DEBATT: Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

IKKE NAIVE: Vi er ikke naive. Vi er klar over at norske oljepenger indirekte delfinansierer våre universiteter, våre pensjoner og vår forskning, på den ene eller andre måten. Dette er en realitet som vi strever å endre ved å jobbe for en overgang til et fornybart energisystem, skriver seks UiO-forskere i dette innlegget. (Arkivfoto fra Statoil/Equinor)

Foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro

Vi deler Mette Halskov Hansen og Vebjørn Bakkens bekymring: «Verden klarer ikke å løse klimakrisen uten en dramatisk omlegging av hvordan vi både produserer og bruker energi.» (Uniforum 31.03.2022). Problemet er at ved å akseptere finansiering fra oljeselskaper som Equinor, bidrar Universitetet i Oslo til å utsette – i stedet for å fremskynde – overgangen det ser på som så presserende. Og i stedet for å fremme universitetets viktige forskning om bærekraftig og rettferdig overgang mot samfunn og industri basert på fornybar energi, undergraver universitetet troverdigheten og virkningen av denne forskningen ved å akseptere finansiering fra Equinor.

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking. Equinor finansierer forskning som en del av en overordnet strategi designet for å gi inntrykk av at selskapet omstiller seg til fossilfri energiproduksjon. Faktisk er det lite som tyder på at dette er tilfelle. I 2020 var bare fire prosent av Equinor-investeringene fornybare eller lavkarbon. I 2021 bestod kun 0,35 % av den totale energien (i terajoule) Equinor levert til markedet av fornybar energi, mens selskapets produksjon av olje og gass økte og vil fortsette å øke i årene som kommer. Equinor søker også aktivt etter nye oljefelt, både i Norge og i utlandet.

Man kan vanskelig kalle dette et bidrag til den «dramatiske overgangen» som trengs. Og likevel kjøper Equinors sponsing av UiO til et beløp på 50 millioner kroner over fem år viktig troverdighet for bedriften. Det tvinger universitetet til å forsvare Equinors bidrag med den begrunnelse at slik finansiering er fokusert på forskning på fornybar energi.

UiOs Akademiaavtale med Equinor finnes ikke på UiOs nettsider

Ifølge Equinor selv består imidlertid finansieringen av norske universiteter av nesten 40 prosent til oljeforskning, nesten 40 prosent til forskning på fornybar energi, og litt mer enn 20 prosent til annen digitaliseringsrelatert forskning. Det er uklart hva som er fordelingen når det gjelder UiO og om dette gjenspeiler hvordan UiO kan bruke bidraget det mottar fra Equinor.[1] UiOs Akademiaavtale med Equinor finnes ikke på UiOs nettsider.

Tilbake i 2014 ble Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) bedt om å ta opp spørsmålet om oljeforskning fortsatt var akseptabelt fra et forskningsetisk perspektiv. Etter en bred høring uttalte NENT at oljeforskning er «forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås».

Hansen og Bakken uttaler: «I all hovedsak brukes pengene fra Akademiaavtalen til lønnsmidler, for eksempel brofinansiering av faste vitenskapelige stillinger, professor II-stillinger, samt noen postdoc- og PhD-stipendiater». Vi var ikke klar over, inntil ganske nylig, at noe av disse pengene kan brukes til å finansiere stillingene i forskningsprosjekter som handler om bærekraft. Det er en fare for at våre posisjoner som forskere undergraves ved at vi ikke blir gjort oppmerksomme på finansiering fra Equinor. Forskere burde i det minste ha friheten til å velge om de vil akseptere finansiering som kan bidra til å grønnvaske Equinor.

Denne innsatsen undergraves ved å ha Equinor som en direkte sponsor av akademisk forskning

Vi er ikke naive. Vi er klar over at norske oljepenger indirekte delfinansierer våre universiteter, våre pensjoner og vår forskning, på den ene eller andre måten. Dette er en realitet som vi strever å endre ved å jobbe for en overgang til et fornybart energisystem. Denne innsatsen undergraves ved å ha Equinor som en direkte sponsor av akademisk forskning. Derfor har vi sluttet oss til oppfordringen om fossilfri forskning.

Oppfordringen til fossilfri forskning er et initiativ støttet av verdenskjente forskere, som professorene Peter Kalmus, Michael Mann, David Michaels, Julia Steinberger, Tim Jackson, Marilyn Strathern og Bill McGuire. De over 500 akademikerne og forskerne som signerte, anfører følgende:

  • • å akseptere finansiering fra fossilbrenselindustrien til forskning ment å dempe         klimakrisen undergraver den akademiske integriteten til klimarelatert forskning.
  • • finansiering fra fossilt brensel til klimarelatert forskning skaper en interessekonflikt som    kompromitterer forskernes akademiske frihet.
  • • å akseptere fossil-finansiering av forskning er i strid med universitetenes uttalte       forpliktelser til å takle klimakrisen.
  • • universitets forskningspartnerskap med fossilbrenselindustrien spiller en nøkkelrolle i     grønnvaskingen av disse selskapenes omdømme.
  • • universiteter som har tette bånd til fossilindustrien pådrar seg en betydelig   omdømmerisiko.

Vi ber UiO om å ta sin egen Bærekraftstrategi på alvor og ikke knytte seg til bransjer som ikke er forpliktet seg til den «dramatiske omleggingen» som sårt trenges. Bestem deg, UiO! Les hele brevet på https://fossilfreeresearch.com/ og fortell oss hvordan fossilfinansiert forskning ikke undergraver din egen Bærekraftstrategi og ikke bidrar til grønnvasking.

Emneord: Bærekraft, Klima. Miljøpolitikk, Energi Av Dr. Matylda N. Guzik – Institutt for teknologisystemer, UiO Dr. Eléonore Maitre-Ekern – Institutt for privatrett, UiO Førsteam. Charles D. Samuelsen - Psykologisk institutt, UiO Prof. Beate Seibt – Psykologisk institutt, UiO Prof. Maja van der Velden – Institutt for informatikk, UiO Førsteam. Marianne Zeyringer - Institutt for teknologisystemer, UiO
Publisert 8. apr. 2022 04:30 - Sist endra 8. apr. 2022 10:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere