Patentsaken: Svenskene ville kvitte seg med det omstridte patentet

NRK-dokumentaren «Patentjegerne» og rettsprosessen i Norge har vært en belastning for det svenske firmaet Ascendia. I 2015 kom de med et tilbud til UiO.

VILLE INNÅ AVTALE MED UIO: – Ascendia hadde blitt jaget av NRK og jurister i Norge. Vi ville ikke ha noe mer med dette å gjøre, forklarte daglig leder i Ascendia Patrick Åhlund da han vitnet i lagmannsretten onsdag. Skjermdumpen viser NRKs jakt på Åhlund i en garasje i Sverige.

Foto: skjermdump NRK Brennpunkt/ Patentjegerne

Det er det svenske firmaet Ascendia som har tatt patent på det den tidligere UiO-stipendiaten Roya Sabetrasekh hevder er hennes oppfinnelse. Striden går helt tilbake til 2006, og i desember 2014 ble konflikten presentert for hele Norge i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».

I mars 2015 tok Ascendia kontakt med UiO ved dekan Pål Barkvoll på Det odontologiske fakultet med et tilbud. Var UiO interessert i å ta over rettighetene til patentet? Uten å orientere Sabetrasekh om forespørselen, takket universitetet nei til muligheten.

I lagmannsretten onsdag forklarte daglig leder Patrick Åhlund og styremedlem Anders Weilandt hvorfor Ascendia ga UiO tilbudet.

Patentsak i Borgarting lagmannsrett

* Hele denne uka pågår ankesaken i Borgarting lagmannsrett der tidligere doktorgradsstipendiat Roya Sabetrasekh krever godtgjøring, erstatning og oppreisning fra UiO.
* Sabetrasekh hevder at UiO ved professor Ståle Petter Lyngstadaas har samarbeidet med det svenske selskapet Ascendia om å søke patent på en oppfinnelse hun har gjort, uten å informere eller kreditere henne. UiO hevder at Sabetrasek ikke har gjort noen oppfinnelse, og fikk medhold i dette i Oslo tingrett.

Opprinnelig tok Sabetrasekh også ut søksmål mot det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB og professor Christer Busch ved Uppsala Universitet i Sverige. Det skjedde i oktober 2015.

Ascendia og Busch påsto saken mot dem avvist. Ved Oslo tingretts kjennelse i mai 2016 ble Ascendia og Busch gitt medhold. Kjennelsen ble anket til Borgarting lagmannsrett som opprettholdt tingrettens avgjørelse. Lagmannsrettens kjennelse ble anket til Høyesterett som forkastet anken i april 2017.

– Jaget av NRK og jurister

Patentet det strides om er innvilget i både Japan, Europa og USA. Som oppfinner står professor emeritus Christer Busch, som hadde laget og levert gelen Histocare som Sabetrasekh brukte i forskningen. Professoren hadde i flere år samarbeidet med Ascendia, og leverte også gel til Sabetrasekhs forskning.

Slik Patrick Åhlund forklarte seg, var det tydelig at patentet var blitt en belastning for Ascendia.

Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleeng: – I desember 2015 kom dere med et forretningsforslag til Universitetet i Oslo. Husker du det?  

– Det husker jeg. Bakgrunnen for forslaget var at Ascendia hadde blitt jaget av NRK og jurister i Norge. Vi ville ikke ha noe mer med dette å gjøre, svarte Åhlund. Han understreket at firmaet handlet i god tro da de søkte om patentet.

– Lilleeng: Patentsøknaden var innsendt av Ascendia, og Christer Busch sto som oppfinner. Nå ville dere gi patentet tilbake til UiO. Hva var logikken?

– Det var under visse premisser.

Lilleeng: Ja, blant annet premisset om at Ascendia skulle holdes skadesløse?

– Ja, det var anledningen. Vi ville bli skadesløse. Det var derfor vi kom med dette forslaget, sa Åhlund.

Om tilbudet Ascendia ga UiO var diskutert med Christer Busch i forkant, ga Åhlund ikke et klart svar på.

– Ascendia og Busch har en forretningsoverenskommelse. Den kan vi ikke gå inn på her.  Den er ikke offentlig, sa han.

– Busch er oppfinneren

UiOs advokat Stein-Erik Jahr Dahl ville høre mer om Åhlunds opplevelser med å være jaget.

Jahr Dahl: Du følte deg jaget av NRK og Sabetrasekhs advokater? Kan du utdype?

– Jeg ble jaget av NRK og Roya i en garasje der de skrek etter meg. Dette kom ikke med i dokumentaren. Det var første gang jeg var med i en slik forferdelig hendelse. Vi ville komme oss vekk fra dette, forklarte Åhlund.

Jahr Dahl: Kunne ikke Asendia bare gi patentet til Sabetrasekh?

– Den diskusjonen har aldri kommet opp.  

– Jahr Dahl: Hva er grunnen til det? Sabetraskeh mener at hun har rettighetene?

– Busch er oppfinneren, svarte Åhlund

– Jahr Dahl: Ut ifra tonen mellom Sabetrasekh og Ascendia – lå forholdene til rette for å inngå videre samarbeid med Sabetrasekh?

– Nei. Det har vært konflikt fra dag én. Vi har blitt jaget og mistrodd. Det hevdes at det finnes avtaler som ikke finnes, og spørsmålene fortsetter igjen og igjen, beskrev Åhlund.

Har brukt minst to millioner kroner

Misnøyen med NRK Brennpunkt og resten av prosessen i Norge var stor også hos Anders Weilandt.

På spørsmål fra advokat Lilleeng anslo Weilandt at Ascendia har brukt minst to millioner kroner på det omstridte patentet.

Han kunne ikke huske forretningsforslaget fra 2015, men konstaterte at han måtte ha vært informert.

– Hele denne saken har vært negativ for oss. Vi hadde lagt ned mye penger i patentet, og på det her tidspunktet var det åpenbart at vi aldri skulle kunne tjene tilbake kostnadene våre, resonnerte han.

Ascendia har tidligere kommersialisert og tjent gode penger på patenter, men altså ikke på dette.

Dommer Mats W. Ruland hadde også noen spørsmål.

Ruland: Hva er grunnen til at dere ikke har gjort noe med dette patentet?

– Dels er det denne saken, som totalt sementerer et spørsmål som dette. Det er ingen som ønsker å komme i nærheten av denne typen prosesser, beskrev Weilandt.
Weiland viste også til at veien fra å ha et patent, til å tjene penger på det, er lang. Det krever mange år med klinisk testing og produktutvikling.

– Ruland: Kunne patentet vært salgbart på et tidligere tidspunkt om det ikke var blitt en konflikt?

– Mulig, ja.

– Han er gammel, så han ble vel stresset

Lilleeng ville vite hvordan Ascendia kom fram til hvem som var oppfinner av ideen firmaet søkte patent på.

– Det var ikke et spørsmål for oss, svarte Weilandt.

– Hva jeg vet, har vi aldri vært innblandet i resonnementet om hvem som er oppfinner, fortsatte han.

Lilleeng poengterte at overfor NRK Brennpunkt hadde professoren Christer Busch hevdet at det var Ascendia som bestemte hvem som skulle stå som oppfinner.

– Ja, jeg har sett den filmen. Det var til og med noen som reiste ned til Luxemburg og rykket i en låst dør, gjenga Weilandt.

Lilleeng spurte en gang til for å få Weilandts kommentar til hvorfor han og Busch svarte ulikt:

– Det får stå på ham. Men det høres ulogisk ut for meg at et firma som ikke har vært med i prosessen, skulle kunne avgjøre hvem som var oppfinner. Det høres rart ut for meg, så dere får spørre ham når han kommer senere. Jeg vet ikke hvorfor han sa det, svarte Weilandt før han foreslo:

– Var det ikke slik at det var en mikrofon som ble trykket opp i nesen hans på plenen hans? Et sånt flygende reporterteam som var ute og reiste. Han er gammel, så han ble vel ganske stresset av reporterteamet.

Husker ingen skrevne avtaler

Professor emeritus Christer Busch forklarte seg for retten via telefon fra Sverige.

Lilleng: Er du en mellommann mellom Ascendia og UiO?

– Ja

Lilleeng: Har du en avtale om det?

– Ingen skreven avtale. Men en muntlig.

Lilleeng: Åhlund sa at det finnes en avtale mellom deg og Ascendia?

– Jeg kan ikke huske at vi har hatt en skreven avtale. Den hadde det vært morsomt å se. Men en muntlig avtale må vi jo ha hatt, i og med at vi faktisk gjennomførte samarbeidet. Men jeg husker ingen skrevne avtaler.

– Lilleng: Du alene står oppført som oppfinner. Hvem bestemte det?

– Jeg tror kravet kom fra Ascendia, at de ikke ville ha flere enn én, sa Busch. Ifølge professoren var også Petter Lyngstadaas enig i at Busch alene kunne stå som oppfinner.

– Lilleng: Hva tenker du? Var det du som var oppfinner?

– Ja, det er klart. Det var jeg som var grunnen til hele prosessen og dermed oppfinner, sa Busch.

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. nov. 2019 16:10 - Sist endra 14. nov. 2019 16:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere