Sabetrasekhs advokat: Saken preges av systemsvikt på UiO

Administrasjonen på UiO fikk gjennomgå i prosedyren til Roya Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleeng.

SYSTEMSVIKT: – Det er så mange indikasjoner i denne saken på at man ikke følger opp egne regelverk. Man reagerer ikke på tegn på at «her går det gærent», argumenterte Roya Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleeng.

Foto: Ola Gamst Sæther

Ankesaken mellom Universitetet i Oslo og den tidligere stipendiaten Roya Sabetrasekh pågikk i Borgarting lagmannsrett hele forrige uke.

Utgangspunktet for saken er at Sabetrasekhs forskningsarbeider fra 2006 er brukt i en patentsøknad fra det svenske legemiddelfirmaet Ascendia. Patentet er innvilget i både Europa, Japan og USA.

Forhandlingene i lagmannsretten har vist at det er uenighet om det meste. Hvem er oppfinneren(e)? Hvem er ansvarlig for at Sabetrasekhs arbeid havnet i Ascendias patentsøknad? Og hva er egentlig det oppfinneriske ved det som er patentert?

Patentsak i Borgarting lagmannsrett

* Hele forrige uke pågikk ankesaken i Borgarting lagmannsrett mellom tidligere doktorgradsstipendiat på Det odontologiske fakultet Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo.
* Sabetrasekh hevder at UiO ved hennes doktorgradsveileder har samarbeidet med det svenske selskapet Ascendia om å søke patent på en oppfinnelse hun har gjort, uten å informere eller kreditere henne. UiO hevder at Sabetrasekh ikke har gjort noen oppfinnelse, og fikk medhold i dette i Oslo tingrett.

Opprinnelig tok Sabetrasekh i oktober 2015 også ut søksmål mot det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB og professor Christer Busch ved Uppsala Universitet i Sverige. Ascendia og Busch påsto saken mot dem avvist, og fikk medhold i dette av Oslo tingrett (mai 2016), Borgarting lagmannsrett og Høyesterett (april 2017).

Dette er de opprinnelige kravene fra Sabetrasekh:
*
UiO dømmes til å betale godtgjørelse til Sabetrasekh i henhold til lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7 og avtale om UiOs rett til arbeidsresultater.
* Dersom det ikke er grunnlag for godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, dømmes UiO til å betale erstatning i medhold av arbeidsgiveransvaret for det tap Sabetrasekh er påført ved de handlinger eller unnlatelser fra UiO som medførte at hun gikk glipp av slik godtgjørelse.
* UiO dømmes til å betale erstatning og oppreisning for ikke økonomisk tap for opphavsrettskrenkelsen etter Åndsverksloven av 1961 § 55.
* UiO dømmes til å betale erstatning for Sabetrasekhs advokatbistand for kostnader ved utredning av saken, samt Sabetrasekhs tapte lønnsinntekter jf skadeerstatningsloven § 2-1.
* Sabetrasekh tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Kravene avvises av UiO, som har lagt ned påstand om at anken forkastes og at staten v/UiO tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Dette hevder UiO:
* Det foreligger ikke en oppfinnelse på Sabetrasekhs hånd.
* UiO har ikke ervervet rettighetene til den patentsøkte oppfinnelsen.
* Det er ikke grunnlag for godtgjøring ut fra Sabetrasekhs ytelse.
* Sabetrasekhs anførte krav er foreldet og/eller tapt ved passivitet.
* UiO er ikke ansvarlig for opphavsrettskrenkelse
* Øvrige vilkår for erstatning er heller ikke oppfylt.

Tre dager før ankesaken i lagmannsretten startet, kom lagmannsretten med følgende kjennelse: Kravene om  1)   erstatning for tap inntekt i perioden 2010 – 2019,  2)   erstatning for tapt godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7, og  3)   erstatning for ikke-økonomisk tap etter åndsverkloven (1961) § 55,  avvises fra behandling i lagmannsretten.

Dom i saken er ventet innen fire uker

– De skulle vært undersøkt

Fredag, på rettssakens siste dag, ble saksbehandlingen på UiO sentralt viet stor plass i prosedyren til Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleeng fra advokatfirmaet Lynx.

Det var i oktober 2010 at Sabetrasekh varslet UiO om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som var basert på hennes resultater fra arbeidet med den såkalte Histocare gelen.

I konklusjonen hun mottok fra daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i desember samme år, het det at «Ettersom det ikke var gjort noen oppfinnelser ved OD v/Avdeling for biomaterialer i ditt prosjekt kan vi ikke se at det er grunnlag for medoppfinnerskap for deg, Lyngstadaas eller Reseland.» 

For å komme fram til denne konklusjonen, forhørte UiOs administrasjon seg med Sabetrasekhs veiledere Janne Reseland og Ståle Petter Lyngstadaas.

– De to skulle ikke uttalt seg, de skulle vært undersøkt! argumenterte Lilleeng i prosedyren.

Lilleeng hevdet det burde ringt en bjelle hos UiOs administrasjon da de to veilederne uttalte seg nokså ulikt om patentspørsmålet.

Fra den interne saksbehandlingen i forkant av UiOs konklusjon, viser det seg at Reseland ikke utelukket at Sabetrasekh hadde oppfinnerrettigheter. I en e-post til UiOs jurist skrev hun: «Om vi (Roya, meg selv og Petter) burde vært tatt med som medoppfinner er jo selvsagt en diskusjon (…)». Dette fikk UiO-juristen til å skrive i et notat: «Jeg forstår Reseland dithen at hun ikke utelukker at hun selv, Lyngstadaas og Sabetrasekh skulle vært medoppfinnere på en oppfinnelse, men at de ikke visste om patentet før de i november 2010 ble kjent med det gjennom denne saken». 

Hevdet veileder ikke var konsulent

Det var tilbakemeldingen fra Lyngstadaas som fikk UiO til å snu. Han skrev at det ikke var generert noen oppfinnelse på UiO, og dermed ikke grunnlag for noen krav om medoppfinnerskap. Videre skrev han: «Dersom Ascendia har vurdert det som interessant å benytte resultatene de har mottatt fra CB i en patentsøknad for a styrke sitt eksisterende produkt ser jeg ingen problemer med dette».

Lyngstadaas oppga til UiO at instituttet hadde et  forskningssamarbeid om gelen professoren Christer Busch hadde utviklet sammen med firmaet Ascendia. Men unnlot å nevne at han selv hadde bistått Ascendia som konsulent på patentsøknaden som brukte hans stipendiats arbeider. Et par av opplysningene han oppga i e-posten har i ettertid vist seg å være misvisende. Det gjelder opplysningen om at det nye patentet var «grandfathered» av et tidligere patent på gelen det ble forsket i, og at en postdoktor tidligere hadde jobbet med samme gel.

– Vi mener at det foreligger erstatningsansvar for UiOs feilbehandling i saken. Lyngstadaas er inhabil, men uttaler seg i saken, ivaretar egne interesser og blir ikke oppdaget, beskrev Lilleeng.

Lilleeng er ikke alene om å være kritisk til Lyngstadaas’ framferd. Selv om UiO ble frikjent i Oslo tingrett i fjor, fikk Lyngstadaas kritikk for sin rolleblanding. I dommen fra tingretten heter det blant annet «Etter rettens oppfatning har Lyngstadaas opptrådt uryddig. Han burde ha informert sin arbeidsgiver om oppdraget vedrørende patentsøknaden i og med at forsøkene var utført ved UiO.»

Denne rolleblandingen kan ha bidratt til at Sabetrasekh gikk til sak, slik tingretten formulerer det: «For øvrig bemerker retten at Lyngstadaas uheldige rolleblanding trolig har bidratt til Sabetrasekhs oppfatning om at det har foregått ting bak hennes rygg og at hun har blitt lurt når det gjelder rettigheter til det omsøkte patentet.»

– Følger ikke opp interne regelverk

For lagmannsretten argumenterte Lilleeng for øvrig for at Lyngstadaas ikke hadde vært konsulent, men representert UiO da han hjalp Ascendia med patentsøknaden. E-poster som ble lagt frem, skulle bevise dette. Etter et slikt resonnement var det UiO som ga rettighetene til Sabetrasekhs oppfinnelse til det svenske firmaet, etter først å ha overtatt den selv.

– Man blir ikke konsulent av at Ascendia dekker en flyreise. Han har fakturert for et totimers møte og skrevet en mail til en patentrådgiver, poengterte Lilleeng.  

Lilleeng stilte også spørsmål ved den tilbakedaterte konfidensialitetsavtalen. Avtalen mellom UiO og Ascendia ble signert sent i 2008, men tilbakedatert til juni 2007.

Deler av behandlingen av saken bærer klart preg av systemsvikt i UiOs kontrollfunksjoner, argumenterte advokaten i sluttinnlegget som ble levert i forkant av rettssaken. I prosedyren sa han det slik:

– Jeg mener det her er systemsvikt. Det er så mange indikasjoner i denne saken på at man ikke følger opp egne regelverk. Man reagerer ikke på tegn på at «her går det gærent». Det er ikke noe fungerende oppfølgingssystem overhodet på Det odontologiske fakultet, hevdet Lilleeng.

– Her står vi overfor ren systemsvikt som systemet der oppe må ta ansvar for, fortsatte han.   

UiO enig i opphavsrettskrenkelse

UiO ved regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl hevdet slik UiO hele tiden har gjort, at Sabetrasekh ikke har ytt et selvstendig, intellektuelt bidrag som er tilstrekkelig til å gi grunnlag for medoppfinnerskap til den patentsøkte løsningen. Ifølge universitetet gjorde Sabetrasekh kun som hun var instruert. Det var ikke hun som besluttet hva det skulle forskes på, eller hvilke teknikker som skulle brukes.

Samtidig sier universitetet seg enig i at Sabetrasekhs opphavsrettigheter til eget arbeid kan ha blitt krenket da hennes arbeider uten samtykke og uten kreditering ble brukt i en patentsøknad fra firmaet Ascendia.

– Staten aksepterer at det sannsynligvis var en opphavsrettskrenkelse. Og da er spørsmålet om noen på UiO har medvirket uaktsomt, sa Jahr Dahl.

Det mente regjeringsadvokaten at ingen på UiO hadde. Han viste til at professoren Christer Busch som er oppgitt som eneoppfinner, også hadde tilgang til Sabetrasekhs artikkelutkast som medforfatter, fordi det var han som sto bak gelen det var forsket på. Da Lyngstadaas hjalp Ascendia med patentsøknaden, fikk han tilsendt denne som konsulent, argumenterte Jahr Dahl.

– Saksbehandlingsfeilen vi har fått høre mye om gjennom denne uka, er irrelevant. Det har blitt sagt at Lyngstadaas oppga at Inven2 hadde undersøkt saken, og at det var feil. Og at det med «grandfathering» av et tidligere patent var feil. Men det som skjedde i 2010 kan ikke påvirke spørsmålet om hva som skjedde i 2007, påpekte UiO-advokaten.

«Helt uaktuelt» å inngå avtale

Som Uniforum tidligere har skrevet, ga Ascendia i mars 2015 et tilbud til UiO om de ville overta rettighetene til patentet. UiO svarte nei uten å informere Sabetrasekh, og oppga feilaktig til Ascendia at kommersialiseringsselskapet Inven2 hadde vurdert rettighetsspørsmålet. 

Jahr Dahl bemerket at UiO ikke hadde noen plikt til å informere Sabetrasekh om forretningsforslaget fra Ascendia.

– Svenskene var klare på at de ikke aktet å ha noe samarbeid med Sabetrasekh etter at de ble jaget ut av en garasje av NRK og Sabetrasekh. Og universitetet har ingen plikt til å megle eller løse privatrettslige tvister mellom tidligere ansatte og tredjeparter, sa UiO-advokaten. 

Han beskrev det som «helt uaktuelt» for universitetet å inngå en slik avtale med det svenske legemiddelfirmaet.

– Det her var en avtale på visse vilkår, og gjaldt en patentsøknad som universitetet ikke hadde rettigheter til, poengterte Jahr Dahl.

Hevder kravene er foreldet

UiO hevder i alle tilfeller at Sabetrasekhs krav er foreldet. Universitetet har blant annet argumentert med at det gikk hele fem år før Sabetrasekh oppdaget patentsøknaden, til hun gikk til sak.

– Det er ikke vist til noen forhold som forhindret henne fra å forfølge saken i 2010 og 2011, argumenterte Jahr Dahl.

Lilleeng kommenterte dette i en replikk. Han hevdet at Sabetrasekh ikke hadde noe grunnlag for å gå til sak før sentrale dokumenter i saken, som den tilbakedaterte konfidensialitetsavtalen, ble utlevert. Det skjedde ifølge Lilleeng først i 2015.

Dom i saken er ventet innen fire uker.     

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. nov. 2019 05:40 - Sist endra 19. nov. 2019 08:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere