- Overraskande fredspris, men fin anerkjenning

Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia får Nobels fredspris for 2015.  –Det er ein fin anerkjenning til det einaste landet som har hatt ei positiv utvikling etter den arabiske våren, seier Midtausten-ekspert Jacob Høigilt ved Universitetet i Oslo.

FREDSPRISKVARTETTEN: "Kvartetten for nasjonal dialog" i Tunisia får Nobels fredspris for 2015.

Foto: Fethi Belaid, AFP

"Kvartetten for nasjonal dialog" i Tunisia er tildelt Nobels fredspris for 2015. Grunngjevinga til Den Norske Nobelkomiteen for å gi prisen til den kvartetten er det avgjerande bidraget den har kome med til bygginga av eit pluralistisk demokrati i Tunisia  i kjølvatnet av jasminrevolusjonen i 2011.

Det blir vist til at kvartetten kom i stand sommaren 2013 då demokratiseringsprosessen stod i fare for å bryta saman som ein konsekvens av politiske drap og sosial uro. Slik klarte kvartetten å etablera ein alternativ og fredeleg, politisk prosess då landet stod på randen av borgrarkrig, heiter det i grunngjevinga til Den Norske Nobelkomiteen.

 – Uventa

Prisen kom heilt bardus på førsteamanuensis og Midtaustenekspert Jacob Høigilt ved Universitetet i Oslo.

Eg synest det var heilt uventa og fullstendig overraskande. Samtidig synest eg det er ei anerkjenning til det einaste landet som har kome godt ut av den arabiske våren, slår han fast. Men han minner om at Tunisia slett ikkje er eit land utan problem.  – Det er eit land der det rår stor misnøye, og der det er stor arbeidsløyse blant ungdommen. Det kan sjølvsagt diskuterast om representantar for eliten fortener ein slik pris i ein slik situasjon, men dei har i alle fall kome fram til eit kompromiss mellom dei ulike samfunnsgruppene i Tunisia. Fredsprisen er ein honnør til at dei har klart å hindra at det har brote ut borgarkrig i landet, seier Jacob Høigilt.

Fire organisasjonar

Det er fire sentrale organisasjonar frå det sivile samfunnet i Tunisia som har gått saman i Kvartetten for nasjonal dialog. Det er fagrørsla (UGTT), arbeidsgjevarorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH (La Ligue Tunisienne pour la Défense des Droits de l’Homme) og den nasjonale advokatforeininga. I dialogprosessen representerte dei ulike sektorar og verdiar i det tunisiske samfunnet; arbeidsliv og velferd, rettsstatsprinsipp og menneskerettar, understrekar Den Norske Nobelkomiteen.

Den arabiske våren

Den arabiske våren starta i Tunisia i 2010-2011, og spreidde seg seinare til andre land i Nord-Afrika og i Midtausten. Tunisia er det einaste landet som klart å få til ei demokratisk utvikling basert på eit levande sivilsamfunn med krav om respekt for grunnleggjande menneskerettar, heiter det i bakgrunnsinformasjonen for avgjerda Nobelkomiteen tok om å gi årets fredspris til "Kvartetten for nasjonal dialog" i Tunisia.

– Avgjerande arbeid for ny grunnlov og demokratiske val

Førsteamanuensis Ragnhild Johnsrud Zorgati blir rekna som den største Tunisia-eksperten på Institutt for kulturstudium og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo.  Ho har nyleg hatt eitt år langt forskingsopphald i landet og har også skrive om utviklinga i Tunisia etter jasminrevolusjonen i 2010-2011. – Eg synest det er ei svær anerkjenning av eit dialogarbeid som har bore frukter, seier Johnsrud Zorgari til Uniforum.  Dette arbeidet har ført til viktige gjennomslag i det tunisiske samfunnet.  – Nettopp på grunn av dette arbeidet blei det vedtatt ei ny grunnlov i 2014 og seinare på hausten blei det halde både presidentval og parlamentsval, understrekar ho.

 – Endeleg gode nyhende om Tunisia

Tunisia-eksperten peikar også på ein annan viktig grunn til at fredsprisen er viktig for landet.

– Økonomien i landet har vore svært dårleg etter terroråtaka det siste året. Seinast torsdag var det eit attentat mot ein  politikara frå eit av regjeringspartia.  No kjem det endeleg eit godt nyhende om Tunisia, og det er svært viktig på individnivå. Dei blir endeleg sett på grunn av noko positivt. Det kan føra til at dei orkar å leggja inn ekstra tak for å byggja opp eit demokratisk samfunn, konstaterer ho. 

Ragnhild Johnsrud Zorgati er ueinig med statsvitskapsprofessor Janne Haaland Matlarys lunkne haldning til avgjerda om å gi prisen til Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia.

– Ein pris til sivilsamfunnet

For Johnsrud Zorgati er det eit viktig poeng å understreka at det ikkje er dei tunisiske politikarane som får fredsprisen.

– Dette er ein pris til det tunisiske sivilsamfunnet som gir dei ei svært oppmuntring trass i den vanskelege tryggingssituasjonen.  Det er verken FN eller Frankrike som står bak dette dialogarbeidet, men det tunisiske folket representert av fire organisasjonar frå sivilsamfunnet, peikar ho på.  Samtidig understrekar ho at eit demokratisk samfunn blir ikkje bygt opp på ein dag. 

– Føresetnaden for at det er blitt mogleg i Tunisia ligg i familien. Samanlikna med resten av den arabiske verda, fekk kvinnene i Tunisia tidleg rettsvern. Dessutan har landet heilt sidan 1950-talet satsa mykje meir pengar på å gi folk utdanning enn på å bruka pengar på det militære, seier Ragnhild Johnsrud Zorgati til Uniforum.

Les også desse artiklane i Uniforum:

- Al Jazeera var viktigare enn Facebook!

- Ingen diktator kan føla seg trygg!

Forsking til å bli klok av

(Oppdatert kl. 15.45)

Emneord: Midtøsten, Menneskerettar, Afrika Av Martin Toft
Publisert 9. okt. 2015 11:53 - Sist endra 9. okt. 2015 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere