Patentsaken: Skuffet over Høyesterettsdom

Høyesteretts avgjørelse viser at det er ansatte som har risikoen for overordnedes misbruk når oppfinnelse er gjort, hevder Roya Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng.

SLÅR SEG IKKE TIL RO: – Spørsmålet er om lovgiver i tiden fremover kan akseptere en løsning i samsvar med Høyesteretts avgjørelse, eller om loven bør endres for å sikre at arbeidet til unge forskere ikke skal kunne fratas dem urettmessig – uten vederlag, kommenterer advokat Sverre Lilleng. Bildet: I Høyesterett sammen med regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl (t.h.).

Foto: Ola gamst Sæther

Fredag kom Høyesteretts dom i den over ti år lange patentstriden mellom tidligere doktorgradsstipendiat Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo.

Med dommen har Sabetrasekh tapt i alle rettsinstanser, mens Universitetet i Oslo har gått fri.

– Høyesteretts avgjørelse er skuffende, kommenterer Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng fra Lynx overfor Uniforum.

Dette er saken:

* Uten hennes viten ble Roya Sabetrasekhs upubliserte forskningsarbeider brukt i en patentsøknad fra et svensk firma. Patentet er innvilget i Japan, Europa og USA. Sabetrasekhs doktorgradsveileder på UiO var kjent med bruken og jobbet som privat konsulent for firmaet i forbindelse med patentsøknaden. Både UiO og veilederen har imidlertid avvist at Sabetrasekh er medoppfinner.
* For tingretten fremsatte Sabetrasekh påstand mot universitetet om at hun har krav på godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, krav på erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap etter åndsverkloven § 55 og krav på erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1 og § 3-5.

* Sabetrasekh har nå tapt i alle rettsinstanser. Lagmannsretten ga imidlertid Sabetrasekh medhold i at hun som ansatt på UiO deltok i en oppfinnelse. Retten kom også til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et «relevant økonomisk tap».
* Derimot fikk hun i lagmannsretten ikke medhold i kravet om godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7. Dette fordi lagmannsretten ikke fant at UiO hadde overtatt (ervervet) oppfinnelsen hennes i forkant av at den ble søkt patent på fra Sverige. Det er dette Høyesterett nå har tatt stilling til. Høyesterett har avklart om universitetet hadde ervervet Sabetrasekhs oppfinnelse «på annet grunnlag», slik det heter i arbeidstakeroppfinnelsesloven §7. Konklusjonen ble at universitetet ikke hadde ervervet oppfinnelsen.

* Sakskomplekset er tidligere kjent fra NRK Brennpunkt-dokumentaren Patentjegerne (2014) Gjennom behandlingen i rettssystemet er det dukket opp nye faktaopplysninger som ikke kom fram i dokumentaren.
* Uniforum 2018: Brennpunktredaktør håper rettssak kan gi nye svar

Fikk status som medoppfinner

Det var i 2010 at Roya Sabetrasekh varslet sin tidligere arbeidsgiver Universitetet i Oslo om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som hun mente var basert på hennes egne forskningsarbeider.

UiOs saksbehandling konkluderte med at Sabetrasekh ikke hadde bidratt til noen oppfinnelse. Denne konklusjonen kom universitetet hovedsakelig til ved å konsultere Sabetrasekhs veileder på doktorgradsprogrammet ved Det odontologiske fakultet.

Senere har det vist seg at denne veilederen – uten å informere Sabetrasekh – bisto firmaet som søkte patent, i arbeidet med patentsøknaden. For denne rolleblandingen er professoren kritisert både av tingretten og lagmannsretten. Patentet er senere innvilget i Japan, Europa og USA.

Selv om Sabetrasekh tapte søksmålet i lagmannsretten, kom retten til at hun var medoppfinner til oppfinnelsen det svenske firmaet Ascendia AB fikk patent på. Retten kom også til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven hadde Sabetrasekh hatt et «relevant økonomisk tap». Men det vurderte de at hun ikke hadde.

Spørsmålet Høyesterett skulle avklare, var om universitetet hadde overtatt Sabetrasekhs oppfinnelse i forkant av at den ble søkt patent på, på såkalt «annet grunnlag». I så fall ville Sabetrasekh hatt krav på godtgjøring fra universitetet.

UiO ble hørt

I Høyesterett argumenterte Sabetrasekh ved advokat Lilleng for at universitetet overtok rettighetene til oppfinnelsen gjennom bistanden Sabetrasekhs doktorgradsveileder Ståle Lyngstadaas ga firmaet Ascendia og en svensk professor i forbindelse med selskapets patentsøknader.  I tillegg hevdet Lilleng at universitetets klagebehandling i 2010 i realiteten fungerte som en godkjenning av universitetets erverv.

Begge deler ble avvist av UiO, som for øvrig også bestrider at Sabetrasekh står bak en oppfinnelse.

Universitetets advokat Stein-Erik Jahr Dahl viste til at Sabetrasekhs veileder verken hadde rett eller legitimasjon til å erverve oppfinnelsen på universitetets vegne. Videre argumenterte han for at universitetet heller ikke hadde ervervet oppfinnelsen gjennom universitetsdirektørens svar i klagesaken i 2010.

Regjeringsadvokaten slo dessuten fast at for at Sabetrasekh skulle hatt krav på godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7, måtte universitetet ha ervervet hennes rett til oppfinnelsen gjennom avtale. Ingen slik avtale var inngått.

Det var UiO som fikk gjennomslag. Med vurderinger i tråd med UiOs syn, kom Høyesterett til at universitetet ikke hadde ervervet Sabetrasekhs oppfinnerrettigheter «på annet grunnlag». 

– Et svakt vern for arbeidstakere

I forkant av forhandlingen i Høyesterett, påpekte Sabetrasekhs advokat overfor Uniforum at det «i dag er uavklart hvilket vern ansatte ved universiteter og høgskoler har i møte med sin arbeidsgiver, skulle de urettmessig bli fratatt rådigheten over sin oppfinnelse».

Nå som Høyesterett har konkludert, er han bekymret for arbeidstakeres rettigheter:

– Av lovforarbeidene fremgår at bestemmelsen i arbeidstakeroppfinnelseslovens § 7 anses som lovens «viktigste når det gjelder å verne arbeidstakerens interesser». Høyesteretts avgjørelse viser imidlertid at retten til godtgjørelse gir et svakt vern for arbeidstakere i tilfeller der de blir utsatt for urettmessige disposisjoner. Ifølge Høyesteretts dom vil det være tilfelle der arbeidstakers aksept eller godkjennelse for at arbeidsgiver kan overta oppfinnelsen mangler, skriver Lilleng i en kommentar til Uniforum.

– Sabetrasekh ble av lagmannsretten vurdert som medoppfinner av den oppfinnelsen som er patentsøkt av det svenske selskapet Ascendia AB. Høyesteretts avgjørelse innebærer at ansatte ved universiteter og høyskoler som blir fratatt sine oppfinnelser av sine overordnede professorer eller veiledere ved urettmessige, ensidige disposisjoner, står uten rett til godtgjørelse fra arbeidsgiver. Dette gjelder selv om de urettmessige disposisjonene skjer hemmelig, slik at arbeidstaker ikke har kunnskap om misbruket, skriver advokaten videre.

– Bør loven endres?

Lilleng viser til at Høyesterett uttaler at anken fra Sabetrasekh har reist et prinsipielt spørsmål om rekkevidden av arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7.

– Høyesteretts avgjørelse viser at det er ansatte som har risikoen for overordnedes misbruk når oppfinnelse er gjort, konstaterer han.

Spørsmålet er om dette bør være regelen også i framtiden:

– Selv om det ikke vil hjelpe Sabetrasekh er spørsmålet her om lovgiver i tiden fremover kan akseptere en løsning i samsvar med Høyesteretts avgjørelse, eller om loven bør endres for å sikre at arbeidet til unge forskere ikke skal kunne fratas dem urettmessig – uten vederlag, skriver Lilleng.

Av Helene Lindqvist
Publisert 25. okt. 2020 14:30 - Sist endra 12. nov. 2020 17:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere