Fellesnytte og egennytte

Ottersen har erklært at han er for valgt rektor. Men jeg tror ikke han forstår at ved å bruke stillingen som valgt rektor til å gi 546.875 kroner til å «promotere» eget fag, så undergraver han universitetsdemokratiet.

Uniforum ga i sitt forrige nummer direktør Bjørneboe kritikk for å ha kjøpt taler som en person med en årslønn på 1,35 millioner burde vært i stand til å skrive selv.

I samme artikkel opplyses at den nest største utgiftsposten på PR-budsjettet hadde vært 546.875 kroner til «promotering av UiOs livsvitenskapssatsing». Dette er toppen av et isfjell med langtidsfølger som er viktigere for UiO.

Livsvitenskapssatsingen, inkludert et bygg til flere milliarder, har vært den saken rektor Ottersen har gått inn for med størst energi i sin rektorperiode. Før han ble rektor ledet han et senter for fremragende forskning (SFF) i medisin med et budsjett på 1,1 milliard over en tiårsperiode. Den planlagte satsingen må betraktes som en forlengelse og utvidelse. Som rektor har han fått den omgjort fra et personlig prosjekt til å bli en prioritert satsing for hele UiO.

Jeg er vel ikke den eneste som har sett liknende ting før. Trine Syvertsen tilhører «Media», et fag som er del av HF-fakultetet, men står utenfor Humaniora-tradisjonen. Hun lot seg i 2002 velge til prodekan og i 2006 til dekan på HF-fakultetet. Der ledet hun en faglig prioritering på HF som innebar at hennes eget fag ble vurdert som fremragende, noe som ga store økonomiske fordeler.

På Historisk institutt lot Helge Pharo seg velge til styrer, han ledet en kampanje som skulle gi hans eget fagfelt «samtidshistorie» et SFF. Han lyktes også å få eget fagfelt utpekt til det mest fremragende på Historisk institutt, noe som ga store økonomiske fordeler på bekostning av alle oss andre. Dessverre var miljøet hans ikke godt nok til å få et SFF. Politiske verv gir det beste utgangspunktet for å skaffe penger til egne prosjekt og eget miljø på alle nivå.

Ved HF er det ikke så lenge siden dette var annerledes. Omkring 1990 måtte et av de store HF-instituttene flytte ut fra HF-bygget og ned til Matematikkbygningen av plasshensyn. Ingen ønsket å flytte. Daværende HF-dekan Sivert Langholm kom fra Historisk institutt, og han var med på å bestemme at hans eget institutt ble det som skulle flytte. Jeg har selv hørt ham si at en dekan ikke kan favorisere eget miljø, da vil han miste autoritet. Den gangen fungerte universitetsdemokratiet.

Ottersen har erklært at han er for valgt rektor. Men jeg tror ikke han forstår at ved å bruke stillingen som valgt rektor til å gi 546.875 kroner til å «promotere» eget fag, så undergraver han universitetsdemokratiet.

Av professor emeritus i historie Arnved Nedkvitne
Publisert 19. feb. 2016 10:19

Logg inn for å kommentere