DEBATT: Likestilling krever kulturendring og ikke flere tiltak for å fikse kvinnen!

For å fremme likestilling, foreslår Jan Helge Solbakk i sin valgplattform videreutvikling av mentorprogrammet for kvinnelige PhDer, og etablering av en 'professorskole' for kvinnelige PhD-er ved hvert fakultet.

Jeg har sittet i begge ender av bordet, både som mentor og som mentee. I begge tilfeller var flertallet av de som stilte opp som mentorer, kvinner. Kun et par-tre mannlige deltakere var tilstede. Det vil si at tiltaket for å rette kjønns-ubalansen i praksis betød at det var kvinnelige professorer som satt igjen med jobben med å rette den opp.

Eksisterende tiltak for likestilling bygger til dels på prinsippet om å fikse kvinnen og ikke systemet. Den viktigste støtten jeg fikk på veien til kvalifisering kom imidlertid fra kolleger utenfor organiserte programmer. Jeg fikk støtte både av mannlige og kvinnelige kolleger som sto meg nær, som kjente mitt arbeid og som jeg hadde hatt en naturlig relasjon til gjennom årene. Disse kollegaene tok ansvaret som uformelle mentorer på alvor. De satt ikke med et standardisert svar, men hjalp meg med å bestemme veien videre; de åpnet dørene for meg, for eksempel ved å velge meg fremfor å invitere mannlige kolleger med like kvalifikasjoner til å kommentere på deres eget arbeid og ideer. Dette var mulig, fordi i mitt nettverk eksisterer det en kultur om å støtte andre.

Jeg mener at veien videre for likestilling og mangfold må skapes både gjennom målrettede tiltak, så vel som gjennom en bredere kulturendring slik at, for å parafrasere Helge Jordheim, vi slutter å dele oss i herre- og damelag, og tar ansvaret for akademisk kvalitet i felleskap.