MILEN satser på sol

80 prosent av jordas befolkning trenger mer energi, samtidig står konsum av energi bak 70 prosent av de globale klimaendringene. Skal menneskeheten møte denne utfordringen, kreves det store endringer i både teknologi og atferd. Det er dette UiOs nye tverrfaglige satsing MILEN, Miljøendringer og bærekraftig energi, handler om.

SOLENERGI PÅ TVERS: Ola Nilsen ved Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi forsker på materialer til batterier og solcellepaneler. Samfunnsvitere vil bruke solcelleteknologi til å skape bedre levevilkår i utviklingsland.

Foto: Ola Sæther

– Energi er viktig for utvikling, samtidig som bruk av energi er problematisk for miljøet. Hvorvidt vi klarer å løse dette dilemmaet, avhenger av at vi lykkes i å redusere industrilandenes energikonsum og at vi klarer å erstatte forurensende energi med fornybar energi, konstaterer Harold Wilhite, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø og leder for MILEN, Miljøendringer og bærekraftig energi.

Milen ble formelt opprettet i 2009 som et samarbeid mellom forskere ved Det juridiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og SUM, med en målsetting om tettere samarbeid med CIENS-instituttene (Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research).
– Vår største utfordring blir å få til et tverrfaglig samarbeid, hevder Wilhite og peker på at det er finnes mange ulikheter i måten samfunnsvitere og naturvitere nærmer seg forskning.

MÅLET ER TVERRFAGLIG KOMPETANSE: – Vi trenger unge forskere med interesse for flere fagfelt og evne til å se spørsmål fra ulike perspektiver, understreker leder for MILEN, Harold Wilhite.

Barrierer brytes ned

Han forteller at forarbeidet startet i 2008, ved at forskere fra de ulike disiplinene kom sammen for å planlegge tverrfaglige tilnærminger. Arbeidet kulminerte med en stor konferanse i november samme år med fokus på miljøendringer og bærekraftig energi. I løpet av 2009 arrangerte MILEN flere konferanser og workshops hvor målsettingen var å bli kjent og utveksle kunskap og ideer.

Nå begynner initiativene å komme, ifølge Wilhite. Forskere tilknyttet MILEN skal blant annet samarbeide med indiske forskere om utvikling av offentlig transport. Et annet satsingsområde som har utkrystallisert seg, er solenergi.

Wilhite forteller at forskere fra UiO deltar i prosjekter i India, Tanzania og Kenya, med fokus på lokale elektrisitetsnett, såkalte minigrids, basert på fornybar energi.
I løpet av våren får MILEN sine tre første doktorgradsstipendiater. I utgangspunktet skal stipendiatene jobbe med temaer relatert til solenergi, men styringsgruppen i MILEN er også åpne for andre forslag, ifølge Wilhite.

Han understreker betydningen av å få de nye stillingene på plass.
– MILENs suksess er helt avhengig av at vi lykkes i å bygge opp flerfaglig kompetanse. Det kan være vanskelige å få erfarne forskere til å tenke tverrfaglig. Også derfor er det viktig å få unge forskere inn på dette feltet, fastslår han.

MÅLET ER BEDRE TEKNOLOGI: Ola Nilsen forsker blant annet på materialer som kan brukes i framtidens solcellepaneler.
 

Søker tverrdisiplinær stipendiat

Førsteamanuensis Ola Nilsen ved Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi har i mange år forsket på materialer som kan brukes i batterier og solcellepaneler. Forskningsgruppen han leder, er tildelt en av MILENs tre nye stipendiater.
– Å skrive en slik utlysningstekst er vanligvis en relativt grei sak, men denne gangen har jeg gått lenger inn i tenkeboksen, innrømmer han.

Han tror ikke det blir så lett å finne den rette personen.
– Den ideelle kandidaten må være både faglig dyktig og samfunnsengasjert. Hun eller han må være nysgjerrig på fagområder utenfor sitt eget, men samtidig evne å holde fokus.

Ola Nilsen forsker blant annet på solcellepaneler med et gjennomsiktig materiale som leder strøm.

– De beste materialene i dag inneholder indium. For femten år siden ble dette grunnstoffet betraktet som et billig skrapmetall, men så begynte man å benytte indium i flarskjermer for PCer, TVer og mobiltelefoner. I dag er indium dyrere enn gull, og etterspørselen er så stor at stoffet står i fare for å bli uttømt. Vi forsker fortsatt på materialer med indium for å lære, men nå tester vi også andre ikke fullt så gode, men rimeligere materialer som kan brukes i solcellepaneler, forklarer Nilsen og trekker fram sinkoksid som et slikt materiale.

Nilsens gruppe forsker også på materialer til såkalte tynnfilmbatterier. En fordel med slike batterier er at de er så små at de kan plasseres inne i solcellepaneler. En annen fordel er at de kan lades opp og ned 40 000 ganger uten tap av effekt.

Tjue år foran

Nilsen beskriver MILEN som det mest tverrfaglige han noen gang har vært med på.
– MILEN er fortsatt i en utprøvningsfase, men vi har begynt å snakke sammen på tvers av disiplinene, og bare det er et stort steg, mener han.

– Vi arbeider med å utvikle nye materialer. Om materialene er liv laga hos en sluttbruker, er ikke alltid med i betraktningen, fordi de uansett gir oss ny lærdom. MILEN-samarbeidet kan hjelpe oss med å rette fokus og definere oppgaver til mer anvendbare produkter. Samfunnsviterne kan hjelpe oss å løfte blikket fra teknologien, og hjelpe oss til å finne ut hva vi bør jobbe videre med.

– Vi kan fortelle samfunnsviterne og juristene hvilke teknologier som kommer i framtiden. I dag forsker samfunnsviterne på implementeringen av produkter som ble utviklet for tjue år siden, sier han.

TEKNOLOGI SOM MIDDEL: Karen O’Brien og Kirsten Ulsrud leder prosjektet Solar transitions. Den overordnede målsettingen er å bruke teknologi til å skape samfunnsendring.

Målet er samfunnsendring

Professor i samfunnsgeografi Karen O’Brien har i mange år jobbet med temaer knyttet til globale miljøendringer, globalisering, sårbarhet og menneskelig trygghet og sikkerhet.

– Den viktigste tilpasningen vi kan gjøre til de globale miljøendringene er å redusere utslippene av klimagasser. Bærekraftig energi handler ikke bare om energi, men også om å endre tenkning og atferd. Vi må tenke helt nytt rundt samfunnsutvikling og stille spørsmål ved hvordan og hvorfor vi gjør ting, om vi skal lykkes i å utvikle et bærekraftig samfunn som samtidig tar bedre vare på menneskene, sier hun.

Todelt solenergiprosjekt

Sammen med doktorgradsstipendiat Kirsten Ulsrud leder O’Brien det internasjonale prosjektet Solar transitions.

– Blant spørsmålene vi ønsker å svare på, er hvordan lokalsamfunn i utviklingsland kan få tilgang til strøm fra lokale solcellekraftverk, og hvordan bruk av solenergi kan finansieres og organiseres i fattige lokalsamfunn, opplyser O’Brien.

Kirsten Ulsrud forteller at teamet er satt sammen av norske, indiske og kenyanske samfunnsvitere og teknologer.

– Samfunnsviterne er viktige fordi de forstår betydningen av den samfunnsmessige og miljømessige konteksten for energiforsyningen. Teknologiekspertene er viktige fordi de forstår hvordan teknologien fungerer og mulighetene den gir.

– Vi vil begynne med å se på bruk av solcelleanlegg av landsbystørrelse i India, hvor strømmen fordeles til husholdninger og andre kunder ved hjelp av lokale minigrids. Hvilke erfaringer er gjort i forbindelse med etablering og drift av disse solcellekraftverkene? Hvordan er utbredelsen påvirket av styresett, politiske faktorer og rammebetingelser i India?

– Mange lokalsamfunn ligger langt fra det nasjonale strømnettverket. Mindre anlegg knyttet til lokale nettverk kan gi lokalsamfunn adgang til energi på en rimelig og miljøvennlig måte, påpeker hun.

Miljøendringer og bærekraftig energi - Milen

 
MILEN-samarbeidet har en ramme på fem år fra 2009.

Faglig leder er Harold Wilhite (SUM).

Hanna Ihlebæk (SUM) er administrativ koordinator.

MILENS styringsgruppe ledes av Marianne Lien (SV). Øvrige medlemmer er Hans Christian Bugge (Jur) og Anders Elverhøy (MN) og Haakon Thaulow (observatør, CIENS).

I den faglige koordineringsgruppen sitter Jon Hovi (SV), Ola Nilsen (MN), Karen O'Brien (SV), Göran Sundqvist (TIK), Rolf D. Vogt (MN), Cathrine Banet (JUS) og Hege Westskog (CICERO)
 

Demonstrasjonsprosjekt

Neste skritt er å bygge opp et liknende demonstrasjonsprosjekt i Kenya.
– Målet er å overføre og tilpasse kunnskapen fra India til en kenyansk kontekst, forklarer Ulsrud.

– En stor andel av befokningen i Kenya har ikke tilgang til strøm. Solcelleanlegg av landsbystørrelse kan bidra til å bygge opp lokal kompetanse og sysselsetting, og de er enklere å drifte og vedlikeholde enn dieselaggregater. Landet har noen vannkraftverk, men de lange tørkeperiodene fører til ustabil vanntilførsel, noe som i perioder gir redusert strømtilførsel. Sol er derimot noe landet har mye av, konstaterer Ulsrud og legger til at solcelleteknologien er kjent i Kenya. Landet har allerede et marked for små solcelleanlegg.

– Vi ønsker å analysere og lære av positive initiativer som gjøres i utviklingsland. Det er mange dyktige aktører som står på for å få til forandring. Disse initiativene er viktige for å gi flere mulighet til å komme ut av fattigdom, og ikke minst for at lokalsamfunn skal klare å håndtere problemer som følge av klimaendringer, supplerer O’Brien.

UiOs tverrfakultære samarbeidsområder

UiO har gjennom det faglige prioriteringsarbeidet identifisert sju tverrfakultære samarbeidsområder:

Kultrans - Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder

LEVE- Levekår i utviklingsland - helse, miljø og fattigdom

Demokratiprogrammet -
Demokrati som idé og praksis

MILEN - Miljøendringer og bærekraftig energi

PluRel - Religion i pluralistiske samfunn

KiS - Kunnskap i skolen

MLS- Molecular Life Science

Nye samarbeidskonstellasjoner

Ulsrud og O’Brien beskriver teknologiforandring som en samfunnsprosess der engasjerte aktører med forskjellig bakgrunn prøver å bygge opp nye samfunnssystemer som gjør det mulig å ta i bruk nye teknologier.

Teknologene som deltar i prosjektet Solar transitions er i hovedsak ingeniører. På sikt tror Karen O’brien og Kirsten Ulsrud at MILEN –samarbeidet vil bidra til et tettere samarbeid mellom fakultetene og instituttene som er involvert.
– MILEN har gitt oss en møteplass og et rom for å utveksle kunnskap og ideer og presentere våre prosjekter. Neste skritt vil være at vi bidrar på hverandres prosjekter.

  

Emneord: Miljøforskning Av Grethe Tidemann
Publisert 21. jan. 2010 14:10 - Sist endret 25. jan. 2010 13:16

 

Hybris på UIO?

UIO’s tverrfaglige satsing MILEN, Miljøendring og bærekraftig energi, får et velfortjent stort oppslag i årets første nummer av Uniforum. Her slås det fast at konsum av energi står bak 70 prosent av de globale klimaendringene. Dette gir grunnlag for optimisme.

 

En indikator på klimaendring er temperatur. Ved hjelp av satellitter er den globale temperaturen for de siste 30 årene blitt beregnet. I fjor ble det foretatt en trendanalyse av globale satellittemperaturdata av dr. Craig Loehle. Disse viser ingen temperaturstigning de siste 16 årene og en temperaturnedgang de siste 13.

 

Varme perioder har vært gunstige for menneskeheten jf. den romerske varmeperioden og høymiddelalderen. Kalde perioder har derimot betydd død og fordervelse jf. folkevandringstid og senmiddelalder. Det er da godt å få vite at vi nå kan styre klimaet ved å regulere vårt forbruk. Vi lekfolk kjenner imidlertid ikke det vitenskapelige grunnlag for denne påstanden. Jeg håper derfor at det tverrfaglige forskningsprosjektet MILEN kan redegjøre for dette.

 

Driftstekniker

Nicolay Stang

Nicolay Jautesius Stang - 5. feb. 2010 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere