UiO og Sabetrasekh møtes i Høyesterett

For omlag ti år siden varslet Roya Sabetrasekh sin tidligere arbeidsgiver Universitetet i Oslo om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som hun mente var basert på hennes egne forskningsarbeider.

Universitetets saksbehandling konkluderte med at Sabetrasekh ikke hadde bidratt til noen oppfinnelse. Men Sabetrasekh ga seg ikke med det.

Tirsdag skal den mangeårige patentstriden mellom UiO og den tidligere stipendiaten behandles i Høyesterett.

Kan ha krav på godtgjøring

Patentsøknaden som utløste striden er de siste årene er blitt innvilget i både Europa, Japan og USA.

UiOs standpunkt har hele tiden vært at Sabetrasekh ikke har bidratt til noen oppfinnelse. Men Borgarting lagmannsrett kom fram til det motsatte. I desember i fjor konkluderte retten med at Sabetrasekh er medoppfinner, og at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et relevant økonomisk tap. 

Det lagmannsretten derimot avviste, var at Sabetrasekh hadde krav på godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven. Ifølge arbeidstakeroppfinnelsesloven har arbeidsgiver i visse tilfeller rett til å overta arbeidstakeres oppfinnelser, mot å betale arbeidstaker en godtgjørelse.

Sabetrasekh mener UiO overtok oppfinnelsen, for så å overlate rettighetene til det svenske firmaet som søkte patent. I så fall har hun krav på godtgjøring fra universitetet.

Retten konkluderte imidlertid med at UiO ikke hadde overtatt eller disponert over den aktuelle oppfinnelsen. Dette ble begrunnet i dommen med at universitetet ikke hadde fulgt egen prosedyre om å melde mulige oppfinnelser inn til Birkeland Innovasjon/Inven2, som så kunne gitt en skriftlig melding om eventuell overtakelse. I tillegg påpekes det at det ikke var ført bevis for at noen fra OD-fakultetet sentralt eller universitetet sentralt var involvert i saken.

Spørsmålet Høyesterett skal avklare, er om universitetet likevel hadde ervervet oppfinnelsen «på annet grunnlag», slik det heter i arbeidstakeroppfinnelsesloven §7.

Veileder hjalp til med patentsøknaden

Til tross for at UiO ifølge lagmannsretten ikke var involvert, skjedde det altså at Sabetrasekhs forskningsarbeider – uten at hun verken ble kreditert eller informert – havnet i en patentsøknad.

Gelen Sabetrasekh hadde forsket på, var utviklet av den svenske professoren som ble stående som eneoppfinner, i samarbeid med det svenske firmaet som søkte patent. I forbindelse med det akademiske samarbeidet om gelen, hadde Sabetrasekh også selv sendt artikkelutkast til den svenske professoren. Men hun var ikke informert om patentsøknaden.

Mellomleddet mellom Sabetrasekh og svenskene, var hennes doktorgradsveileder på UiO. I tillegg til å være Sabetrasekhs veileder, bisto han det svenske firmaet i patentprosessen, ifølge ham selv da som privat konsulent. Dette opplyste han ikke om til UiO, da Sabetrasekh meldte om patentsøknaden i 2010.

Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng bekrefter overfor Uniforum at handlingene til Sabetrasekhs veileder er del av det som kan utgjøre en overtakelse på såkalt «annet grunnlag».

– Høyesterett skal vurdere om handlingene og disposisjonene i saken, samlet sett utgjør et erverv på «annet grunnlag», sier han til Uniforum.

At universitetet ikke ble holdt ansvarlig for veilederens handlinger, opprørte Sabetrasekh i etterkant av lagmannsrettens dom:

– Dette handler om hele universitets- og høgskolesektoren. Skal vi la professorer og veiledere gjør hva de vil med studenters opphavsrett og patentrett, uten at universitetet ansvarliggjøres? uttalte Sabetrasekh til Uniforum i januar i år.
På det tidspunktet hadde hun enda ikke bestemt seg for om hun skulle anke.

• Sabetrasekhs advokat: Saken preges av systemsvikt på UiO

Viktig avklaring

Nåløyet for å få en sak behandlet i Høyesterett er trangt, og patentsaken er tatt inn fordi den er vurdert å være av prinsipiell interesse.

Sabetrasekhs advokat påpeker at det i dag er uavklart hvilket vern ansatte ved universiteter og høgskoler har i møte med sin arbeidsgiver, skulle de urettmessig bli fratatt rådigheten over sin oppfinnelse. Han konstaterer at det følger av lagmannsrettens dom at beskyttelsen en ansatt har i et slikt tilfelle, beror på hvor i hierarkiet personen som disponerer over oppfinnelsen, befinner seg. En professor som veileder en doktorgradsstipendiat, er ifølge retten ikke høyt nok i hierarkiet til at universitetet skal holdes ansvarlig for vedkommendes handlinger.

– Enten har arbeidstakere bedre vern enn det lagmannsretten sier, eller så har de det ikke. Begge resultater Høyesterett kan komme til er interessante, sier Lilleng.

Kan få ny behandling i lagmannsretten

Dersom Sabetrasekh får medhold i Høyesterett, sendes behandlingen av kravet om godtgjøring i retur til lagmannsretten.

• Roya Sabetrasekh i lagmannsretten: UiO bruker denne salen til å krenke meg