forelagt ett alternativ, som ville kuttet øremerkingen med 75%. Koch-Christensen, som sammen med Lars Emil Hansen representerte eksterne styremedlemmer på aprilmøtet, uttrykte forundring over en slik tolkning i Klassekampen: «Hun var en av flere som på forrige styremøte uttrykte støtte til Ibsensenterets nåværende finansieringsmodell.  Et unisont styremøte ga uttrykk for at de øremerkede midlene bør opprettholdes, uten at noe beløp ble nevnt. Derfor er jeg forundret over forslaget som nå foreligger til vedtak, sier Koch-Christensen» (Klassekampen, 7. juni 2018). Forslaget ble avvist, og styret ba om flere alternative forslag til neste møte.
 
 Til styrebehandlingen av IS i september ble styret forelagt to forslag, men saken ble trukket fordi fagforeningene hadde mange ubesvarte spørsmål. Et notat fra møtet med fagforeningene ble først lagt frem på oktobermøtet; det uttrykker til dels stor bekymring for konsekvensene av vedtaksforslagene. Imidlertid er saksfremlegget til oktobermøtet nærmest identisk med det som ble sendt ut til septembermøtet; altså er ikke fagforeningenes innspill reflektert. Det er slik saksgang og tolking av styrevedtak vi kritiserer, ikke styrets arbeid, som har vært grundig innenfor de rammer som er blitt gitt. 
 
Faglige prioriteringer III
Vårt innlegg er på ingen måte et forsøk på omkamp om FPIII, slik det er blitt hevdet i sosiale medier. Vi er overbevist om at gruppene som fikk midler er faglig sterke, og det er vår bestemte mening at styrevedtak skal stå fast. Likevel synes vi at prosessen frem mot styrevedtaket hadde viktige mangler, som vi håper HF kan unngå i fremtiden. De to viktigste ankepunktene er (1) at det ikke ble foretatt en ekstern faglig vurdering av søknadene, og (2) at styret ikke fritt kunne diskutere søknadene enkeltvis. 
 
Habilitet og konstitusjonelle oppgaver
Med hensyn til Rees habilitet i saken om endret finansiering av IS, ba minst fire av Fakultetsstyrets medlemmer i aprilmøtet om en eksplisitt ekstern juridisk vurdering; det styret fikk på junimøtet var en HF-intern juridisk vurdering, og ordet «ekstern» kom heller ikke med i protokollen. Denne vurderingen er nå blitt offentliggjort. Skrivet sier ikke hva UiOs jurist synes om saken, og konkluderer litt nølende med at Rees burde kjennes inhabil; styret valgte å kjenne Rees habil. Saksutfallet ble protokollført i en B-protokoll og unntatt offentlighet. Det er blant annet dette som gjør at vi kritiserer sittende dekan for mangel på åpenhet og innsyn i sakspapirer. Styret, derimot, gjorde jobben sin.
 
Vi mener det er kritikkverdig at ikke dekanen opplyste styret om at Rees hadde trukket seg som styremedlem og stedfortreder for dekanen. Det Amundsen og Welo skriver i sitt svar til vår kronikk er misvisende: «Fra august hadde hun etter eget ønske lettelser i arbeidsoppgavene som blant annet innebar at prodekan Eirik Welo møtte på fakultetsstyremøtet 21/9 som hennes vararepresentant.» Welo var fra 12.08 ikke bare vararepresentant; han hadde overtatt rollen som styrerepresentant etter dekanens eget forslag.
 
Tilsvar til responsen fra Amundsen og Welo
Vi er forundret over at Amundsen og Welo i sitt tilsvar skriver: «I protokollene fra fakultetsstyrets møter disse årene finnes det ingen skriftlige protokolltilførsler eller alternative vedtaksforslag fremmet av enkelte styremedlemmer». I protokollen for aprilmøtet 2018 ses en protokolltilførsel som Rees eksplisitt ba om: «Forskningsdekanen redegjorde før diskusjonen for vurdering av sin habilitet og at hun under tvil har konkludert med at hun er inhabil». I samme protokoll kan det ses at styret ba om en juridisk vurdering av Rees habilitet og ville ha det protokollført. Nok en protokolltilførsel angående saken om IS ses i protokollen for junimøtet 2018; begge disse ble fremmet av et samlet styre, ikke av enkeltmedlemmer. 
Amundsen og Welo har delvis rett i at vår kronikk er et partsinnlegg i en valgkamp, men det er langt fra bare det. Det var først da Rees informerte Stenbrenden i midten av september om at hun hadde trukket seg som styremedlem, at vi oppdaget våre sammenfallende bekymringer; hovedgrunnen til at kronikken kom mot slutten av oktober da valgkampen allerede var i gang, er at vi brukte god tid til å rådføre oss og sikre at vi kunne dokumentere alle påstandene våre. 
 
Emneord: HF, Dekanvalg Av Gjertrud Flermoen Stenbrenden, førsteamanuensis i engelsk språk og Ellen Rees, professor i nordisk litteratur
Publisert 30. okt. 2018 00:24 - Sist endra 30. okt. 2018 09:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere