Forskerombudet er ikke skrinlagt

Det ble aldri noen diskusjon om behovet for et forskerombud i Universitetsstyret i høst. Men professor Kristian Gundersen forsikrer at han fremdeles jobber med saken.

AVVENTENDE REKTOR: Kristian Gundersen vil ikke levere forslaget om forskerombud før saken er skikkelig utredet. Det skyldes blant annet at rektor slik han forstår det, har stilt seg avventende. Skal han og de andre styremedlemmene overbevises, må forslaget være gjennomarbeidet, konstaterer professoren.  (Arkivfoto, Universitetsstyret)

Foto: Ola Sæther

Professor Kristian Gundersen ga i august uttrykk for at han i løpet av høsten ville legge fram for Universitetsstyret et forslag om et eget forskerombud på UiO.

Rektor og styreleder Ole Petter Ottersen sa i samme Uniforum-artikkel at han i utgangspunktet ikke så merverdien av et slikt ombud, men at han gjerne tok diskusjonen.

Men høstens møter i Universitetsstyret har passert, og forskerombudet har aldri stått på sakslisten.

– Ingen akutt sak

– Har du ombestemt deg?
– Nei, absolutt ikke! forsikrer Gundersen, som representerer de faste, vitenskapelige ansatte i styret.

– Jeg holder fast ved at vi trenger et slikt ombud, og har ikke noen mindre entusiasme for ideen nå, enn tidligere. Men saken må utredes grundig, og mye bedre enn det jeg har hatt tid til i høst, forklarer han.

Til tross for at han mener behovet er til stede, anser Gundersen ikke saken som akutt.
– Derfor ser jeg ingen grunn til bare å haste fram et forslag, poengterer han.

En viktig grunn til at professoren ikke vil levere et forslag før saken er skikkelig utredet, er at rektor slik han forstår det, har stilt seg avventende. Skal han og de andre styremedlemmene overbevises, må forslaget være gjennomarbeidet, konstaterer han.

Selvsensur

Bakgrunnen for ønsket om et eget ombud for forskere, er en erkjennelse av at utrygghet og selvsensur blant forskere uthuler den reelle ytringsfriheten på universitetet.

– Den frie forskningen trues fra flere hold. Men særlig utgjør linjeledelsessystemet vi har i dag, en utfordring, sier Gundersen.

En typisk sak for ombudet kan være en forsker som er kommet i konflikt med ledelsen ved eget institutt, og som opplever at lederen griper inn i hans eller hennes akademiske frihet og autonomi, har han tidligere beskrevet overfor Uniforum.

Andre som har tatt til orde for et forskerombud gjennom Uniforum, er medisinprofessor Johan F. Storm og lingvistikkprofessor Janne Bondi Johannessen.

Ulike syn

Men ikke alle går god for virkelighetsbeskrivelsen som ligger til grunn for ønsket. Tidligere har både rektor og viserektor Ragnhild Hennum avvist at UiO-hverdagen skal være preget av ytringsfrykt og selvsensur.

Opplever du støtte for ideen blant kolleger?

– De jeg har snakket med, har stort sett vært positive. Men det er selvsagt også mange som ikke har fått med seg at jeg jobber med dette. Så blir spørsmålet om de andre styremedlemmene ser behovet, sier Gundersen.


Les også:

* Det gjelder å være likt av sin leder
* UiO-forskere kan få eget ombud
* Professorer greier seg, skulle man tro
* Fritt fram for å ytre seg på UiO

 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø Av Helene Lindqvist
Publisert 11. des. 2013 12:41 - Sist endret 11. des. 2013 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere