Forskningsmeldingen skaper store forventninger

Forskningsmeldingen inneholder mye positivt og bærer bud om et nødvendig løft for norsk forskning. - Dette har vi ønsket oss i hele sektoren, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen .

MÅ STYRKE GODE FAGMILJØER:  – Langsiktighet er uhyre viktig, selv om ambisjonene fortsatt må realiseres gjennom de årlige budsjettene. For å bygge opp solide og stabile fagmiljøer er det viktig at forskningsmiljøer som allerede gjør det godt, styrkes, sier rektor Ole Petter Ottersen i en kommentar til Forskningsmeldingen.

Foto: Ola Sæther

Uniforum har gått gjennom pressemeldinger fra Universitetet i Oslo, Universitets- og høgskolerådet, Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon med reaksjoner på Forskningmeldingen.  Det viser at innholdet i Forskningsmeldingen får de til å spenne forventningene høyt.

– Langsiktighet er uhyre viktig, selv om ambisjonene fortsatt må realiseres gjennom de årlige budsjettene. For å bygge opp solide og stabile fagmiljøer er det viktig at forskningsmiljøer som allerede gjør det godt, styrkes, sier rektor Ole Petter Ottersen i en pressemelding.

Innstegsstillinger

­Han mener det også er gledelig at Kunnskapsdepartementet vil etablere en prøveordning med 300 innstegsstillinger for unge, særlig talentfulle forskere, innen medisin og realfag og at regjeringen gjeninnfører gaveforsterkningsordningen.

– UiO ser frem til en avklaring om Norges deltagelse i EUs neste forskningsprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020, sier Ottersen.

Internasjonalt samarbeid

UiO-rektoren peker på at over 99 prosent av forskningen skjer utenfor Norges grenser.

– Skal vi hente forskningen hjem,  må vi delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom forsknings- og utdanningssamarbeidet i EU er avgjørende for å styrke kvaliteten på norsk forskning og utdanning og for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere på globalt nivå i årene som kommer. EU-kontingenten gir Norge tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU. Kunnskapsnasjonen Norge har ikke råd til å stå utenfor.

– Forskningsinstitusjonene har nå bare tiden og veien til å forberede seg til Horizon2020, og da trenger vi forutsigbarhet om norsk deltagelse, mener Ottersen.

- Bra med gjennomgang av Kvalitetsreformen

Forskerforbundet er positiv til at regjeringen foreslår å innføre en langtidsplan med flerårige budsjetter for forskningssektoren.
– En langtidsplan for forskning er et nytt og viktig grep, som viser at regjeringen har lyttet til innspillene fra sektoren, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en pressemelding.

Etter hans oppfatning vil langtidsplanen kunne bidra til økt forutsigbarhet for institusjonene og bedre arbeidsvilkår for de ansatte.

– Det er også positivt at det varsles en gjennomgang av Kvalitetsreformen. Vi håper den vil føre til at institusjonene bedre kan ivareta den forskningsbaserte undervisningen, sier Petter Aaslestad.

– Forskningsmeldingen er tydelig og god på sammenhengen mellom forskning og undervisning. Tid til forskning er imidlertid grunnleggende for å heve utdanningskvaliteten. Vi er derfor kritisk til at meldingen ikke har forslag til hvordan problemene med manglende tid til FoU (forskning og utvikling) skal løses, poengterer Aaslestad.

– Glade for samspillet mellom forskning og utdanning

Også styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Jan I. Haaland er positiv til innholdet i Forskningsmeldingen:

– Vi er glade for at denne meldingen legger vekt på samspillet mellom forskning og utdanning, og ikke minst på behovet for langsiktighet ved å innføre tiårige langtidsplaner for forskning. Meldingen spenner forventningene høyt, men resultatene vil vi først se når dette konkretiseres, sier Jan I. Haaland.

– Vi gjenkjenner mange av de innspill som UHR hadde sammen med 10 andre aktører i Kunnskapserklæringen, legger han til.

– Flott med offentlig tilgjengelig forskning

Også studentene er svært fornøyd med innholdet i regjeringens forskningsmelding. De legger imidlertid vekt på andre ting enn de andre fagorganisasjonene.

– Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med at regjeringen nå vektlegger sammenhengen mellom utdanning og forskning, samt at de ønsker at offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig. NSO håper dette nå følges opp i praksis, er ønsket NSO-leder Øyvind Berdal kommer med i en pressemelding.

Han peker på at organisasjonen han leder i forkant av meldingen har spilt inn et ønske om en nasjonal innkjøpsordning for tidsskrift og en egen pott øremerket publisering i Open Access-tidsskrift som forskere kan søke på gjennom Norges forskningsråd (NFR).

– Institusjonenes økonomi og Norges forskningsråds programmer er allerede hardt presset, så hvis regjeringen mener alvor når de  nå sier at de vil ha at all forskning finansiert av staten skal være offentlig tilgjengelig, er de nødt til å følge dette opp med friske midler, sier Øyvind Berdal.

Danmark og Storbritannia, samt EU har satt seg klare mål for publisering i Open Access. Nå sier stortingsmeldingen at all forskning som er helt eller delvis finansiert av staten skal kreves offentlig tilgjengelig.

– Dette er utrolig bra. At 100 prosent av forskningen skal være åpen og tilgjengelig vitner om fremtidsambisjoner for et kunnskapssamfunn hvor alle får delta i kunnskapen, ikke bare de som har tilgang gjennom universitet eller høyskole. sier Berdal.

Emneord: Forskningspolitikk Av Martin Toft
Publisert 9. mars 2013 17:29 - Sist endret 9. mars 2013 17:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere