Vanskelig å snakke om ytringsfrihet

Konkrete eksempler på ytringsfrykt ved UiO er sjeldne i offentligheten. Men det betyr ikke nødvendigvis at frykten ikke eksisterer. – Det blir naivt å si at her kan alle ytre seg fritt, synes HF-dekan Trine Syvertsen.

KALKULERENDE: – Universitetet er naturlig preget av en tøff konkurranse- og prestasjonskultur. Det er klart at denne kulturen gjør at hver enkelt vil vurdere hvordan de ytrer seg, sier HF-dekan Trine Syvertsen.

Foto: Ola Sæther

Du har full ytringsfrihet som arbeidstaker. Selv her på universitetet. Det slo jusstipendiat Anine Kierulf fast på arrangementet Ytringsfrihet/ ytringsfrekkhet under forrige ukes Grunnlovsuke på UiO.

– Men hvor reell er den? fortsatte hun.

– Dersom du bruker den på en måte som ikke fungerer i møte med kollegene dine, eller som er faglig helt på tvers, hvor reell er ytringsfriheten da? Skal du bruke den likevel, gjøre deg upopulær og marginalisert, og ikke komme med i de siste tidsskriftene? Eller skal du da la være å bruke ytringsfriheten?

Vil ikke dele erfaringer

Den mest effektive formen for sensur er selvsensur, argumenterte Kierulf. Og hun mente at
arbeidstakere generelt har en altfor stor frykt for å ytre seg på en måte som er illojal mot arbeidsgiver.

Medisinprofessor Johan F. Storm mener at ytringsfrykt og selvsensur er særlig skadelig ved universitetene, fordi det undergraver selve den vitenskapelige prosessen. Førstkommende mandag er han en av flere innledere når Akademisk forum, der han selv sitter i styret, arrangerer møtet «Fryktkultur eller ytringsfrihet i akademia?». Ifølge Storm er tanken bak møtet å få diskutert hvor omfattende dette problemet er i akademia og hva som kan gjøres.

– Ytringsfrihet og ytringsfrykt er et vanskelig tema, nettopp fordi mange kvier seg for å snakke høyt om egne negative erfaringer. Derfor ligger det i sakens natur at konkrete eksempler sjelden nevnes offentlig, men problemet kan likevel være svært alvorlig i noen miljøer, poengterer han.

– Kan være direkte skadelig

Storm erkjenner at «fryktkultur» er et sterkt uttrykk.

– Ofte ser man mildere former for selvsensur, så det er ikke sikkert at folk kjenner seg helt igjen, medgir han.

Konsekvensene av at folk vegrer seg for å si det de egentlig mener, vil også variere etter situasjonen, understreker professoren.

– Naturligvis vil folk ofte legge bånd på seg for å bevare et godt forhold til sine ledere og andre som har makt over dem; det er naturlig og nesten uunngåelig. Men frykt og selvsensur kan bli direkte skadelig i situasjoner hvor det er viktig at folk skal si sin ærlige mening, for eksempel i møter eller høringer som har til hensikt å diskutere veivalg eller problemer ved et institutt. Da risikerer man at viktige momenter i en sak ikke kommer til overflaten før en avgjørelse treffes, påpeker han.

«Chilling effect»

Etter forrige utlysning av Sentre for fremragende forskning var gruppen Storm ledet sterkt kritisk til Forskningsrådets saksbehandling.
Men da han i et debattinnlegg i Uniforum også inkluderte noe som kunne oppfattes som kritikk av lederen for en konkurrerende søknad, fikk han klar beskjed fra dekan Frode Vartdal, som i kommentarfeltet under debattinnlegget skrev at han «tar avstand fra den type omtale av kolleger». I et intervju i etterkant understreket dekanen imidlertid at han ikke ønsket å frata Storm muligheten til å komme med slike ytringer.

– Ble du redd da dekanen sa at han tok avstand fra debattinnlegget ditt?

– Nei, jeg oppfattet dekanens utspill langt på vei som en lojalitetserklæring overfor den omtalte lederen. Men det er klart at det er ubehagelig å få motbør fra en overordnet, sier Storm, som hadde signert debattinnlegget på vegne av hele forskergruppen.

At leserbrevet «SFF-prosessen: Grunner til bekymring» skulle vekke oppmerksomhet, kom likevel ikke som en overraskelse.

– Vi var opprinnelig noe i tvil om vi skulle gå offentlig ut med kritikken, og hele debattinnlegget var gjennomdiskutert i gruppen før vi sendte det inn: Kan vi skrive dette? Kan vi snakke om dette? For oss var det litt ekstra vanskelig at rektor var indirekte knyttet til forskergruppen vi satte søkelys på. Generelt er det en fare for at det oppstår en «chilling effect» i slike tilfeller, folk er ikke sikre på hva de kan si, og ender ofte opp med ikke å si noe, påpeker professoren.

– Jeg var veldig redd

En som har fått merke konsekvensen av å ytre seg, særlig skriftlig, er tidligere professor Arnved Nedkvitne.

For fem år siden ble han sagt opp fra sin stilling for å ha vist «utilbørlig atferd» overfor ledelse, kollegaer og eksterne sensorer. I tillegg hadde han gjort seg skyldig i ordrenekt ved ikke å møte opp til møter hos instituttleder og dekan, der denne atferden var tema. I egne øyne hadde professoren bare forsvart faget sitt, middelalderhistorie.

– Det snakkes om «ytringsfrykt». Var du noen gang redd da du sendte av gårde e-poster med kritikk?

– Ja, jeg var redd. De forsøkte også bevisst å skremme meg med hva som kunne skje om jeg fortsatte å sende mail. Det startet med en mild irettesettelse på lavere nivå, og så ble det flere. Etter hvert kom trusselen om avskjed. Men jeg trodde ikke de ville kjøre det så langt, sier Nedkvitne.

– Du var redd, men du sluttet likevel ikke å skrive e-postene?

– Jeg er vel litt mer sta enn de fleste av mine kolleger, og hadde en tro på at det jeg gjorde var rett. Jeg ville at ting skulle diskuteres åpent, og fremdeles mener jeg det beste er når man kan føre en åpen diskusjon der de sterkeste argumentene vinner. Slik var det før. I dag, derimot, kan instituttstyrer og dekan overstyre nærmest enhver beslutning, hevder historikeren.

Ingen «gullalder»

Nedkvitne er ikke alene om å mene at organiseringen av universitetet var bedre før. Blant annet har professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen tidligere oppgitt dagens linjeledelsessystem som en hovedårsak til at han ønsker seg et eget forskerombud på UiO.

HF-dekan Trine Syvertsen advarer derimot mot å se tilbake til en tidligere «gullalder».

– Den tiden folk ser tilbake til, kjenner jeg ikke selv som leder. Men jeg mener å huske at det var sterke uformelle hierarkier, autoritære innslag og langt fra perfekte ytringsmuligheter i mine første år på universitetet, sier hun.

Som dekan er Syvertsen opptatt av at kriterier og beslutninger ved hennes eget fakultet skal være mest mulig åpne. Beslutninger fattes der det er sagt at de skal fattes, og reelle beslutninger fattes i styringsorganene.

– Det ligger et arbeid bak dette, understreker hun.

– Ekstremt stor takhøyde

Sammenliknet med andre arbeidsplasser mener HF-dekanen at kritikken står sentralt på UiO.

– Vi lever av kritikk, og jeg oppfatter at det er høyt under taket på UiO sammenliknet med de fleste andre arbeidsplasser. Som leder får jeg mye kritikk fra ulike hold, i de siste ukene har Uniforum for eksempel hatt flere kritiske innlegg rettet mot HF-ledere og andre ledere ved UiO, sier hun.

Samtidig vil ikke Syvertsen avvise at problemet med ytringsfrykt eksisterer:

– Det blir naivt å si at her kan alle ytre seg fritt. Jeg kan ikke bestride det dersom noen hevder de er redde for å ytre seg.

Konkurransekultur

At enkelte unngår å si sin mening, kan ha sammensatte årsaker, mener Syvertsen. Noen ganger kan det skyldes et dårlig arbeidsmiljø.

– Med jevne mellomrom kan man oppleve at det i enkelte miljøer utvikler seg en tøff kultur som gjør det vanskelig for enkelte å ytre seg. Debattene kan bli veldig polariserte, og da vil noen reagere med å trekke seg unna, beskriver hun.

Uheldige tendenser kan også eskalere under uerfarne og utrygge ledere, mener dekanen. Men generelt vil hun ikke legge skylden på lederne i de sakene der miljøet utvikler seg negativt.

– Jeg har sett mange eksempler på saker der det er ledelsen som har bidratt til å løse konflikter, sier hun.

Frykten kan også være en naturlig konsekvens av universitetets natur:

– Universitetet er naturlig preget av en tøff konkurranse- og prestasjonskultur. Det konkurreres om karakterer, jobber og forskningsmidler. Det er klart at denne kulturen gjør at hver enkelt vil vurdere hvordan de ytrer seg, konstaterer Syvertsen.

Møter rektor til diskusjon

Rektor Ole Petter Ottersen er blant innlederne på det kommende møtet i Akademisk forum. Storm håper å få til en god dialog.

– Tidligere uttalelser fra rektor tyder på at han ikke ser på ytringsfrykt som et stort problem. Så det skal bli interessant å høre nærmere hva han tenker om saken. Vi håper at han vil være villig til å støtte en upartisk undersøkelse av fenomenet, og dessuten opprettelse av et forskerombud, sier professoren.
 

Les også:

* Dekan tar avstand fra debattinnlegg om SFF
* Det gjelder å være likt av sin leder
* Fritt fram for å ytre seg på UiO

Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 13. mars 2014 10:38 - Sist endret 13. mars 2014 11:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere