- Hekseprosessene i Europa var oftest nabokrangler

Brian P. Levack foreleste nylig over temaet for en engere krets av nysgjerrige historikere og andre interesserte på historieseksjonen ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH). Hekseprosessene foregikk i alle europeiske land, i byene og på landsbygda, i protestantiske, så vel som i katolske områder. Heksebålene brant hyppigst i Det tysk-romerske riket, spesielt i Sveits, dessuten i Polen og i Finnmark i Norge.

- Det var typisk der sentralmakten stod svakt, for eksempel i Det tysk-romerske riket, på kanaløyene og generelt i grenseområdene, at forfølgelsene var verst. Teorier om at hekseprosessene var koplet til statsdannelsene i tidlig moderne tid, som en måte å disiplinere folket på, har derfor lite for seg. Vi har nå kunnet dokumentere 90.000 rettssaker om trolldom i hele Europa, det vil si at halvparten av de tiltalte faktisk ble frifunnet. I England, som hadde en sterk sentralmakt, ble kun 27 prosent av de tiltalte i slike prosesser dømt til døden, sa Levack.

Der samfunnselitene var spesielt rettroende og nidkjære, var forfølgelsene verst. Men det var også hos de europeiske elitene at troen på trolldom forsvant først, i løpet av 1600- og 1700-tallet. Hele tiden må det imidlertid ha eksistert skepsis til om trolldom virkelig fantes, ellers hadde ikke anklagerne trengt å forsøke å bevise det i rettssakene, mente Levack.

Kvinner anklagde kvinner

80 prosent av dem som ble dømt til døden i slike trolldomsrettssaker, var kvinner. Men at hekseprosessene var synonymt med "kvinnejakt", som mange feministiske forskere hevdet på 1970-tallet, er feil, mener Levack.

- De fleste som ble anklaget for trolldom, ble anklaget av folk i nabolaget eller i ens egen husholdning, og som regel av andre kvinner. Som hekser ble gjerne de utpekt som ikke levde opp til de vedtatte normene for morskap, kvinner som ble ansett for å være dårlige mødre. Menn som ble anklaget, var gjerne ektemenn eller sønner av dømte hekser, dessuten healere, forteller hekseforskeren.

Norske heksebål til ære for Reformasjonen

- I Danmark-Norge og England, med et såkalt akkusatorisk rettssystem, hvor dommeren ikke samtidig er anklager som skal fremskaffe bevis, var det forbudt å bruke tortur for å frembringe tilståelser i hekserettssaker, selv om det likevel forekom, særlig i Finnmark. I landene på kontinentet med et inkvisitorisk rettssystem basert på Romerretten, var derimot tortur en integrert del av rettspraksisen, forteller Gunnar W. Knutsen, post.doc. i historie ved IAKH.

Han er én av fire norske forskere som forsker på temaet, og har selv spesialisert seg på spanske og norske trolldomsprosesser. Knutsen forteller at forskning på hekseprosessene i Europa i løpet av det siste tiåret er blitt et mer tverrfaglig og mer respektert forskningstema.

Hekseprosessene i Norge foregikk mellom 1567 og 1754, men de fleste heksebålene brant i et relativt kort tidsrom fra 1617 og til ut på 1660-tallet. Heksebrenning var på et vis en markering av hundreårsfeiringen av Reformasjonen i Danmark-Norge. I 1617 kom nemlig en ny trolldomsforordning, som innebar en skjerping av hekseforfølgelsene. Det siste heksebålet i Norge sloknet i 1695, men forordningen ble først avskaffet i 1842. Til sammen måtte 249 av 795 trolldomsanklagede i Norge bøte med livet.

Finnmark verst i Europa

- Finnmark var kanskje det området i hele Europa hvor den største andelen av befolkningen ble brent som hekser eller trollmenn. Hekseprosessene var på sitt mest intense under lord Cunninghams tid som lensherre, 1620-51. Han var en beryktet heksejeger fra Skottland. Og når presset om heksejakt kom både ovenfra og nedenfra, var det ekstra mange som måtte på bålet, sier Knutsen.

De fleste av dem som ble brent som hekser i Finnmark, var innflyttede kvinner i fiskevær, hvor overlevelseskampen var hard, ikke minst kampen om ressursene i havet. Selv om samene ble betraktet som trolldomskyndige, var de likevel sterkt underrepresentert blant de hekseanklagede. Begrepet "heks" kom for øvrig først til Norge rundt 1700 fra det tysktalende Europa, hvor heksebålene fortsatt brant.

- Hvordan startet en typisk hekseprosess på Østlandet på 1620-tallet, som du har studert særlig nøye?

- Det var gjerne en voksen kvinne, gift eller enke, som hadde kranglet med naboen. Kanskje hadde hun i et ubesinnet øyeblikk sagt noe sånn som at "Noe vondt skal skje dere!" Så dør naboens ku på en uforklarlig måte, og hun blir beskyldt for å være en heks som har brukt trolldomskraft mot kua, sier Knutsen.

Eldre var også overrepresentert på heksebålene, og mange var senile, ifølge Levack.

- Det tok gjerne et langt liv å få bygd opp et rykte som heks mot seg. Eldre var avhengige av andres hjelp, mange av dem var tiggere, og kunne fort bli en klamp om foten for de andre i landsbyen eller bygda, kommenterer Knutsen.

Folkeforlystelse

- Hekseprosessene var også folkeforlystelse, og det var et voldsomt folkelig press på domstolene for å få heksene dømt og brent. I Spania var for eksempel sekulære domstoler atskillig mer tilbøyelige til å dømme trolldomsanklagede personer til døden enn den kirkelige inkvisisjonen, hvor man var skeptisk til beskyldninger om trolldom og frifant de fleste, sier Knutsen. Mellom 1420 og 1780 brant det om lag 45 000 heksebål i Europa (tresnitt fra 1500-tallet t.h.).
 

- Hvorfor ble det slutt på hekseprosessene?

- Det skyldes nok den juridiske profesjonaliseringen utover på 1600-tallet, da det gamle bondestyrte rettssystemet ble erstattet med et profesjonelt rettssystem med utdannede jurister.

- Finnes det hekseprosesser i den opprinnelige betydningen av ordet i dag?

- Ja, i deler av Afrika lever troen på hekser videre, og der har den ingen tilknytning til de europeiske hekseprosessene. Kolonimaktene forbød den slags, men i dag har for eksempel et land som Kamerun innført lover mot hekseri. I Sør-Afrika presser sterke krefter på for at republikken skal avskaffe loven fra apartheid-tiden som forbød hekseprosesser. I landsbyene i de nordlige provinsene blir påståtte hekser i dag brent levende. Det finnes egne "hekselandsbyer" som fordrevne folk har flyktet til for å redde livet, svarer Knutsen.

IAKH tilbyr et kurs om trolldomsprosessene i Europa, som er basert på forskningen som foregår på instituttet.