Stenseth og Johansen: Må være rom for midlertidighet

Skal UiO bli et internasjonalt toppuniversitet, må det være rom for midlertidighet, skriver Finn-Eirik Johansen og Nils Chr. Stenseth i et svar til team Graver, Sandlie og Frich. 

ØNSKER MIDLERTIDIGHET: Nils Chr. Stenseth og Finn-Eirik Johansen fra Institutt for biovitenskap mener at det må være rom for midlertidighet om UiO skal bli et internasjonalt toppuniversitet.

Foto: Martin Toft/Uniforum

Team Graver vil anstrenge seg for å finne løsninger og ber oss om råd. Det setter vi pris på og kommer straks til det, men først må vi oppklare en misforståelse som kommer til uttrykk i deres siste svar til oss.

Vi beklager ikke at team Graver refererer til dagens regelverk, men er overrasket over at dere ikke forsvarer egen programplattform, verken i det første eller andre svaret til oss. Vi var bekymret for at kvalifisering til professorat etter bedømmelse av ansatte i lektor- og forskerstilling, slik dere skriver dere vil jobbe for i programplattformen, vil svekke universitetet. Dette er basert på antagelsen om at førsteamanuenser og professorer fortsatt skal lønnes fra basisbevilgningene. Da ville Gravers nye opprykksordning bli en så stor belastning på universitetets økonomi at det ikke lenger vil være rom til å lyse ut nye førsteamanuensis/professorstillinger, noe vi mener vil svekke universitetet. Vi forstår nå at dere ikke lenger mener dette og vil opprettholde dagens ordning. Det er lov å skifte mening, og i dette tilfellet fjerner det en av våre bekymringer. Vi regner med at plattformen på nett vil bli oppdatert for å reflektere dette.

Så til råd for forskerstillinger. Universitetet i Oslo er et bredt og mangslungent universitet, så vi tror ikke det er mulig med en løsning som vil treffe godt alle steder og anbefaler derfor å lytte til lokale kjentfolk. Ved noen enheter, som der vi kommer fra, er det flere fagmiljø som evner å opprettholde høy grad av eksternfinansiering over tid. Ved vårt institutt finnes det således flere fast ansatte forskere på ekstern finansiering, ja, sågar forskere med professorkompetanse (SKO1183) oppnådd etter bedømmelse. Dette mener vi er en underutnyttet karrierevei ved UiO, som er velegnet for såkalte robuste fagmiljø. Et robust, eksternfinansiert fagmiljø vil mest sannsynlig også kunne innrette seg etter de finansieringsmuligheter som finnes (det er i alle fall vår erfaring), slik at sannsynligheten for bortfall av all finansiering, som vil kreve at UiO går til oppsigelse, er meget lav.

Men dette er ikke en god løsning for små fagmiljø eller der det er behov for spisskompetanse av høy, internasjonal kvalitet. Team Graver skriver at de vil vise tilbakeholdenhet med å ta inn prosjekter bare fordi det finnes finansiering hvis prosjektet rent faglig sett ikke anses som viktig, i alle fall hvis prosjektet forutsetter rekruttering av nye medarbeidere. Dette syntes vi er en dårlig idé. Skal linjeledere ved universitetet nekte ansatte å søke eksterne prosjekter de mener er uviktige, for å unngå å tilsette nye medarbeidere? I Med-Nat-sfæren ser vi at mange unges karriere skyter fart når de søker og får tilslag på egne penger. Vi har derfor jobbet for en liberal policy for hvem som kan søke midler fra vårt institutt og ser som et resultat av dette at instituttet har fått over 10 unge talent- bevilgninger fra Forskningsrådet der alle prosjektlederne på søknadstidspunktet var eksternfinansierte forskere. Tre av disse har senere søkt åpent utlyste førsteamanuensisstillinger ved instituttet og vunnet frem i sterk, internasjonal konkurranse.

Skal UiO bli et internasjonalt toppuniversitet, må det være rom for midlertidighet. Det ligger i sakens natur at midlertidighet er mindre trygt enn fast stilling, men vi mener at UiO burde bedre forholdene for denne gruppen og er derfor glade for at begge rektorteamene har sagt de vil prioritere dette. Vi må ha mulighet til å tilsette spisskompetansen, de beste på området fra hele verden, til våre forskningsprosjekter.

For mange vil en midlertidig stilling ved UiO være et trinn på en karrierestige. UiO bør drive god karriereveiledning og støtte disse med nettverksbygging, med å skrive søknader, videreutvikle kompetanse og annet som vil fremme deres karriere mens de er ansatt her, men ikke alle kan bli for alltid. De som velger seg til små og smale fag som er avhengige av ekstern finansiering, må gjøres kjent med risikoen dette innebærer og hjelpes til å bruke sin kompetanse på andre felt eller til omskolering dersom det ikke lenger finnes finansiering innen deres opprinnelig felt.

Universitetet utdanner langt flere ph.d.-kandidater enn vi trenger for å fylle antallet førsteamanuensis og professorstillinger. Hvis vi tenkte at vi var et lukket økosystem (hvilket vi selvsagt ikke skal være, men vi holder oss unna mobilitet og andre slike spørsmål her), er det derfor nødvendig med en viss avskalling på veien fra nyutdannet ph.d. til fast ansatt professor. Denne bør skje på alle nivåer og er et gode fordi universitetet da gjør tilgjengelig høyt kompetent personell til andre oppgaver i samfunnet, for eksempel forskningsinstitutter, offentlig sektor og næringsliv.

Forskningsinstituttene har en viktig samfunnsoppgave, men denne er annerledes enn UiOs oppdrag, og i motsetning til team Graver tror vi ikke det er optimalt for UiO å organisere seg slik disse, eksemplifisert av Graver med NUPI, gjør.

En ting vi håper det nye rektoratet vil ta tak i, er holdningen om at de som forlater universitetet er de som tapte konkurransen. Det ville i så fall betydd mange tapere på MatNats største institutt, IBV som vi kommer fra, hvor langt over halvparten av årsverkene til de vitenskapelig ansatte er eksternt finansiert.

Siden team Graver eksplisitt ber oss om råd, må vi få komme med et siste råd til slutt, selv om dette også går på tvers av deres programplattform. Fast ansatte forskere på ekstern finansiering som mister finansieringen og ikke vil eller kan omskoleres slik at deres kompetanse kan benyttes andre steder, må sies opp.

Emneord: Rektorvalget 2017, Arbeidsforhold Av Nils Christian Stenseth, CEES, Institutt for biovitenskap, Insitutt for biovitenskap og Finn-Eirik Johansen
Publisert 9. mars 2017 13:57 - Sist endra 9. mars 2017 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere