Ved utvendig oppussing er det vanlig å dekke til bygninger med presenning. Slike byggeplasser er sjeldent et vakkert syn, men slik trenger det ikke å være ifølge assisterende prosjektleder i Statsbygg Lukasz Durlej.
Inspirert av gamlebyen i Riga
Presenningen på Universitetet i Oslos bygninger på Karl Johan har et mønster som gjenskaper fasadene den skjuler. Durlej forteller at ideen ble lansert i 2009 av en kollega som hadde sett slike byggepresenninger i utlandet. At flere av prosjektets deltakere under et seminar samme år fikk oppleve hele gamlebyen i Riga med dekorerte presenninger, kan ha bidratt til at han fikk gjennomslag for ideen.
Firmaet Aktiv Reklame i Oslo fikk i oppdrag å lage presenningen.
– Dette har det vært fryktelig moro å være med på, erklærer daglig leder Ludvig Anfinsen. Han forteller at presenningene som han omtaler som fasadeseil, er laget av pvc-duk som er perforert for å gjøre den robust mot vær og vind.
Restaureringen av UiOs bygninger på Karl Johan
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Start/ferdigstillelse: 2008/2014
Første fase: Innvendig ombygging og restaurering av Domus Media og Domus Bibliotheca. Refundamentering av Domus Biblioteca, Professorboligen og Gymnastikkbygningen.
Andre fase: Oppussing av tak og fasader. Restaurering og ombygging av Professorboligen og Gymnastikkbygningen.
Total kostnadsramme: 897,8 millioner kroner.
Størst i Norge
Seilet som dekker midtbygningen, er 1500 kvadratmeter stort, mens dukene på Domus Academica og Domus Bibliotheca er halvparten så store. Så vidt han vet, er det aldri blitt laget så store fasadeseil i Norge før.
Motivet er påtrykt med digital fargeprinter på lengder som er tre ganger fjorten meter. Alle lengdene er kantsydd med en liten symaskin, slik at de ikke skal rakne. Ved montering ble lengdene hektet sammen med kraftige gummistrikker.
– Den største utfordringen var å designe fasadene, forteller Anfinsen og viser til at alle søylene, dørene og vinduene er tatt med. Det er også utsmykninger som de rundt tre hundre løvehodene som pryder fasadene.
– Du må være nøyaktig og flink til å regne, presiserer han, og røper at han ikke er helt fornøyd med et av seilene.
– Vi startet med Domus Bibliotheca og syntes fargene ble litt matte og kjedelige. Da vi laget duken til midtbygningen, dro vi til med mer farger, og resultatet ble innmari fint.
Universitetet i Sentrum
Hovedbygningene til universitetet i sentrum. Domus Bibliotheca, Domus Media og Domus Academica, eller Urbygningen som den også kalles, ble reist etter tegninger av arkitekt Christian H. Grosch med bistand fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel.
Bygningene ble tatt i bruk i 1852. I tillegg ble det i 1856 oppført to mindre bygninger på tomta, Professorboligen og Gymnastikkbygningen. Aulaen i et tilbygg på baksiden av Domus Media, ble reist til hundreårsjubileet i 1911.
Fordums fargeprakt
Lukasz Durlej forteller at fargene er valgt i samarbeid med Statsbyggs egen kulturminnerådgiver Jens Treider. Dørene og vinduskarmene på duken er grønne som på fasadene. Mens Domus Bibliotheca og Domus Academica har fått hvite søyler, har Domus Media fått røde søyler med grønne kapiteler. Det skyldes at midtbygningen har røde granittsøyler med kapiteler av sink. Også rekken av sinkfigurer over inngangspartiet til Domus media har fått grønn farge.
På ett punkt skiller imidlertid fasadene på presenningene seg vesentlig fra bygningene vi kjenner. Veggene som ble dekket til, var gule, ikke hvite som veggene på presenningen.
– Gulfargen var feil, forklarer Lukasz Durlej.
Når presenningen fjernes fra Domus Bibliotheca i begynnelsen av desember, vil veggene ha fått tilbake den opprinnelige fargen fra midt på 1800-tallet. Domus Media skal være ferdig og avdukes til sommeren, mens presenningen skal tas av Domus Academica i slutten av 2013.
Logg inn for å kommentere