Prorektorsaken er ikke glemt

De varslede endringene i UiOs valgreglement er på vei. Men alt blir ikke nødvendigvis bra igjen, selv om UiO endrer de reglene som ble satt til side i vår, understreker jussprofessor Anne Robberstad.

TIPS TIL LEDELSEN: – De kan ta fem kommunikasjonsrådgivere og bytte inn med én toppkvalifisert jurist, så har de det de trenger. Da får de penger til overs, så direktøren kan sendes på et langvarig skoleringskurs, foreslår jussprofessor Anne Robberstad.

Foto: Ola Sæther

I mai i år satte Universitetsstyret UiOs eget valgreglement til side for å hindre nyvalg av rektor da prorektor trakk seg. Til tross for at dette resulterte i kraftig kritikk fra flere jussprofessorer, konkluderte styret på neste møte med at de ikke hadde gjort noe galt. Samtidig uttalte de i et nytt vedtak at de «imøteser den varslede gjennomgangen av valgreglementet ved UiO».

Allerede før Ruth Vatvedt Fjeld besluttet å trekke seg fra rektoratet, skal nemlig valgstyret på UiO ha ment at valgreglementet var dårlig. Nå bekrefter leder Knut Heidar at endringene er på vei:

– Sekretariatet i valgstyret og jeg arbeider med et forslag til revisjon av valgreglementet. Dette skal så diskuteres på møte i det sentrale valgstyret 9. oktober, sier han til Uniforum.

«Prorektorsaken» på UiO  

* Ruth Vatvedt Fjeld besluttet i april i år å fratre vervet som prorektor på UiO.
* 6. mai vedtok Universitetsstyret med åtte mot to stemmer å fravike valgreglementets krav om nyvalg på både rektor og prorektor i et slikt tilfelle, og konstituerte samtidig viserektor Ragnhild Hennum som ny prorektor. Studentrepresentantene stemte for nyvalg.
* I etterkant har vedtaket vært omstridt. Jussprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Anne Robberstad erklært vedtaket for henholdsvis ugyldig og ulovlig.
* Tidligere leder for valgstyret på UiO, Aanund Hylland har pekt på at prorektor i utgangspunktet ikke hadde adgang til å trekke seg fra sitt valgte verv.
* Studentparlamentet kunngjorde 22. mai at UiOs studenter krever at Universitetsstyret lyser ut nyvalg.
* Fjeld har kritisert UiO for bruken av ordet «personlig» i omtalen av hennes fratredelse. Selv sier hun at hun trakk seg av «faglige og arbeidsmessige grunner».
* I disse dager arbeides det med et forslag til revidert valgreglement for UiO. Universitetsstyret vedtar de endelige endringene.
 

Når saken er ferdigbehandlet i valgstyret, skal den videre til Universitetsstyret, som vedtar eventuelle endringer.

– Ingen tegn til erkjennelse

Jussprofessor Anne Robberstad er sammen med landets fremste ekspert på forvaltningsjuss, Jan Fridthjof Bernt, den som har gått hardest ut mot Universitetsstyrets framgangsmåte i vår. De to har erklært vedtaket for henholdsvis ulovlig og ugyldig.

– Blir alt bra igjen, så fort styret får endret reglementet i tråd med det de vedtok i vår?

– Det blir det selvfølgelig ikke, den skade som er skjedd, er skjedd. Det de kan gjøre for å bøte på dette, er å erkjenne de feilene som er begått. Men jeg har ikke sett noen tegn til slik erkjennelse i de ledende organer, sier Robberstad.

– Er det å forandre reglementet en erkjennelse av å ha gjort noe feil?

– Nei, det trenger det ikke å være. Det er jo mulig å finne ut at det som har skjedd, viser at reglene ikke var gode nok, og at man derfor ønske å gjøre dem bedre. Universitetsledelsen har dessuten uttalt tidligere at de «ikke deler Bernt og Robberstads syn». Så tilsynelatende har de ikke tatt innover seg noen av de feilene de har gjort.

Viktig med debatt

– Er det ryddig, eller kan det sees som uryddig å endre et valgreglement kort tid etter at man har satt det til side, såkalt «dispensert» fra det?

– Jeg synes det er en ryddig ting å gjøre. Samtidig er det ikke gitt at reglementet kan endres med tilbakevirkende kraft for den situasjonen som var, eller at reglene kan endres med virkning for det rektoratet som sitter nå og som er valgt inn på et annet grunnlag. Det må i så fall begrunnes, påpeker jussprofessoren.

I forbindelse med revideringen er det dessuten viktig å sikre at berørte personer og interessegrupper får mulighet til å si sin mening, forklarer professoren, og nevner spesielt studentorganisasjoner og fagforeningene.

– Jeg vet ikke hvordan det gjeldende reglementet ble vedtatt. Men det er jo mulig at en av grunnene til at det i ettertid ble vurdert som dårlig, er at det ikke var noen debatt om innholdet i det, sier hun.

Den røde tråden

– Vil du si at det er noen rød tråd i prorektorsaken?

– Den røde tråden er at styret og ledelsen anser lover og regler som noe de fritt kan heve seg over. Som de kanskje ikke engang trenger å kjenne, og i alle fall ikke trenger å følge. Og når reglene er brutt, vil de ikke innrømme det, eller snakke om det i det hele tatt. Det eneste rektor har kommet med, er at Universitetsstyret kunne tatt seg bedre tid til saken, poengterer Robberstad.

En av tingene som gikk svært raskt gjennom Universitetsstyret, var håndteringen av rektor Ole Petter Ottersens habilitet i saken. Ottersen stemte nemlig selv for det kontroversielle vedtaket som sikret ham videre verv som rektor. Det etter å ha orientert styret om at han hadde fått sin habilitet vurdert av administrasjonen, og at den var i orden.

Helt feil framgangsmåte, ifølge Robberstad. Ifølge forvaltningsloven som UiO er bundet av, er det i «kollegiale organer» som Universitetsstyret nemlig styret selv som avgjør et medlems habilitet, mens den som vurderes, forlater rommet.

– Dette handler om ham selv

Dette skjedde altså ikke i prorektorsaken. Habilitetsvurderingen skal dessuten ikke ha blitt utført skriftlig.

– Da kan man jo lure på om den ble foretatt eller ikke, og hva den i tilfelle gikk ut på, sier Robberstad.

Til Uniforum har rektor tidligere uttalt at vurderingen ble gjennomført fordi han «er leder av det valgte teamet som Ruth Vatvedt Fjell var en del av».

– Da får man inntrykk av at han ville ha sin habilitet vurdert på grunn av sitt forhold til Fjeld. Men det som skriker på en habilitetsvurdering, er jo at dette handler om ham selv. At han er part i saken og har store fordeler av innholdet i vedtaket, påpeker jussprofessoren, som selv mener at rektor var inhabil.

Enig med Robberstad

Også hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet og tidligere universitetsstyremedlem Kristian Mollestad har merket seg at det ikke var styret som avgjorde rektors habilitet.

– Rart, sier han, og fortsetter:

– Det er jo ikke i enhver sak at det er nødvendig å vurdere om noen er habil eller inhabil. Men her reiste rektor selv problemstillingen overfor styret, og da skulle styret fattet beslutningen. Aller helst etter en redegjørelse fra den personen som hadde utført habilitetsvurderingen, og som Anne Robberstad har påpekt, burde denne vært gjort skriftlig.

Mollestad ser det som godt mulig at medlemmene i styret ikke visste at det var de som skulle avgjøre rektors habilitet.

– Det er ikke gitt at et styre vet dette. Men administrasjonen skal vite det og orientere styret, sier han.  

Habilitetsvurdert av advokat

I 2009 fikk Mollestad selv habiliteten vurdert som medlem av Universitetsstyret. Prosessen var da langt mer omstendelig enn i Ottersens tilfelle.

I forkant av styrets vedtak om å avskjedige professor Arnved Nedkvitne, ble et advokatfirma trukket inn for å vurdere ikke bare Mollestad, men også daværende rektor Geir Ellingsruds habilitet i saken. Det var Nedkvitne som først uttrykte tvil om Ellingsruds habilitet, mens Mollestad, som er hovedtillitsvalgt i Nedkvitnes fagforening Forskerforbundet, ble oppfordret av UiO til å be om en vurdering.

På grunnlag av advokatfirmaets skriftlige utgreiinger og en presentasjon, avgjorde de øvrige styremedlemmene Ellingsruds og Mollestads habilitet mens de to gikk på gangen.

– Dersom du satt i Universitetsstyret i vår, ville du da ha godtatt en beskjed om at rektors habilitet var vurdert og i orden?

– Nei, jeg ville synes det var for lite. Det holder ikke å si at det er gjort en vurdering, diskusjonen skal tas uten vedkommende til stede. Dette har jeg som tillitsvalgt vært med på flere ganger, blant annet i oppsigelsessaker i ulike tilsettingsorgan. Ofte er det jeg selv som vurderer meg som mulig inhabil. Da forklarer jeg hvorfor, og går ut på gangen. Noe annet ville vært brudd på forvaltningsloven.

«Den store synderen»

For Robberstad blir ikke håndteringen av rektors habilitet i prorektorsaken noe mer kritikkverdig av at forvaltningsloven har vært fulgt i tidligere saker, under samme universitetsdirektør.

– Direktøren skal kjenne loven uansett, understreker hun.

– Det er ikke så lett for folk som sitter i et sånt styre, og ei heller for rektor som er medisiner, å kjenne til alle mulige lover og regler. Det er derfor vi har en administrasjon som skal fortelle de «folkevalgte» hvilke regler som gjelder. Den store synderen i saken er derfor universitetsdirektøren. Som øverste administrative ansatte kreves det at hun oppdaterer seg på alt en leder trenger å kunne. Og da er lover og regler for virksomheten helt elementært, fortsetter Robberstad.

– Kan det hende det var riktig akkurat i denne saken at rektor ikke skulle forlate rommet?

– Nei, den regelen kan ikke fravikes. Så kan man jo lure på om styret og ledelsen er ukjente med den regelen, eller om de bare tenker at den ikke var viktig å følge. Det er det hele denne saken oser av: «Vi hever oss over formaliteter og følger vår egen vei».

– Det virker for utrolig til å være sant?

– Ja, nemlig. Men likevel er det sant. Så det er rart ikke flere har reagert og gjort anskrik.

– Saken anses som avsluttet

Saken gjør jussprofessoren usikker på om UiOs administrasjon holder seg med tilstrekkelig juridisk kompetanse.

– De kan ta fem kommunikasjonsrådgivere og bytte inn med én toppkvalifisert jurist, så har de det de trenger. Da får de penger til overs, så direktøren kan sendes på et langvarig skoleringskurs, foreslår hun.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe mener på sin side at administrasjonen har tilgang på tilstrekkelig juridisk kompetanse.

– Ja, vi har jurister med god faglig kompetanse og kan også innhente bistand internt og eksternt om nødvendig, informerer hun.

Robberstads omtale av henne som «den store synderen» i prorektorsaken, avstår Bjørneboe derimot fra å kommentere. Hun vil heller ikke svare på spørsmål om Universitetsstyret fulgte forvaltningsloven i den samme saken.

– Denne saken anses som avsluttet fra Universitetsstyrets side, og jeg finner derfor ingen grunn til å kommentere dette, skriver hun i en e-post til Uniforum.

 

Les også:

*
– Styret har forsømt seg kraftig i denne saken
* Universitetsstyret vil ikkje ha ny behandling av prorektorsaka
* Kristian Gundersen om prorektorsaken: – Jeg er åpen for at jeg tok feil
* Trakk seg som prorektor – reagerer på UiOs versjon
* Brøt reglementet for å hindre nytt rektorvalg – nå kan reglementet bli endret
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. okt. 2014 05:00 - Sist endra 13. okt. 2014 13:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere