Johan Tønnesson om utdanningsprisen: – Jeg er ingen genial pedagog

Johan Laurits Tønnesson får UiOs utdanningspris for arbeidet med studieprogrammet Klart språk. Slik forklarer han suksessen.

Mann i 60-årene sitter på bakken, smiler. Har på seg blå genser.

LANG AKADEMISK REISE: Johan Laurits Tønnesson har studert musikk, historie og nordisk språk. I studietiden var han selv av det rebelske slaget, og skapte furore med å opprette en fagkritisk gruppe på studiet.

Foto: Ola Gamst Sæther.

Universitetet i Oslos priser for 2021:

Universitetet deler ut Innovasjonsprisen, Utdanningsprisen, Forskningsprisen, Formidlingsprisen og UiOs pris for yngre forskere i 2021.

Vinnerne mottar et diplom og 250.000 kroner, som deles ut ved UiOs årsfest 2. september, samtidig med utdelingen av H.M. Kongens gullmedalje

Karen Helene Ulltveit-Moe får Innovasjonsprisen, mens Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, får Utdanningsprisen.

Anne Spurkland, professor ved Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet, får Formidlingsprisen.

Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein, begge professorer ved Det juridiske fakultet, får Forskningsprisen.

Og Maja Janmyr fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, får UiOs pris for yngre forskere.

– Jeg er kjempefornøyd, og det føles som en viktig anerkjennelse, sier Tønnesson om prisen som han i år er tildelt fra sin mangeårige arbeidsgiver UiO. 

Som Universitetsstyret skriver i sin begrunnelse, er studieprogrammet Klart språk hovedårsaken til at Tønnesson får prisen, som i tillegg feirer hans mangeårige tilstedeværelse og bidrag til universitetet.

Studiet, som startet opp i 2019, er per årets studiebarometer ett av to UiO-studier som i år har oppnådd toppscore på tilfredshet blant egne studenter. Det andre er Astronomi.

– Et politisk studium

De siste årene har klarspråk vært et satsingsfelt i norsk offentlig sektor, og i akademia. Samtidig har perioden etter 12. mars 2020 tydeliggjort viktigheten av klar og tydelig kommunikasjon fra myndigheter, og det er akkurat det bachelorgraden i Klart språk tar for seg, forteller den ferske prisvinneren.

– Begrepet «klarspråk» kommer opprinnelig fra svensk, forklarer Tønnesson.

Norge har nemlig vært bakpå når det gjelder denne typen studier sammenlignet med «søta bror», forklarer han til Uniforum.

Studiet er satt sammen i tett samarbeid med Det  juridiske fakultet, og består av emner som omhandler temaer som språkforståelse, retorikk og sakprosa.

Sistnevnte er Tønnessons spesialitet. Han beskriver studiet som politisk. Vår tids «to store vekkere» om denne typen kommunikasjon, sier Tønnesson, har vært Nav-skandalen og koronapandemien. Med «politisk» mener han at studiet har et mål om å bidra til demokratisk utvikling i samfunnet. Nav-skandalen var et godt eksempel på en situasjon der myndighetene ikke evnet å kommunisere med befolkningen slik de burde, mener han.

– Vi ønsker å være et ombud for folk i deres møte med myndighetene, og at klarspråkmedarbeideren kan hjelpe myndighetene til å få i stand den kommunikasjonen på en ordentlig måte.

Koronapandemien har for det meste vært et positivt eksempel, mener Tønnesson.

– Det vi har fått til ganske godt i Norge på koronafeltet, er selvfølgelig avhengig av tillit mellom myndigheter og befolkning. Og tillit skapes også gjennom kommunikasjon. Ikke å lure folk eller tegne glansbilder av at FHI er så flott eller noe sånt, men simpelthen ved å gi troverdig og forståelig informasjon.  

Musiker, historiker og lingvist

Tønnesson begynte sin akademiske reise et helt annet sted enn sakprosaen - nemlig med musikkfag. 

– Det er ikke helt irrelevant, bedyrer han.

– Det å spille sammen, da er man helt avhengig av å ha antennene ute overfor hverandre.

Etter musikkfagene gikk Tønnessen over til å studere historie. Også dette har han dratt nytte av gjennom karrieren, og tatt med seg inn i arbeidet med å utforme utdanningstilbudet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Det er viktig å ha en historisk forståelse, mener han. 

– Når studentene skal lære noe om velferdsstaten, er vi også nødt til å gå historisk til verks, så man ikke bare går inn med en helt uhistorisk forståelse av samtiden. 

Etterhvert landet han på nordisk, og valgte det som sitt hovedfag, som det ble kalt den gangen. Senere tok han også en doktorgrad innenfor faget, og er som kjent professor i dag. 

I tillegg har han skrevet to avhandlinger om kommunikasjon, tekst og sakprosa. Den første, Vitenskapens stemmer, dreide seg om forskningskommunikasjon. Den andre, Tekst som partitur, handler om musikalske metaforer for å forstå skriftlig tekst. 

– Og der er jeg et sted mellom språk og litteratur, med sakprosaforskningen. Jeg var den første professoren i sakprosa i verden, sier han og humrer litt, før han fortsetter: 

– Og det skyldes jo at det begrepet kun finnes på nordiske og skandinaviske språk da kanskje. 

I studietiden beskriver han seg selv som en litt «vanskelig» student, som ønsket likeverd mellom ham selv og underviserne han støtte på i auditoriene. Allerede fra det første musikkfaget, forlangte han at det han lærte skulle ha en eller annen forankring i ham selv. 

– Jeg ville at de skulle forklare tydelig hvorfor dette var viktig for meg, ikke bare si «det skjønner du nok etterhvert, lille venn». 

Etterhvert gjorde Tønnesson og studiekameratene også «opprør» da de opprettet en fagkritisk gruppe for studentene. 

– Det var blant annet for at jeg var venn med en masse jazzmusikere som følte at faget ikke var laget for dem. Og sånn fortsatte det i og for seg også på nordisk. 

– Studentene er likeverdige

Etterhvert forsto han hvorfor det var så gøy å lære om gammelnorske og norrøne bøyningsmønstre. 

– Men ikke før jeg skjønte noe om hva i all verden det var godt for!, sier han. 

Mann foran rød vegg
VAR EN VANSKELIG STUDENT: Tønnesson skapte nok litt hodebry for sine forelesere da han selv satt på skolebenken.

 

 

 

Når han nå får utdanningsprisen tror han ikke det er fordi han er noen «genial pedagog», som han sier. Han har derimot lært av egne erfaringer, og ønsker å gi studentene en personlig forankring i faget.

Slik forklarer han sin pedagogiske filosofi:

– Jeg har en helt grunnleggende oppfatning av at studentene er likeverdige. At de er mennesker som har masse med seg allerede når jeg møter dem. Og da ønsker jeg å få til et møte mellom det som de har med seg, og den fagkunnskapen som jeg har fått etterhvert. 

Mye av æren for at Klart språk i det hele tatt oppstod som et eget studieprogram gir han til sine kolleger, og særlig til en av sine tidligere studenter. PhD-kandidat Ida Seljeseth som denne våren disputerte med avhandlingen Klart språk og retorisk medborgerskap, spilte en nøkkelrolle i opprettelsen av studiet, sier han.

Selve prisutdelingen vil foregå under UiOs årsfest i Universitetets aula 2. september. Da gjenstår det bare å se hvordan prisvinneren og språkeksperten vil bruke sine spissferdigheter i talen han skal holde på arrangementet.

 

* Les mer i Uniforum: Donald Trump er ikke kandidat til klarspråkprisen

Emneord: Årsfesten, Priser, Lingvistikk, Nordisk Av Knut Anders Finnset, journalist / Ola Gamst Sæther, fotograf
Publisert 1. sep. 2021 05:00 - Sist endra 6. sep. 2021 09:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere