Med et tidsperspektiv på 10-20 år skal utvalget vurdere tiltak for å sikre at strukturen av universiteter og høyskoler bidrar til å møte samfunnets behov og sikrer en god ressursutnyttelse, som det heter i Kunnskapsdepartementets pressemelding. Onsdag før Kristi himmelfartsdag hadde kunnskapsminister Øystein Djupedal invitert til pressekonferanse sammen med en rekke av utvalgsmedlemmene.
Norge har per i dag 6 universiteter, 5 vitenskapelige høyskoler og 2 kunsthøyskoler, i tillegg til 25 statlige høyskoler. Til sammen er det 160 000 studenter, hvorav ca. halvparten går på et universitet.
Sikre velferdsstaten
I Soria-Moria-erklæringen gikk Regjeringen Stoltenberg inn for å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet. I mandatet for utvalget står det blant annet at det skal sikre faglig styrke, livskraftige institusjoner med evne til omstilling og fornyelse. Videre sikre robuste fagmiljø med internasjonal kvalitet og tilfredsstille behovet for fremtidens kompetanse og arbeidskraft.
- Norge er en liten nasjon i en stor verden. Vi trenger derfor mer forskning og utdanning. Samfunnet er i rask endring, og såvel utdanning som arbeidsliv internasjonaliseres. Vi trenger gode og relevante kvalifikasjoner til velferdsstatens yrker, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han understreket at alle utvalgets tolv medlemmer er svært kompetente og ikke kvotert inn på noen måte, men at de til sammen utgjør en god faglig og regional balanse.
- Utredningen skal legge til rette for tentative endringer av universitets- og høyskoleloven over tid. Parallelt med denne utredningen skal regjeringen evaluere Kvalitetsreformen og finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler, tilføyde han.
Utfordringene
Utvalgsleder Steinar Stjernø sa at utvalget har fire hovedutfordringer.
- For det første er det todelingen i utdanningen mellom universiteter og høyskoler. De er godt integrert med en felles gradsstruktur. Ulempen er at forskjellene blir utydelige. Det er viktig at vi kan tilby differensierte utdanningsstrukturer med både kortere og lengre studier, teoretiske og praktiske. Det er i dag knyttet en belønning til det å bli akkreditert som universitet, og som gjør at vi kan regne med 4-5 nye universiteter de neste tre årene, sa Stjernø.
En annen utfordring er den fragmenterte strukturen med mange små enheter. Universitets- og høyskolesystemet er nå under press på grunn av at det skjer kulturelle endringer blant de unge: Det er blitt gjevere å bo i byen enn ute i distriktene. Her ser vi nå dype endringer i ideologien i samfunnet, mente han.
- En tredje utfordring er dimensjoneringen. Hvor mange skal ta høyere utdanning i Norge? I tiåret fremover vil vi først se en dramatisk oppgang og så en nedgang i antall studenter. I 2010 vil det være 19 000 flere i alderen 20-24 enn i 2005. Det betyr at det er nødvendig med betydelige investeringer hvis alle som vil studere skal få plass. Fra 2015 synker antallet igjen. Dette krever stor fleksibilitet og omstillingsevne.
- For det fjerde har vi en høy teknologisk endringstakt. Unge vil lære og underholdes på en helt annen måte enn før. Det flerkulturelle samfunnet bør også føre til at ungdom med innvandrerbakgrunn blir bredere representert på universiteter og høyskoler som en del av integreringen, sa Stjernø.
Gratisprinsippet ikke diskusjonstema
I OECD diskuteres nå egenbetaling for høyere studier, men dette er ikke nevnt i utvalgets mandat, bemerket en tilfreds Stjernø. Han kunne imidlertid bekrefte at det er innenfor mandatet å diskutere dagens akkrediteringsmodell, hvor det er det uavhengige kvalitetssikringsorganet NOKUT som avgjør hvilke høyskoler som skal få universitetsstatus. Stjernø uttrykte skepsis til kappløpet om universitetsstatus, som han mente innebærer en unødvendig spredning av ressurser.
Utvalg for høyere utdanning
Utvalget ledes av professor Steinar Stjernø ved Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag på Høgskolen i Oslo (tidligere rektor ved HiO).
Øvrige medlemmer er:
Agneta Bladh, rektor ved Högskolan i Kalmar, Sverige
Peter Maassen, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo
og NIFU STEP
Irene Dahl Andersen, divisjonsdirektør for psykisk
helsevern, Sykehuset Østfold
Ernst Nordtveit, professor og dekan ved Juridisk fakultet,
Universitetet i Bergen
Kathrine Skretting, professor i filmvitenskap, dekan ved
Historisk-filosofisk fakultet, NTNU, Trondheim
Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann i Buskerud
Marianne Harg, president i Tekna og seksjonssjef i Norsk
Hydro
Peter Arbo, førsteamanuensis, Institutt for samfunns- og
markedsfag, Norges fiskerihøgskole
Marianne Andreassen, direktør, Senter for statlig
økonomistyring, Oslo
Katrine Elida Aaland, leder, Studentenes Landsforbund
Jens Maseng, leder, Norsk Studentunion
Utvalget skal avgi sin innstilling innen 31. desember
2007.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere