– Alle fakulteter bør få et forskningsombud

Henvendelser knyttet til medforfatterskap, plagiat og seksuell trakassering er blant gjengangerne for forskningsombud Peter Kierulf . Det medisinske fakultet er i dag det eneste som har et forskningsombud.

DEN UAVHENGIGE PART: – Min jobb er å sette partene sammen og tydeliggjøre for dem at de ikke har råd til å være uvenner, sier forskningsombud og professor emeritus Peter Kierulf.

Foto: Ola Sæther

Professor emeritus Peter Kierulf har vært forskningsombud for Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus siden stillingen ble opprettet i 2008.

Ordningen kom i kjølvannet av den såkalte Sudbø-saken, hvor forskeren Jon Sudbø innrømte å ha brukt oppdiktede data for 454 kreftpasienter i en artikkel i tidsskriftet The Lancet.

Om Sudbø-saken kunne vært forhindret dersom ordningen med forskningsombud hadde eksistert på den tiden, synes Kierulf er vanskelig å svare på.

– Generelt vil jeg si at det er alltid noen som vet noe, og noen har nok også tenkt noe i denne saken, kommenterer han.

Tar alle henvendelser alvorlig

Som forskningsombud er oppgaven til Peter Kierulf å bistå vitenskapelige ansatte i spørsmål knyttet til redelighet i forskning.

Det starter gjerne med en telefonhenvendelse eller en mail.

– Jeg tar alle henvendelser alvorlig. Det er viktig å erkjenne at personene som kontakter meg, allerede har kommet over en bøyg, sier han.

Første skritt er å avklare hvorvidt dette er en sak for ombudet. I motsatt fall forsøker Kierulf å henvise personene videre til egnet instans. Er henvendelsen av en slik art at den faller inn under hans mandat, vil Kierulf sende en skriftlig invitasjon til samtale på hans kontor.

– Det dreier seg om mellom ti og femten saker i året, det vil si saker som er såpass alvorlige ting at jeg velger å gå inn i dem, presiserer Kierulf.

– Min første oppgave er å lytte og notere. Jeg ber alltid om lov til å kladde, og jeg sender alltid intervjuobjektet en kopi av kladden. Å skape og opprettholde fortrolighet er helt sentralt for å skape en god atmosfære, understreker han.

Forskningsombudet bak speilet

Dersom personen ønsker det, vil Kierulfs neste skritt være å invitere motparten til et møte. Dette skjer ifølge Kierulf i rundt halvparten av sakene han behandler.

Det er ikke alltid at et slikt møte er nødvendig.

– Iblant holder det at personen forteller sine kollegaer eller overordnede at de har vært i kontakt med meg. At miljøet vet at du har snakket med forskningsombudet, kan være det som skal til for at situasjonen bedrer seg, sier han.

For andre kan konflikten ha kommet så langt og oppfattes som så vanskelig, at de foretrekker å slutte framfor å ta opp kampen. Men disse sakene er unntakene.

– Somregel lykkes vi i å komme fram til en omforent løsning, forteller Kierulf.

Han er ansatt i en 30 prosent stilling som forskerombud, men mener stillingen med fordel kunne vært utvidet. Mer tid til å markedsføre ordningen, er det han savner mest.

Peter Kierulf begynte sin forskerkarriere på Ullevål i 1965. At den som innehar stillingen som forskningsombud, er en erfaren prosessor med inngående kjennskap til kulturen, maktstrukturene og forsknings- og undervisningsprosessene i akademia, mener han er viktig.

Selv har han etter eget utsagn trått i alle fellene og gjort alle tabbene du kan gjøre som forsker.

– At jeg kjenner gamet veldig godt, har hjulpet meg, sier han.

Medforfatterskap og seksuell trakassering

25 til 50 prosent av sakene Peter Kierulf behandler, dreier seg om medforfatterskap.

– Ofte er disse sakene knyttet til makt. Et eksempel kan være en leder som gir en forsker beskjed om å ta andre forskere med som medforfattere, fordi dette er noen man ønsker å holde seg inne med, noe som er klart i strid med vancouverreglene, de internasjonale retningslinjene for publisering, sier han.

En til to saker i året handler om plagiat. Sekstrakassering, eller såkalt utilbørlig oppførsel, forekommer også, forteller han.

– Når forskningshverdagen din forkludres av ting som ikke har med forskning å gjøre, oppfatter jeg dette som en sak for forskningsombudet, svarer Kierulf på spørsmål om hvorfor sekstrakassering faller inn under hans mandat.

– Har forskningsombudet bidratt til mindre uredelighet i forskningen på fakultetet og på sykehusene?

– Avvikere og gale mennesker vil man alltid finne, men som forskningsombud bidrar jeg til å justere og moderere uheldig opptreden, svarer Kierulf.

– Min jobb er å sette partene sammen og tydeliggjøre for dem at de ikke har råd til å være uvenner. Til det er Norge et for lite land. Vi trenger hverandre alle sammen, slår han fast.

Må ikke forveksles med et forskningsombud

– Kristian Gundersen har foreslått å opprette et sentralt ombud for de vitenskapelig ansatte. Er dette en god idé?

Kristian Gundersen foreslår et forskerombud eller et vitenskapsombud. Dette må ikke forveksles med et forskningsombud, understreker Kierulf.

– Jeg mener det er utrolig at ikke alle fakulteter har et eget forskningsombud. Hvert fakultet burde ha et forskningsombud med inngående kjennskap til den lokale kulturen og de lokale normene.

– Ideen om et vitenskapsombud med et bredere mandat, synes jeg er god, men jeg tror den kan bli vanskelig å gjennomføre, sier han og viser til at mens forskningsombudets mandat er av en mer juridisk art, skal vitenskapsombudet også ha en politisk rolle.

– Gundersen foreslår blant annet at ombudet skal kunne se på ressurstildeling til grupper eller individer som føler seg forfordelt. Denne rollen oppfatter jeg som mer problematisk. For meg er det litt uklart hva et slikt ombud skal gjøre. Ikke minst må grenseoppgangene til verneombud, fagforeninger og ledere med personalansvar, diskuteres.

 

Relaterte artikler: (nyeste saker øverst)

Forslag om vitenskapelig ombud skal styrebehandles

Hvorfor UiO trenger et forskerombud

Vanskelig å snakke om ytringsfrihet

Rektor ønsker mer empiri om ytringsfrykt

Det gjelder å være likt av sin leder

UiO-forskere kan få eget ombud

Melder seg ut av Forskerforbundet etter år med irritasjon

– Professorer greier seg, skulle man tro

Forskerombudet er ikke skrinlagt

Hvorfor behøver vi et forskerombud?

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 17. sep. 2014 11:51 - Sist endret 17. sep. 2014 14:21

Forskningsombud Peter Kierulf har verdifull innsikt i hvordan et ombud kan fungere. Men når han sier at ombudet vanskelig kan ta opp konflikter som gjelder ressursfordeling fordi dette er politiske spørmål, har han ikke tatt høyde for den utviklinga som faktisk har skjedd på UiO de siste årene. I praksis er dette i økende grad blitt administrative avgjørelser direkte og indirekte tatt og prioritert av ledere. Ombud for administrative avgjørelser er ingen nyhet.

Arnved Nedkvitne

Tidligere professor ved HF

 

 

 

arnvedn@uio.no - 18. sep. 2014 10:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere