Rektor ønsker mer empiri om ytringsfrykt

– Dersom det er slik at noen subjektivt føler at de pålegger seg selvsensur, ja vel, så er det slik det er, medga rektor Ole Petter Ottersen på Akademisk forums møte om fryktkultur i akademia.

KLAR TALE: – Jeg kan betrygge dere med at dersom vi kommer over eksempler på at noen har fått represalier på grunn av en kritisk kommentar, et kritisk innlegg i avisen eller sterk kritikk av en leder, så vil vi slå beinhardt ned på det, lovte rektor Ole Petter Ottersen.

Rektor Ole Petter Ottersen ga sin uforbeholdne støtte til ytringsfriheten på Akademisk forums debattmøte «Fryktkultur eller ytringsfrihet i akademia?» tidligere denne uken.

– Vil du oppmuntre og støtte kritikere og varslere og hindre at de blir straffet? spurte professor Johan F. Storm.
– Ja, svaret er opplagt ja, svarte Ottersen.

– Vil du oppfordre til kritiske ytringer fra tilsatte? fortsatte Storm.
– Ja, svarte rektor. – Kritiske ytringer nedenfra er viktige, slo han fast.

Respekt for den subjektive oppfatning

Så langt var de to enige. Men der Storm var overbevist om at mange ansatte ikke tør ytre seg kritisk, kunne Ottersen ikke svare udelt bekreftende på spørsmål om han var enig i at selvsensur er et problem ved UiO.

– Det er veldig vanskelig å svare på. Her må vi bare ha respekt for den subjektive oppfatning: Dersom det er slik at noen subjektivt føler at de pålegger seg selvsensur, ja vel, så er det slik det er. Men man kan jo stille spørsmål om hvor stor grunn disse personene har til å pålegge seg selv en slik selvsensur, poengterte rektoren.

Han ønsket seg gjerne mer empiri på området, men medga at det kan være vanskelig å få tak i.

Hva slags ytringer er det snakk om?

Ottersen så det ellers som nødvendig å få presisert hvilke ytringer det egentlig er snakk om i spørsmålet om ytringsfrykt. Er det de rent faglige, eller de mer administrative og organisatoriske?

– Det er veldig viktig for debatten, i alle fall hvis jeg skal forstå den, at vi er litt mer bevisste på hvilke områder det er vi diskuterer ytringsfrihet på. Og det har direkte føringer også for forskerombudet, påpekte rektoren.

Universitetsstyremedlem og professor Kristian Gundersen har i lengre tid annonsert at et forslag om et eget forskerombud for UiO er på vei. Foreløpig er ideen under utredning.

Jusprofessor Mads Andenæs var i likhet med rektor opptatt av å avgrense og definere behovet:

– Hvordan kan man få et forskerombud til å bli noe annet enn et sted der alle forskere kan komme og klage på alle slags ting? Enten de er misfornøyde med Universitetsstyret, instituttledelsen, eller de er midlertidig ansatt og føler usikkerhet av den grunn. Det kan hende et ombud burde se på alt dette? Men det kan også være det burde konsentrere seg om den rene, vitenskapelige forskningskritikken, og ikke personal- og ledelsesspørsmål. Det er i alle fall et punkt å diskutere, sa han.

– Dette er sammenvevd

Gundersen advarte mot å skille ut personal- og ledelsesspørsmålene:

– Vi kan ikke si at «dere forskere kan få lov til å holde på her i deres lille sandkasse, og så lar vi lederne og administrasjonen ordne opp i det andre». For selvfølgelig henger dette sammen. Hvis du ikke har kontroll over styringssystemer, lokaler og penger, så har du ikke frihet. Dette er sammenvevd, argumenterte professoren.

– Men hva slags rolle skal forskerombudet spille? For det kan ikke være sånn at det blir en ankeinstans for alt man er misfornøyd med, innvendte Andenæs.

– Nei, det kan det ikke bli, svarte Gundersen. – Dette må vi utrede nøyere, det holder vi på med nå, og det er derfor vi fremdeles ikke har fremmet et forslag, sa han.

Vil slå beinhardt ned på represalier

Storm ønsket seg enda tydeligere svar fra rektor.

– Det virker for meg som du ikke helt tar innover deg de erfaringene jeg og mine kolleger deler. Vi melder om at vi kjenner folk som ikke tør komme med viktig faglig og administrativ feedback. De brenner inne med noe, understreket han.

Professoren ville vite om rektor virkelig anser det som trygt å varsle på UiO. Ottersen svarte verken ja eller nei på dette spørsmålet:

Det ville være galt av meg å si at det å varsle er uten risiko. Hver dag ser vi i avisene at det skjer ting ulike steder som kan minne om, eller kanskje også er, represalier. Og jeg beklager på vegne av det norske samfunnet at det er sånn. Her ved vår egen institusjon bør det på ingen måte være slik, og jeg kan betrygge dere med at dersom vi kommer over eksempler på at noen har fått represalier på grunn av en kritisk kommentar, et kritisk innlegg i avisen eller sterk kritikk av en leder, så vil vi slå beinhardt ned på det.

– Ledere beskytter ledere

Gundersen mente at det ikke har vært gjort til nå.

– Så vidt jeg vet, har det på UiO ikke vært reagert mot ledere som trår over streken. Det man opplever, er snarere det motsatte, at ledere høyere oppe så å si beskytter lederne nedover. Og litt sånn må det nok være også, men jeg tror denne mekanismen er blitt for sterk, sa han.

Forskerforbundet-UiOs leder Steinar Sæther var heller ikke ukjent med UiO-ansatte som har opplevd represalier.

– Den siste uken har jeg uoppfordret blitt kontaktet av flere medlemmer, både vitenskapelige og teknisk-administrative, som har sagt at de har fått god hjelp fra Forskerforbundet i saker der de er havnet i problemer med arbeidsgiver. Det kan være saker der de ansatte ikke har kommet til orde, eller saker der de har ytret seg og fått ulike former for represalier, sa han.

Fikk støtte kun i det skjulte

Blant tilhørerne var filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen. Han delte et egenopplevd eksempel på ytringer som fikk konsekvenser.

Da Kvalitetsreformen ble innført på UiO for vel ti år siden, kritiserte professoren det han anså som uheldige sider ved reformen i en rekke innlegg i Aftenposten. Da reagerte ledelsen.

– Først fikk jeg på meg studiedekanen på fakultetet, og gikk noen runder med ham. Så fikk jeg på meg dekanen og så gikk det noen runder. Til slutt fikk jeg på meg rektor, fortalte Vetlesen.

– Det som er av særlig interesse her, er at jeg i denne perioden, som gikk over noen måneder, fikk telefoner og e-poster med støtte fra kolleger både ved eget og andre fakulteter. Men disse ville ikke selv skrive i avisen for å uttrykke denne støtten. Og jeg vet fra andre saker, både offisielt og uoffisielt, at dette kanskje ikke var noe unntak fra regelen, men snarere selve regelen. Så her kan det være mye å gripe fatt i, konstaterte filosofiprofessoren.



Les også:

* Vanskelig å snakke om ytringsfrihet
* Fritt fram for å ytre seg på UiO
* Det gjelder å være likt av sin leder
* – Professorer greier seg, skulle man tro

Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 20. mars 2014 14:49 - Sist endret 20. mars 2014 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere