HIV-testing på Skolelaboratoriet

 

Elevene går i andre og tredje klasse på Oslo handelsgym. Oppgaven de har fått, er å utføre en HIV-test.

FULL KONSENTRASJON: Å måle opp små mengder ved hjelp av en mikropipette, krever litt trening. Cathrine Julsvoll og Hedda Sjøvaag fra Oslo handelsgymnasium får fort teken på det.

Foto: Ola Sæther

HIV er et virus som kan føre til AIDS, en sykdom hvor kroppens immunforsvar bryter sammen, slik at en vanlig forkjølelse kan være nok til at du stryker med.

– Men hvordan virker egentlig immunforsvaret? Førstelektor Tone Fredsvik Gregers ved Skolelaboratoriet for biologi stiller spørsmålet til en klasse fra Oslo handelsgymnasium.

TEORI OG PRAKSIS: Før HIV-testingen får elevene en faglig gjennomgang av Tone Fredsvik Gregers (til høyre) og Kristin Glørstad Tsigaridas (til venstre).

Kommandosentraler i lymfeknutene

Gregers og hennes kollega Kristin Glørstad Tsigaridas skiller mellom det ytre immunforsvaret som omfatter huden og enzymene i spytt, slimhinner og magesekk, og det det indre immunforsvaret, de hvite blodcellene. Det er de hvite blodcellene som angripes når en person smittes av HIV.

De hvite blodcellene består av T-celler, som igjen kan inndeles i hjelpeceller og dreperceller, og av B-celler som har som oppgave å produsere antistoffer. Antistoffer er proteiner som kan knytte seg til proteinene i en sykdomsframkallende mikroorganisme, et såkalt patogen, som en nøkkel til en lås, og hindrer at patogenet formerer seg.

Når kroppen angripes av en bakterie eller et virus, vil spesialiserte celler frakte patogenet til lymfeknutene. Samtidig vil hjelpecellene aktiveres og begynne å samle drepercellene og B-cellene i lymfeknutene. Disse vil begynne å dele seg, noe som er årsaken til at lymfeknutene hovner opp når du er syk. I lymfeknutene beordres drepercellene til å angripe, mens B-cellene aktiveres til å produsere antistoffer mot bakterien eller viruset.

Skolelaboratoriene i naturfag

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har skolelaboratorier i biologi, kjemi og fysikk. Skolelaboratoriene tilbyr blant annet etter- og videreutdanningskurs for lærere, skolebesøk og salg av undervisningsmateriell.

Skolelaboratoriet for biologi tilhører Institutt for biovitenskap.

Fiktive tester

Etter den faglige gjennomgangen skal elevene utføre en HIV-test.

De jobber sammen to og to, som testperson A og testperson B. Elevene får utdelt en plastremse med tolv plastbeholdere, eller brønner som det heter på fagspråket. Disse merkes med A, B, plusstegn og minustegn.

Neste skritt er å fylle brønnene med 50 mikroliter av en substans som inneholder HIV bundet til celler som kleber seg til plastveggene i brønnene. Det vil si, egentlig er det ikke HIV, for forsøket er fiktivt. Men prosedyrene og reaksjonene er som ved en reell HIV-test.

Denne substansen får fem minutter til å feste seg, før overflødig væske vaskes ut. Neste tinn er å fylle væsken som skal være elevenes blod, i beholderne merket med A og B. I beholderne merket med pluss, fylles en løsning med antistoffer mot HIV og i brønnene merket med minus, en løsning uten slike antistoffer. Deretter tilsettes antistoffer som gjenkjenner antistoffer mot HIV. Til slutt tilsettes en løsning som skaper en reaksjon hvor testene med antistoffer mot HIV, skifter farge og blir blå.

POSITIVT RESULTAT: At væsken i beholderne merket pluss, skifter farge, mens væsken i beholderne merket med minus forblir uendret, indikerer at testen til Jørgen Dahl er utført på riktig måte

Spennende

At forsøket er riktig utført, er ikke opplagt, ifølge Tone Fredsvik Gregers

I dette forsøket er det mye som er nytt for elevene. Selv om elevene møter forberedt, og læreren har informert skolelaboratoriet om hva elevene kan, er det faglige stoffet komplisert. Også teknisk er forsøket krevende.

Jørgen Dahl har gjennomført sitt forsøk med glans. Hans prøve er positiv, og kontrollprøvene bekrefter at testen er til å stole på.

HIV-testen er heldigvis ikke ekte, men for Dahl som ønsker å bli lege, er testen likevel relevant.

– Dette var spennende og gøy, synes han.

Læreren hans Olav Arne Løstegaard er også fornøyd.

– Det er artig for elevene å se noe annet enn laboratoriet på skolen, og behagelig for meg å komme til dekket bord. Jeg tar med elever hit minst en gang i året, og både jeg og elevene lærer mye av disse besøkene.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 30. okt. 2013 13:23 - Sist endret 4. nov. 2013 12:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere