Reduksjon av midler til Ibsen-senteret

I dag vedtok et flertall i HF-styret dekanens forslag om å redusere de øremerkede midlene til Ibsen-senteret fra 5,4 til 3,6 millioner. Flere organisasjoner mener senterets framtid bør sikres uavhengig av økonomien på HF-fakultetet.

Styret i HF-fakultetet hadde en lang diskusjon om finansiering av Senter for Ibsen-studier etter lunsj. 

Foto: Ola Sæther

Forslaget til dekan ved Det humanistiske fakultet, Arne Bugge Amundsen, som ble vedtatt med flertall i fakultetsstyret i dag, innebærer et kutt på 33 prosent av de øremerkede midlene. Men senteret vil få tildelt en million som en overgangsløsning i perioden mellom 2019 og 2022, og en halv million i 2023.

- Det er klart at kuttet er ganske drastisk for en liten enhet. Men jeg er glad for at Fakultetsstyret ser ut til å ha understreket at senterets mandat skal bestå som i dag. Vedtaket byr på utfordringer, som jeg håper og tror at senteret kan møte, sier leder for Senter for Ibsen-studier, Frode Helland. 

Oppe til debatt flere ganger

Senter for Ibsenstudier har siden 2010 vært organisert under Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved HF-fakultetet, men som en selvstendig enhet innenfor instituttet med øremerkede midler fra fakultetet.

Ibsen-senterets framtid har vært oppe til debatt flere ganger i fakultetsstyret, og saken har blitt utsatt. Et forslag som ble lagt fram 1. juni av Bugge Amundsen, som innebar mellom 70 og 75 prosent kutt i de øremerkede bevilgningene til sentere, ble klart avvist av styret.

I juni ble det imidlertid vedtatt et prinsippvedtak om å ivareta de øremerkede midlene til Ibsen-senteret som ikke gir normal uttelling innen finansieringsmodellen. Styret vedtok også at de ønsket et nytt forslag til finansiering, og en «finansiering av Ibsensenteret som sikrer forutsigbarhet for virksomheten og grunnlag for videre utvikling iht. mandatet»


Et av styremedlemmene presenterte i dag et alternativt forslag som ville innebære noe mindre kutt i de øremerkede midlene og utsettelse av endelig vedtak om den økonomiske rammen til styremøtet i november, men forslaget fikk mindretall. 

Bekymret for framtiden

Flere av styremedlemmene uttrykte likevel at de var bekymret over framtiden til senteret og mente det var lite realistisk at Ibsen-senteret skal klare å øke resultatmidlene fra dagens 1,7 millioner til 2,5 millioner i 2024.

En arbeidsgruppe som så på finansiering av senteret i 2016 kom fram til at senteret ikke ville overleve uten øremerkede midler: Uten en øremerket finansiering vil det ikke være mulig å realisere senterets mandat slik dette framkommer i vedtakene fattet av Kollegiet i 1996 og Fakultetsstyret i 2009. Et bortfall av øremerket finansiering vil derfor innebære en avvikling av fakultetets Senter for Ibsen-studier, konkluderte de i rapporten.

Solid akkumulert mindreforbruk

- I alt vil det bety kutt i de øremerkede bevilgningene på 15 prosent. Men vi tror det er gode muligheter til at senteret kan få bedre økonomi gjennom å øke resultatmidlene, sa Bugge Amundsen, under styremøtet. 

Han klargjorde at finansieringsvedtaket er en prøveordning for fem år, og at situasjonen skal revurderes om fire år.

Senteret har også et solid akkumulert mindreforbruk. Ifølge Niels Christan Hervig, seniorrådgiver ved fakultetet som har vært har vært saksbehandler på dekanens  vedtaksforslag, var mindreforbruket på 3 755 240 kroner ved utgangen av 2017. I dag har det økt til rundt fire millioner kroner, 

Stor støtte til Ibsen-senteret

Ibsen-senteret har fått mange støtteerklæringer fra forskere, teatervitere og forfattere både nasjonalt og internasjonalt.

Til dagens dokumenter var det vedlagt flere dokumenter til støtte for Ibsen-senteret, blant annet fra en gruppe italienske forskere og fra en professor fra University of California. Et brev fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) og Norsk teaterlederforum (NTLF) datert 7. september som argumenterte for at Senter for Ibsen-studier fortjener større forutsigbarhet. 

I lys av senterets unike rolle og nasjonale og internasjonale betydning, må det etter vårt syn legges til grunn en organisering og finansieringsmodell som i et langsiktig perspektiv sikrer senterets eksistens uavhengig av både interne økonomiske prioriteringer ved Det humanistiske fakultet ved UiO og dagens resultatbaserte finansieringssystem.

Det nasjonale fagorganet for drama og teater vedtok i møte 19. september å gi sin fulle støtte til uttalelsen.

 

Av Lisbet Jære
Publisert 26. okt. 2018 18:04 - Sist endra 29. okt. 2018 00:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere