Ber om rektorkandidatenes syn på nedbygging av portugisisk og nedlegging av Latin-Amerika-studier.

 Aina Jensen og Espen Rosén vil gjerne vite hva rektorkandidatene Hans Petter Graver og Svein Stølen mener om avgjørelsen om å bygge ned portugisisk og å legge ned Latin-Amerika-studiet ved UiO.

PINLIG SVAKT: Vi mener at det norske verdensbildet generelt er pinlig svakt og mangelfullt når det kommer til både Latin-Amerika og områder hvor det snakkes portugisisk, skriver Aina Jensen og Espen Rosén. Nå vil de vite hva rektorkandidatene vil gjøre med portugisisk og Latin-Amerika-studiet.

Foto: Good Free Photos CC0 / Public Domain

Høsten 2016 var en stor norsk delegasjon på Brasil-besøk, deriblant rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Besøket skulle markere starten på et tettere samarbeid mellom Brasil og Norge. Oppfølgingen ved Universitetet i Oslo tyder imidlertid på en snever forståelse av hva et slikt samarbeid bør innebære, ettersom man parallelt med Brasil-besøket var i ferd med å legge ned Latin-Amerika-studier som studieretning og bygge ned portugisisk som fag.

 

De fleste vil kunne enes om at for å lykkes med en slik satsing, behøves mennesker som kan portugisisk språk. Å rasere det eneste tilbudet som finnes på et høyere nivå i landet, er et dårlig svar på denne utfordringen.

 

Likeledes behøves folk som kan se og forstå andre aspekter ved Brasil (og Latin-Amerika for øvrig) enn mulighetene for teknologisamarbeid, investeringer og handel, selv om dette er viktig nok. Portugisisk står dessuten i en særstilling fordi det snakkes i så mange deler av verden, for eksempel i Angola og Mosambik.

 

Vi mener at det norske verdensbildet generelt er pinlig svakt og mangelfullt når det kommer til både Latin-Amerika og områder hvor det snakkes portugisisk. Benedicte Bull siterer uttrykk for dette verdensbildet i sin rapport fra Brasil:

 

...når representanter for norske selskap kan slenge om seg med paternalistiske fraser som "vi må se til å utvikle disse lokalsamfunnene" og "vi må sørge for å få litt entreprenør-spirit inn i disse landsbyene", slik de gjorde på seminar i Rio, så kan man lure på hvilket århundre man er kommet til.

 

Da vi fikk beskjed om nedleggelse av portugisiske emner for et års tid siden, prøvde vi studenter å protestereRektor ville ikke uttale seg. ILOS begrunnet nedleggelsen med at det var etter lærernes ønske, noe som viste seg å være feil.

 

ILOS begrunnet det også med at de ønsket at flere studenter ville reise på utveksling. Utveksling er kjempebra! Men som utvekslingsstudenter kan vi fortelle at historielærerne i Brasil underviser i historie, ikke i portugisisk for fremmedspråklige, selv om de har en norsk utvekslingselev eller to i klassen. For å forstå brasiliansk historie var faktisk portugisisk poesi fra UiO særlig relevant, tro det eller ei.

 

Å lære språk er ikke å bli en menneskelig "google translate". Å lære seg å snakke et språk, er å lære seg å tenke et språk. Å lære å tenke et språk, er på et vis å ta innover seg dets historie, historier og utbredelse. Dette kommer til uttrykk på mange forskjellige måter og med mange små nyanser.

 

Vi syns portugisisk litteratur må være en obligatorisk del av portugisisk ved UiO, ikke noe som kommer etter at man har lært språket, men noe man lærer språket gjennom. Dette krever selvsagt ressurser. At én stilling, én person, skal være tilstrekkelig for å ivareta alt dette, finner vi usannsynlig og urimelig.

 

Blant de mange grunnene til at nedleggelsen av Latin-Amerika-studier er trist, er at denne kompetansen ikke kan kombineres med portugisisk på andre læresteder i Norge og fordi kunnskapen og interessen for Latin-Amerika ved Norges viktigste universitet nå står i fare for å marginaliseres.

 

En av oss jobber som fremmedspråklærer i videregående skole. I den forbindelse vil vi også påpeke hva slags samfunnsansvar UiO har i disse to sakene: Det er bestemt å satse på portugisisk som fremmedspråk i videregående skole. Dette er i utgangspunktet vanskelig nok å gjennomføre, men den manglende satsingen ved UiO er definitivt et bidrag til at man ikke skal lykkes overhodet.

 

Også i forhold til spansklærere vil vi si at nedleggingen av Latin-Amerika-studier er et betydelig tap for det største fremmedspråket i norsk skole. Å undervise i språk dreier seg om så mye mer enn å forklare grammatikk og øve inn ordforråd. Latin-Amerika-studier er og kunne være et vesentlig bidrag til å heve kompetansen til spansklærere, og gjennom disse, spanskelever i norsk grunnskole og videregående skole.

 

Som skuffede og bekymrede studenter på portugisisk og Latin-Amerika-studier har vi derfor et spørsmål til rektorkandidatene: Hvordan stiller dere dere til nedbyggingen av portugisisk og nedleggelsen av Latin-Amerika-studier? Vi vil gjerne også høre om og hvorfor dere synes det er viktig å ha portugisisk på UIO? Hvilken plass bør litteratur ha i portugisiskstudiet? Som rektor, ville du engasjere deg i denne saken og lytte til studentenes og lærernes ønsker?

 

 

Emneord: Rektorvalget 2017, Europa. Internasjonalisering, Latin-Amerika Av Aina Jensen (portugisisk) og Espen Rosén (Latin-Amerika-studier)
Publisert 9. mars 2017 14:59 - Sist endra 6. apr. 2017 11:10

E

heidijan@uio.no - 10. mars 2017 12:26

En annen grunn til at portugisisk vil være viktig i Norge i årene framover, er at vi etterhvert har fått et ganske stort antall brasilianere og portugisere som bor her i landet, ikke alle er like gode i norsk, og mange av dem har barn. Det finnes for øyeblikket få autoriserte tolker til og fra portugisisk.

heidijan@uio.no - 10. mars 2017 17:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere