Donald Trump er ikke kandidat til klarspråkprisen

På UiOs bachelorprogram i klarspråk lærer studentene å snakke og skrive sånn at folk forstår. Men klarspråk handler om mye mer enn klar tale.

MER ENN ENKLE ORD: – Klarspråk handler også om demokrati og rettsikkerhet, understreker leder for bachelorprogrammet i klarspråk, professor Johan Tønnesson. Med seg på laget har han Jon Christian Fløysvik Nordrum, leder for klarspråksatsningen på Det juridiske fakultet.

Foto: Ola Gamst Sæther

– I forslaget til ny språklov som ble presentert i mai, blir det slått fast at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Det innebærer at norske borgere får en lovfestet rett til å få brev, veiledninger og annen offentlig informasjon på et språk de forstår, poengterer professor Johan Tønnesson.

Han leder UiOs bachelorprogram i klarspråk som startet høsten 2019.

Men hva er egentlig klarspråk og hva skiller en god klarspråkmedarbeider fra en god kommunikasjonsarbeider?

Den internasjonale definisjonen av klarspråk er ifølge Språkrådet «kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den».

Men klarspråk handler om mer enn et språk som er lett å forstå.

Ny språklov

Regjeringen presenterte 12.05.20 forslag til ny språklov.

Proposisjon til Stortinget 108 L (2019–2020)

Lovforslaget skal erstatte den gjeldende målloven, lov 11. april 1980 nr. 5. om målbruk i offentlig tjeneste.

En folkets representant

Donald Trump er blant dem som er kjent for enkle ord og klar tale, men han er ikke en klarspråkrepresentant, ifølge Tønnesson. 

ꟷ Demagogi kan være effektiv kommunikasjon, men det er ikke klarspråk. Klarspråk handler også om demokrati, rettsikkerhet og etikk, sier han.

 Et fungerende demokrati forutsetter at borgerne kjenner sine rettigheter og sine plikter og er i stand til å delta i samfunnslivet. Det forutsetter at informasjon fra det offentlige er sannferdig, etterrettelig og relevant. Klarspråk gir bedre tjenester og en mer effektiv forvaltning, men like viktig er det at klarspråk skaper tillit mellom det offentlige og borgerne.

ꟷ Mens en kommunikasjonsarbeider har som oppgave å arbeide for å gi sitt arbeidssted et godt omdømme, skal en klarspråkmedarbeider både hjelpe myndighetene og være en folkets representant i møtet med offentlig forvaltning, forklarer Tønnesson.

SPRÅKET SOM DEMOKRATISK REDSKAP: ꟷ Målet mitt er å gjøre verden litt bedre, sier student Aurora Kobernus på bachelorprogrammet i klarspråk. (Foto: Ola Sæther)

ꟷ Jeg har sett mange eksempler på uklart språk i veiledninger, brev, høringssvar og annen kommunikasjon fra offentlige instanser. Jeg har også opplevd hvordan personer bevisst bruker uklar informasjon til å få sin vilje igjennom, forteller Aurora Kobernus. Hun er en av tjue studenter som begynte på UiOs nye bachelor i klarspråk høsten 2019.

22 år gamle Kobernus har sin unge alder til tross, mange års erfaring fra verv i frivillige organisasjoner. På Universitetet i Oslo leder hun Naturnvernstudentene og Funkisstudentene, foreningen for likestilling av studenter med funksjonsnedsettelser.

Også på Universitetet i Oslo ser hun eksempler på at tung og uklar språkbruk skaper problemer.

– Studenter som trenger tilrettelegging må ofte lese gjennom mye, unødvendig komplisert tekst, påpeker hun.

Fantastisk og forvirrende

Interessen for språk som et redskap, er hovedgrunnen til at hun valgte å ta en bachelor i klarspråk.

Klarspråkprogrammet beskriver hun som fantastisk av mange grunner og litt forvirrende fordi faget er i støpeskjeen.

– Det er fascinerende at studentene får være med å forme programmet, at kritikk og innspill fra oss studentene blir tatt hensyn til, sier hun og berømmer Johan Tønnesson for å ha skapt et aktuelt og engasjerende program.

– Johan har gjort faget til mye mer enn å pugge fakta og lære språkregler. Han har brakt samfunnet inn i klasserommet.

Burde være obligatorisk

Aurora Kobernus forteller om mange aha-opplevelser i løpet av det første studieåret.

– Jeg er blitt flinkere til å strukturere tekstene mine og til å skrive enkelt. Jeg opplever at oppgavene mine også i andre fag er blitt bedre. Egentlig burde alle få undervisning i klarspråk, gjerne som en del av exphil, forslår hun.

En egen paragraf om klarspråk i Språkloven, vil skape enda større etterspørsel etter personer med denne kompetansen, er hun overbevist om.

– Samtidig hjelper det ingen ting å endre loven om dette ikke blir håndhevet. Vi trenger klarspråk som et verktøy, men vi trenger også verktøy til å fange opp dårlig språk.

Bevisst uklart språk

Johan Tønnesson beskriver studentene på programmet som en superspennende gruppe med ulik bakgrunn og erfaring. Noen kommer rett fra videregående skole, andre har jobbet med kommunikasjon i mange år.

Klarspråk handler om både skriftlig og muntlig språk. Også kommunikasjon på digitale flater og visuelle illustrasjoner og grafiske elementer omfattes av kravet om klarspråk.

ꟷ Vi har for eksempel oppgaver hvor studentene får i oppgave å forbedre veiledningstekster. Studentene øver seg også på å ta imot og besvare muntlige henvendelser f.eks. fra NAV-klienter, forteller Tønnesson.

Studentene får også oppgaver hvor de skal vurdere og tolke språk i ulike sammenhenger.

ꟷ Vi vil gjerne få dem til å være maktkritiske, det handler for eksempel om å avkle bevisst uklart språk.

Sparer penger på klarspråk

ꟷ Programmet er først og fremst rettet mot språket i offentlig forvaltning, men mye av innsikten vi prøver å formidle er også aktuell i privat virksomhet, understreker Tønnesson.

ꟷ  En klarere kommunikasjon er en mer effektiv kommunikasjon, påpeker han og trekker fram Statens pensjonskasse som eksempel på en etat som har spart mye penger på å revidere språket i sitt regelverk.

Men at ting blir enklere gjør ikke nødvendigvis tjenesten bedre.

ꟷ At selvangivelsen er blitt digital har sannsynligvis gjort at mange av oss i mindre grad opptrer som demokratiske borgere. Vi skriver under uten helt å vite hva vi skriver under på. Det samme kan skje når digital kommunikasjon på nettet erstatter muntlig kommunikasjon på telefon. Mange vet ikke helt hva som er riktig spørsmål å stille. Det kan personen i den andre enden av telefonrøret noen ganger hjelpe til med å finne ut.

Svensk begrep

Johan Tønnessons nærmeste samarbeidspartner på bachelorprogrammet er førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, som i tillegg til å være prosjektleder for klarspråksatsingen på Det juridiske fakultet, underviser på klarspråkprogrammet.

Uniforum velger å møte de to foran Stortinget for å markere at klarspråk er i ferd med å få en lovfestet plass i norsk offentlighet.

Ordet klarspråk som begrep oppstod ifølge Tønnesson, i Sverige tidlig på 90-tallet.

ꟷ I Norge er dette et begrep som er tatt i bruk først i de senere årene, men arbeidet for et klarere språk i offentlig forvaltning har pågått lenge, kommenterer han.

Tønnesson trekker fram Finn-Erik Vinjes «ti språkvettregler» og professor Ruth Vatvet Fjelds bok «Norsk til kontorbruk» som kom ut første gang i 1988, og som fortsatt blir brukt som lære- og oppslagsbok i norsk forvaltning.

Selv om vi i Norge i motsetning til f.eks. Sverige, ikke har hatt en egen paragraf om klarspråk i språkloven, er forvaltningen, gjennom en instruks i Statens kommunikasjonspolitikk, pålagt å bruke et klart og forståelig språk.

Stort satsningsprosjekt

Den første store satsningen på klarspråk kom imidlertid i 2008 med prosjektet «Klart språk i staten» ledet av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i tett samarbeid med Språkrådet.

 Målsettingen var å øke oppmerksomheten om klarspråk og bidra til bedre språk i offentlig sektor.

– Dette var en stor organisatorisk satsing, som omfattet tiltak innenfor både utdanning og forskning, påpeker Fløysvik Nordrum.

Han trekker spesielt fram delprosjektet «Klart lovspråk» som ble startet i 2011, og hadde som målsetting å arbeide for et klarere og mer forståelig språk i lover og forskrifter.

I 2016 inngikk Universitetet i Oslo og Kommunal- og moderniseringsdepartementet det Fløysvik Nordrum beskriver som en historisk avtale om en klarspråk.  Avtalen inkluderte en stilling som skulle arbeide for å fremme klarspråk i undervisning, forsking og formidling ved Det juridiske fakultet.

Les også i Uniforum: Skal gjera det juridiske språket forståeleg

Rett mann på rett plass

Da Johan Tønnesson våren 2018 deltok på den første nordiske forskningskonferansen om klarspråk, ble han tipset om at den nye stillingen på Det juridiske fakultet sannsynligvis ville gå til Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Konferansen kom til å markere starten på et samarbeid Tønnesson spøkefullt beskriver som et slags ekteskap.

Han var på dette tidspunktet i gang med å planlegge det nye bachelorprogrammet i klarspråk og ønsket et samarbeid med Det juridiske fakultet.

ꟷ Det har vi jo til de grader fått til, med deres ekstra, statlige bevilgning og med rett mann på rett plass, sier han.

Vil trekke inn flere faggrupper

Fløysvik Nordrum har tidligere jobbet med kvalitet i lovgivning i Justisdepartementet. Som leder for utvalget bak forslaget til ny opplæringslov, har han også fått god anledning til å jobbe med språk.

Utredningen som ligger til grunn for forslaget om ny opplæringslov, NOU 2019:23, inneholder et eget kapittel om klart lovspråk.

Tønnesson og Fløysvik Nordrum håper på sikt å trekke flere miljøer inn i universitetets klarspråksatsning.

ꟷ Det hadde vært fint å få med informatikere og statsvitere. Det utdanningsvitenskapelige fakultet er også en viktig kontaktflate, sier Tønnesson.

ꟷ  Skal vi oppnå klarspråk, er det viktig med samarbeid mellom språkfolk, jurister og teknologer, supplerer Fløysvik Nordrum.

Lite forskning på klarspråk

Den nye paragrafen i Språkloven sier at språket i offentlig forvaltning skal være korrekt, forståelig og tilpasset målgruppen. Men vet vi nok om hva ulike målgrupper forstår?

ꟷ Det er forsket lite på klarspråk. Det betyr at det finnes lite forskning som gir grunnlag for å si noe normativt om hvordan tekster, for eksempel lovtekster, forskningstekster eller veiledninger bør være, konstaterer Johan Tønneson.

ꟷ Det finnes en del forskning på det udekte rettshjelpsbehovet, suplerer Fløysvik Nordrum og viser til erfaringene mange studenter har fått, gjennom arbeid for studentdrevne rettshjelpstiltak som  Jusbuss og JURK - Juridisk rådgivning for kvinner. 

Både Tønnesson og Fløysvik Nordrum refererer til masteroppgaver som er blitt skrevet om klarspråk. Johan Tønnesson trekker spesielt fram Ida Seljeseths oppgave «Gratulerer, du har fått avslag på søknaden om arbeidsavklaringspenger». Sistnevnte er nå i gang med Norges første doktoravhandling om klarspråk. 

ꟷ  Den handler om hvordan klart språk kan bidra til at befolkningen bygger demokrati i en rettsstat, forteller Tønnesson. 

 

(Saken er oppdatert 10.06.20)

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 10. juni 2020 06:00 - Sist endra 10. juni 2020 23:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere