Nok synsing om skole

Mange tror de sitter på løsningen til problemene i norsk skole. Men gjør de egentlig det? Faglig leder for Kunnskap i skolen Frøydis Hertzberg har ikke tiltro til anekdotiske forklaringer. Skolen må forskes på, fastslår hun.

VENTER PÅ DOKUMENTASJON: – Lærere vil for eksempel si at det såkalte sms-språket er et problem i skolen, men de studiene som er gjort, underbygger ikke dette. Som forskere vil vi gjerne forholde oss avventende inntil vi ser god dokumentasjon, sier Frøydis Hertzberg. 

Foto: Ola Sæther

Har skolen et gutteproblem? Det var tittelen på frokostmøtet det tverrfakultære programmet Kunnskap i skolen (KiS) arrangerte denne uken. Med utgangspunkt i Harriet Bjerrum Nielsens nylig utgitte bok Skoletid ønsket KiS å tematisere hvordan det står til med kjønn i skolen etter flere tiår med likestilling.

– Det er dokumentert over hele den vestlige verden at jentene gjør det bedre enn guttene i de fleste skolefag, sier faglig leder for KiS og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Frøydis Hertzberg.

– I Norge ser det ut til at jo mer likestilt vi blir, jo større blir ulikhetene mellom kjønnene i skole og arbeidsliv. De årene vi har deltatt i PISA-undersøkelsen, har vi blant annet utmerket oss som et av landene med størst kjønnsforskjeller i lesning, poengterer professoren.

Forskning, ikke anekdoter

Frokostmøter med litt tabloide overskrifter som ”Har skolen et gutteproblem?” eller ”Når klasserommet blir reality” arrangerer KiS når de ønsker blest om skolen. Men til daglig er det forskning som gjelder, understreker Hertzberg. En ofte brukt forklaring på hvorfor det er jentene som er dagens skolevinnere, er at skolen er ”feminisert” på grunn av den høye andelen kvinnelige lærere, og at undervisningen er tilpasset snille jenter og ikke aktive gutter. Den forklaringen kommer ikke fra KiS:

Kunnskap i skolen – KiS

KiS er et tverrfakultært program som bidrar med forskningsbasert kunnskap inn i UiOs lærerutdanning.

Programmet er organisert i tre temaområder med hvert sitt fokus:

1) Realfag i utdanning, ledet av Liv Sissel Grønmo og Marianne Ødegaard.

2) Språk i utdanning, ledet av Frøydis Hertzberg og Rita Hvistendahl.

3) Styring, ledelse og organisering av skolen, ledet av Jorunn Møller og Eli Ottesen.

Miljøene som deltar i KiS tilhører Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det juridiske fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
 

– Påstanden om at gutteproblemet skyldes en feminisering av skolen og en for høy andel kvinnelige lærere har ikke status hos forskere. Det finnes undersøkelser som tyder på at gutter gjør det bedre med kvinnelige lærere, og det finnes undersøkelser som viser det motsatte, bemerker Hertzberg.

Ved å forske på skolen ønsker KiS å komme seg bort fra udokumenterte påstander:

– Lærere vil for eksempel si at det såkalte sms-språket er et problem i skolen, men de studiene som er gjort, underbygger ikke dette. Som forskere vil vi gjerne forholde oss avventende inntil vi ser god dokumentasjon, sier professoren bestemt.

– Neglisjerer de teoritrøtte

KiS er en av UiOs syv tverrfakultære programmer som ble opprettet høsten 2008. Satsingen er motivert ut fra en nasjonal og internasjonal dreining i retning av økte krav til faglighet og forskningstilknytning i lærerutdanningen.

– Hva er den største utfordringen i norsk skole i dag?

– Det som politikerne regner som den største utfordringen, er frafallet i den videregående skolen. Og her må nok teoretiseringen av yrkesfagene ta på seg noe av skylden, mener Hertzberg. Hun sier seg enig i at skolen neglisjerer de teoritrøtte. Per i dag er det ingen i KiS som forsker konkret på årsakene til frafall, men professoren utelukker ikke at det kan skje i framtiden.

Programmet er delt inn i tre hovedområder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering av skolen. Til sammen deltar forskere fra fem ulike fakulteter.

– Skoleforskning er viktig for flere enn oss ved UV. Både HF, SV og MatNat leverer lærere, påpeker Hertzberg.

UiOs tverrfakultære samarbeidsområder

UiO opprettet høsten 2008 syv tverrfakultære satsingsområder:

Kultrans – Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder
LEVE – Levekår i utviklingsland - helse, miljø og fattigdom
Demokratiprogrammet – Demokrati som idé og praksis
MILEN – Miljøendringer og bærekraftig energi
PluRel – Religion i pluralistiske samfunn
KiS – Kunnskap i skolen
MLS – Molecular Life Science
 

– Når vi samarbeider på tvers av fakultetene, får vi dessuten tilgang til mye ny kompetanse. For eksempel er det mye jus i det å være rektor, og her bidrar faget utdanningsrett fra Det juridiske fakultet med verdifull innsikt.

Ser til USA

Nylig representerte Hertzberg KiS i en liten ekspedisjon fra UiO som dro til Stanford University i USA for å lære av deres lærerutdanning.

– Stanford har en av de beste lærerutdanningene i USA. Sammenlignet med norsk lærerutdanning legger de langt større vekt på praksis, og har som filosofi at alt som undervises i, skal være relevant for lærerhverdagen, forteller professoren.

Også andre KiS-forskere ser til USA. Marianne Ødegaard er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret og prosjektleder for prosjektet Forskerføtter og leserøtter. Prosjektet har fått tre års finansiering fra Norges forskningsråd for å studere hvordan undersøkende læring i naturfag kan kombineres med grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, og hvordan dette kan forbedre både undervisningen og elevenes læringsutbytte. 

NASJONAL DUGNAD: KiS er en av UiOs syv tverrfakultære programmer som ble opprettet høsten 2008. Satsingen er motivert ut fra en nasjonal og internasjonal dreining i retning av økte krav til faglighet og forskningstilknytning i lærerutdanningen.


Arkivfoto: Ola Sæther

Læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006 definerte fem såkalte grunnleggende ferdigheter som skal gå igjen i alle fag. Disse er å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Meningen er at ferdighetene både skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og være en del av fagkompetansen i seg selv.

Klasseromsforskning

Forskerføtter og leserøtter er inspirert av det amerikanske undervisningsmateriellet Seeds of Science/ Roots of Reading, som er utviklet ved universitetet i Berkeley.

– Vi tar utgangspunkt i et kurs for grunnskolelærere, der de utfordres til å videreutvikle det amerikanske materiellet slik at det passer norske forhold. Deretter vil vi følge opp kurset med forskning på lærerne og elevene deres, forteller Ødegaard.

– Ved å følge klassene over tid, lærer vi om hvordan de tar i bruk nye undervisningsstrategier i naturfag. Vi skal også se på elevenes læringsprosesser og læringsutbytte når lesing og skriving kombineres med undersøkende læringsaktiviteter:

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS)

- Norges største lærerutdanner på universitetsnivå og blant landets tyngste aktører innen skolerelatert forskning.
- Koordinator for Nasjonalt nettverk for skoleledelse.
- Tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på heltid og på deltid, og som en del av Lektorprogrammet.
- Tilbyr masterstudium i utdanningsledelse, i utdanningsvitenskapelig metodologi og har flere fagdidaktiske masterspesialiseringer innenfor Lektorprogrammet.
- Instituttets Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) har det nasjonale ansvaret for de internasjonale forskningsprosjektene TIMSS og PISA.

Kilde: ILS
 

– Et av målene med prosjektet er altså å se på hvordan de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving kan fremme læring i naturfag, og hvordan det vi kaller forskerspiring kan fremme lesing og skriving, forklarer prosjektlederen.

Naturfagsenteret er et nasjonalt senter plassert ved UiO, og har som en av sine oppgaver å lage undervisningsressurser for naturfagslærere. Om to til tre år kan senteret ha ferdigstilt en norsk versjon av det amerikanske materiellet.

Skylder på mediene

En av de mange utfordringene norsk skole står overfor i framtiden, er mangelen på realfagslærere. Ifølge den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008, som ble presentert like før jul i fjor, er over 36 prosent av norske 3MX-lærere over 60 år gamle, og like mange er mellom 50 og 59 år. Blant fysikklærerne er 26 prosent 60 år eller eldre. Den nåværende rekrutteringen av realfagslærere er ifølge TIMSS ikke tilstrekkelig til å dekke avgangen. Hertzberg bekrefter problemet.

– Er det litt forståelig også, at unge med for eksempel mastergrad i realfag ikke ønsker å jobbe som lærere?

– Ja, det er jo det, medgir professoren. For eksempel tilbyr næringslivet mye høyere lønn til de samme kandidatene, påpeker hun.

– Men vår jobb er likevel å få studentene til å ønske å jobbe i skolen. Vi må finne ut hvordan skoleelever kan bli så interessert i realfagene at de ikke bare velger å fordype seg i dem, men at de også får lyst til å bli realfagslærere.

Hertzberg antyder at mediene må ta på seg noe av skylden for at unge ikke ønsker å bli lærere.

– Mediene er gode på å fokusere på de negative aspektene ved skolen, konstaterer hun, men tar samtidig selvkritikk:

– Kanskje produserer også vi forskere resultater som bidrar til elendighetsbildet.

 

Emneord: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Naturfag, Undervisning Av Helene Lindqvist
Publisert 10. mars 2010 11:04 - Sist endret 12. mars 2010 16:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere