Regjeringsadvokaten: Sabetrasekh har skapt masse arbeid for universitetet

UiO står fast ved at Roya Sabetrasekh ikke er medoppfinner. Tirsdag måtte universitetet likevel argumentere for at de ikke har ervervet oppfinnelsen hennes.

KUNNE STOPPET TIDLIGERE: I forkant av rettssaken i lagmannsretten, ble Roya Sabetrasekh tilbudt av UiO å inngå et forlik. Hadde hun takket ja, ville det etterlatt et inntrykk av henne som en vanskelig ansatt, poengterte advokat Sverre Lilleng i Høyesterett tirsdag.

Foto: Ola Gamst Sæther

Har Universitetet i Oslo overtatt Roya Sabetrasekhs oppfinnelse for så å overlate rettighetene til et privat svensk firma? Roya Sabetrasekh mener ja, mens UiO svarer nei.

Ved å ta inn Sabetrasekhs anke til behandling, har Høyesterett bekreftet at saken er komplisert og at svaret på spørsmålet ikke er opplagt.

I dag møttes partene i Høyesterett.

Patentsak i Høyesterett

* Uten hennes viten ble Roya Sabetrasekhs upubliserte forskningsarbeider brukt i en patentsøknad fra et svensk firma. Patentet er innvilget i Japan, Europa og USA. Sabetrasekhs doktorgradsveileder på UiO var kjent med bruken og bisto firmaet i forbindelse med patentsøknaden. Både UiO og veilederen har imidlertid avvist at Sabetrasekh er medoppfinner.
* Lagmannsretten ga Sabetrasekh medhold i at hun som ansatt på UiO, deltok i en oppfinnelse. Retten kom også til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et «relevant økonomisk tap».
* Derimot fikk hun ikke medhold i kravet om godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7. Dette fordi lagmannsretten ikke fant at UiO hadde overtatt (ervervet) oppfinnelsen hennes i forkant av at den ble søkt patent på fra Sverige. Det er dette Høyesterett ser på. Høyesterett skal avklare om universitetet har ervervet Sabetrasekhs oppfinnelse «på annet grunnlag», slik det heter i arbeidstakeroppfinnelsesloven §7. Får Sabetrasekh medhold, vil denne delen av lagmannsrettens dom bli opphevet og spørsmålet om godtgjøring må behandles på nytt i lagmannsretten.

* Sakskomplekset er tidligere kjent fra NRK Brennpunkt-dokumentaren Patentjegerne (2014) Gjennom behandlingen i rettssystemet er det dukket opp nye faktaopplysninger som ikke kom fram i dokumentaren.

Trekker inn Bjørneboe

Regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl gjorde det klart at UiO holder fast ved at Sabetrasekh ikke har gjort noen oppfinnelse. I dag var advokaten likevel nødt til å argumentere for at UiO ikke har ervervet Sabetrasekhs oppfinnelse på «annet grunnlag».

Som Uniforum skrev før helgen, hevder Roya Sabetrasekh og hennes advokat Sverre Lilleng at handlingene til Sabetrasekhs tidligere doktorgradsveileder utgjør et erverv på «annet grunnlag». Veilederen bisto firmaet som søkte patent ved hjelp av Sabetrasekhs forskningsarbeider, og aksepterte også at en svensk professor ble stående som eneoppfinner.

I dag argumenterte Lilleng også for at daværende universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboes klagebehandling i 2010 kunne utgjøre et erverv «på annet grunnlag».

Begge deler ble avvist av UiOs advokat.

– Det står ikke i brevet, men...

I 2010 varslet Roya Sabetrasekh sin tidligere arbeidsgiver Universitetet i Oslo om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som hun mente var basert på hennes egne forskningsarbeider.

Uten å kontakte Birkeland innovasjon, og ved å lene seg på svar fra Sabetrasekhs veileder Ståle Petter Lyngstadaas, konkluderte universitetsdirektøren med at det ikke var gjort en oppfinnelse på UiO. Dermed var det heller ikke grunnlag for medoppfinnerrettigheter.

–  Klagebehandlingen innebærer slik vi ser det en etterfølgende godkjennelse av UiOs erverv, sa Lilleng.

–  Det står ikke i brevet at det har skjedd et erverv, men vi mener klagebehandlingen innebærer at det har skjedd et erverv, presiserte han.

Lilleng argumenterte videre for at universitetsdirektøren ved å avvise at det var gjort en oppfinnelse på UiO, fratok medoppfinneren Sabetrasekh råderetten over oppfinnelsen.

– Ordlyden i brevet innebærer at oppfinnerretten krenkes, slo han fast.

– Universitetsdirektøren var klar over at Sabetrasekh fant sine upubliserte arbeider på nett med Ascendia som patentsøker og Busch som oppfinner. Men valgte å stole på Lyngstadaas, beskrev Lilleng.

–  En avvisning, ikke en aksept

Jahr Dahl avviste resonnementet.

– Svaret er ikke en godkjenning av et rettighetserverv. Det universitetsdirektøren gjør, er å avvise Sabetrasekhs krav. En sånn avvisning kan man ikke se som en aksept, poengterte regjeringsadvokaten.

– Første gangen vi hørte at dette skulle være en aksept, er i ankeerklæringen til Høyesterett, la han til.

Regjeringsadvokaten var også avvisende til påstanden om at handlingene til Sabetrasekhs veileder skulle utgjøre et erverv.

Jahr-Dahl argumenterte for at arbeidstakeroppfinnelseslovens §7 om «annet grunnlag» ikke i seg selv er et rettslig grunnlag for ervervet men krever et selvstendig rettslig grunnlag utenfor arbeidstakeroppfinnelsesloven.

– Og det må dreie seg om en reell overføring av rettighetene, påpekte han.     

I tråd med det som også var lagmannsrettens konklusjon, påpekte Jahr Dahl at Sabetrasekhs veileder ikke hadde noen myndighet til å erverve oppfinnelser på vegne av UiO. Han påpekte videre at arbeidsgiver etter lovens §4 ikke har anledning til ensidig å erverve rettigheter til arbeidstakeres oppfinnelser.

– Fikk sjansen til å avbryte

En måneds tid før ankeforhandlingene i lagmannsretten, kom staten ved UiO med et tilbud til Sabetrasekh.

– Det var stort nok til å dekke faktiske kostnader for Sabetrasekh, og enda litt til, beskrev Jahr Dahl.

Sabetrasekh takket nei til tilbudet som gikk ut på at UiO skulle betale 100 000 kroner til Sabetrasekh mot at hun trakk ankesaken og hver av partene dekket egne sakskostnader.

Jahr Dahl kom inn på dette forlikstilbudet da han presenterte UiOs krav om å tilkjennes sakskostnader for både tingretten, lagmannsrett og Høyesterett. UiO var ifølge Jahr Dahl ikke enig i lagmannsrettens vurdering av at saken har stor velferdsmessig betydning for Sabetrasekh.

– Sabetrasekh fikk sjansen til å avbryte prosessen uten kostnader. Men hun valgte å avslå, konstaterte han.

– I stedet for å gi seg, har Sabetrasekh skapt masse arbeid for universitetet gjennom flere år, beklaget UiO-advokaten.

– Kunne blitt stående igjen som en vanskelig ansatt

Lilleng var ikke enig i at forliket UiO foreslo i 2019, ville vært et godt alternativ.

– Forlikstilbudet fra staten innebar ingen avgjørelse av oppfinnerspørsmålet, ingen avgjørelse av medoppfinnerspørsmålet, og heller ikke av spørsmålet om det foreligger opphavsrettskrenkelse. Og det ville etterlatt Sabetrasekh som en vanskelig ansatt, slo han fast.

– Med lagmannsrettens dom har hun fått bekreftet at hun er oppfinner og at oppfinnelsen er tatt fra henne av hennes veileder på UiO, fortsatte Lilleng.

– Alt det negative universitetet har skrevet og sagt om henne er på en måte kvittert ut av lagmannsretten. Så selv om hun tapte på godtgjøringsspørsmålet i lagmannsretten, har hun i stor grad vunnet saken der, framhevet han.

Avgjørelser fra Høyesterett foreligger vanligvis tre til fire uker etter ankeforhandlingen.


 

Av Helene Lindqvist
Publisert 23. sep. 2020 05:40 - Sist endra 24. sep. 2020 10:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere